Det er forskjellige måter fra forbund til forbund hvordan dette fungere. Mest brukt er ungdomskontakt eller ungdomstillitsvalgt som har ansvar for å følge opp unge medlemmer, lærlinger, studenter og elever. Enkelte foreninger har lærlingkontakt eller studentkontakt.

Hva er forskjell på ungdomskontak og ungdomstillitsvalgt?

Ungdomskontakt
Når du blir valgt som ungdomskontakt i fagoreningen er du valgt til å være kotaktleddet med de unge i foreningen. Ungdomskontakter følger opp årsmøtene ved å lage tiltak fagforeningen skal gjennomføre rettet mot målgruppen lærling, student og unge medlemmer. 

Ungdomstillitsvalgt
I hovedavtalen med LO - NHO er det definert enkelte organisasjonstillitsvalgte som skal ha en funskjon i foreningen. Det følger også med rettigheter for disse tillitsvalgte, for eksempel hvor mye tid som kan brukes til å gjennomføre oppgavene som følger vervet som ungdomstillitsvalgt i arbeidstiden. 

Uansett type verv, har du mulighet til å samarbeide med andre foreninger og bidra i LOs ungdomsarbeid.

Hvordan komme i gang?
Som ungdomskontakt/tillitsvalgt har du ansvar ovenfor de som velger deg, og oppgavene er definert av forbundets vedtekter.

Forbundets vedtekter fastsetter styrets sammensetning og herunder ungdomkontakt/stillitsvalgtes status. Det er årsmøtes plikt å følge opp dette ved valg av styre.

Mange ungdomskontakter/tillitsvalgte tror at de alene har ansvaret for ungdomsarbeidet i fagforeningen, men sånn er det ikke.

De som sitter i styret har ansvaret for hvert sitt område, samtidig som det er styret i sin helhet som bestemmer. (Kassereren styrer med pengene, studielederen med studievirksomheten og ungdomstillitsvalgte med ungdomsarbeidet osv.). Det vil si at det er fagforeningens ansvar å prioritere ungdomsarbeidet, og ungdomkontakt/stillitsvalgte skal legge ting til rette for dette.

Ungdomskontakt/tillitsvalgte skal først og fremst være bindeleddet mellom fagforeningens styre og de unge medlemmene. I tillegg ta opp faglige og politiske saker som er viktig for elever, lærlinger, studenter og unge voksne.

Selv om det er fagforeningens oppgave å prioritere ungdomsarbeidet, må 
ungdomskontakt/tillitsvalgte være en pådriver for å få satt ungdomsarbeidet på
dagsorden.

Første prioritering etter å ha blitt valgt på årsmøtet er å bli kjent med hva som ble vedtatt på årsmøtet for dine målgrupper. Dvs om det er noen mål eller tiltak som må følges opp.

Av konkrete aktiviteter som bør settes i gang med:
- Ta gjerne kontakt med ditt forbunds ungdomstillitsvalgt for å få nyttige tips på å sette i gang.
- Finn noen enkeltsaker eller aktiviteter årsmøte har vedtatt dere skal jobbe med, begynn i det små.
- Inviter unge medlemmene til et møte om den aktiviteten som er viktigst.
- Inviter de som er aktive i fagforeningen til å bli med i en ungdomsgruppe/utvalg.
- Lag en handlingsplan for dine målgrupper.
- Lag et budsjett ut fra handlingsplanens aktiviteter.
- Søk styret om gjennomføring av aktiviteten.

Hos de fleste av LOs forbund koster det 250,- pr. semester å være studentmedlem. Innholdet i medlemskapet er:
- Informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet.
- Faglig hjelp hvis det skulle oppstå problemer mellom deg og arbeidsplassen din.
- Jobbsøkerkurs og andre kurs som LO og forbundene arrangerer.
- Medlemsblad/Fagblad.
- Innboforsikring.
- LOfavør-fordeler (www.lofavor.no).
- Retten til å tegne rimelige forsikringer

LO jobber for at dine rettigheter blir ivaretatt og LO jobber tett opp mot arbeidsgiversiden for å skaffe læreplasser til alle som ønsker det. Vi jobber også for at alle skal tilbys hele, faste stillinger etter endt utdanning. Yrkesfaglig opplæring må gi studiekompetanse ved fagrelaterte programmer. Dessuten krever vi gratis studiemateriell og rabattordninger for alle lærlinger.

10 tips til å få en god arbeidsdag:
- Vær aktiv i opplæringen, og pass på at du får den opplæringen du skal ha i henhold til læreplanen.
- Vær en aktiv lærling i opplæringssituasjonen.
- Benytt deg av bedriftens faglige støtteapparat i opplæringsspørsmål.
- Møt opp presis.
- Husk at unødig fravær går ut over både bedriften og kollegaene dine.
- Vis respekt for kollegaer og vær høflig.
- Vær ikke redd for å spørre andre om rutiner i bedriften.
- Hold orden på arbeidsplassen din.
- Ta kontakt med den tillitsvalgte hvis det oppstår vanskelige situasjoner arbeidsforholdet.
- Organiser deg - bli medlem i en fagforening, fellesskap gir trygghet! 

Hva er en lærling?
Lærling er etter loven den som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve. Som lærling har du rettigheter og plikter etter både opplæringsloven og ar­beidsmiljøloven. Er du fagorganisert og/eller har lærekontrakt i bedrift med tariff-avtale, har du flere rettigheter som lærling. Hvis du vil bli lærling er den vanligste framgangsmå­ten å gå VG1, VG2.

Hva er en lærekandidat?
Lærekandidat er etter loven den som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en  mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Hva er en praksiskandidat?
Praksiskandidat er en som kan oppnå fag-/svennebrev ved å opparbeide seg allsidig  praksis i tråd med fagets læreplan. Det kreves 25 prosent lengre opparbeidet praksistid enn den fastsatte læretida i faget. Praksiskandidaten må deretter bestå en teoretisk og en praktisk prøve i faget. 

Hvordan får jeg læreplass?
Skolen gir deg veiledning i hvordan du skaffer deg en lærlingplass. Søk ved å gå inn på www.vigo.no innen 1. mars. Du kan også på eget initiativ skaffe deg lærlingplass. Send søknaden direkte til bedriften du ønsker å jobbe i, eller til opplæringskontoret. Det beste er å møte opp personlig. Vis deg fra din beste side og vær foreberedt til et intervju.

Dersom du ikke får lærlingplass, har du rett til å få den opplæringen du trenger for å
kunne avlegge fag-/svenneprøve gjennom å gå et tredje år på skolen –VG3. (AOS-
alternativ opp-læring i skole). 

Lærekontrakt og læreplan
Det skal inngås skriftlig lærekontrakt mellom lærling, bedrift og fylkeskommune/ opplæringskontor når læreforholdet starter. Her skal det komme fram hvem som har ansvar for opplæringen. Kontrakten godkjennes av fylkeskommunen. Innhold og form på opplæringskontrakt er fastsatt i departementet.

Arbeidsavtale
Alle lærlinger skal skrive arbeidsavtale med lærebedriften. Innholdet i arbeidsavtalen er regulert i Aml § 14-6.

Opplæring
Lærebedriften og evt. opplæringskontoret har plikt til å gi deg den opplæringen du skal ha i henhold til læreplan for faget. Du må yte din del og vise initiativ og innsats, være motivert og interessert og være litt frempå. Du som lærling må også selv være aktiv og ta ansvar for egen læring.

Faglig leder
Faglig leder er den personen i lærebedriften som har det faglige ansvaret for deg og din opplæring. Navnet til ham/henne står også oppført i din kontrakt. Bruk vedkommende aktivt dersom det er noe du lurer på.

Instruktører/veiledere
Instruktør/veiledere er personer i lærebedriften som du vil ha daglig kontakt og samar­beid med i læretiden. Ofte vil du ha flere instruktører/veiledere i løpet av læretiden. Faglig leder og instruktør/veileder kan være samme person, men behøver ikke å være det. Dette varierer fra bedrift til bedrift og organiseres på ulike måter. Gjør deg kjent med hvordan det fungerer der du er lærling.

Veiledning og oppfølging
Veiledning og oppfølging i læretiden er viktig. Dette kan skje på ulike måter, alt etter behov og anledning. Prinsippet er at du alltid skal ha anledning til å kunne ta kontakt med en instruktør eller fagperson der du jobber. Her er det viktig at du er aktiv og interessert, og viser at du ønsker oppfølging. Ta dette opp med faglig leder/instruktør, og finn frem til ordninger som dere synes dekker behovet.

Opplæringskontor
Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan der flere godkjente lærebedrifter samarbei­der om opplæringen av sine lærlinger, eller lærekandidater. Opplæringskontoret inngår lærekontrakt med lærlingen/lærekandidaten.

Lærebedriften ansetter lærlingen/lærekandi-daten og har lønns- og
arbeidsgiveransvar. Opplæringskontoret skal sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med læreplanen. Opplæringskontoret kan, dersom det er nødvendig for å oppfylle læreplanen, også plassere lærlingen i flere lærebedrifter, samt holde egne kurs. Opplæringskontoret har ansvar for at lærlingen blir meldt opp til fagprøven.

Faglig leder
Faglig leder er den personen i lærebedriften som har det faglige ansvaret for deg og din opplæring. Navnet til ham/henne står også oppført i din kontrakt. Bruk vedkommende aktivt dersom det er noe du lurer på.

Instruktører/veiledere
Instruktør/veiledere er personer i lærebedriften som du vil ha daglig kontakt og samar­beid med i læretiden. Ofte vil du ha flere instruktører/veiledere i løpet av læretiden.

Faglig leder og instruktør/veileder kan være samme person, men behøver ikke å være det. Dette varierer fra bedrift til bedrift og organiseres på ulike måter. Gjør deg kjent med hvordan det fungerer der du er lærling.

Veiledning og oppfølging
Veiledning og oppfølging i læretiden er viktig. Dette kan skje på ulike måter, alt etter behov og anledning. Prinsippet er at du alltid skal ha anledning til å kunne ta kontakt med en instruktør eller fagperson der du jobber. Her er det viktig at du er aktiv og interessert, og viser at du ønsker oppfølging. Ta dette opp med faglig leder/instruktør, og finn frem til ordninger som dere synes dekker behovet.

Opplæringskontor
Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan der flere godkjente lærebedrifter samarbei­der om opplæringen av sine lærlinger, eller lærekandidater. Opplæringskontoret inngår lærekontrakt med lærlingen/lærekandidaten.

Lærebedriften ansetter lærlingen/lærekandi-daten og har lønns- og arbeidsgiveransvar. pplæringskontoret skal sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med læreplanen.  Opplæringskontoret kan, dersom det er nødvendig for å oppfylle læreplanen, også plassere lærlingen i flere lærebedrifter, samt holde egne kurs. Opplæringskontoret har ansvar for at lærlingen blir meldt opp til fagprøven.

Lærlingens rettigheter og plikter
- Delta aktivt i egen opplæring. Vurdere egen innsats og faglig utvikling.
- Dokumentere/logg.                   
- Rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten.
- Underveisvurdering/halvårsvurdering/sluttvurdering.
- Lærlinger har også signert arbeidskontrakt og har dermed rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljøloven.
- Arbeidsavtalen kan ikke heves uten at lærekontrakten blir hevet.
- Husk å lage ny kontrakt når læretiden er over!                        
- Rett til pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT).
- Du må møte opp til rett tid.
- Du skal gjøre den jobben du blir satt til.
- Du skal bruke påbudt verneutstyr og følge verneinstruks.                      
- Om du blir syk, må du så tidlig som mulig (samme morgen) melde i fra til arbeidsgiver. LO anbefaler ikke bruk av SMS til dette.
- Ring og si i fra hvis du blir forsinket til jobben.

Endring og heving av lærekontrakt
Alle endringer skal godkjennes av fylkeskommunen. Lærekontrakter kan kun oppheves dersom:
- Brudd på pliktene i arbeidsforholdet.
- Lærlingen eller lærebedriften viser seg å være ute av stand til å fortsette læreforholdet.
- Lærlingen gir skriftlig tilbakemelding om at han/hun ikke vil fortsette.

Er ikke opplæringen tilfredsstillende, skal fylkeskommunen/opplæringskontoret skaffe lærlingen ny læreplass.

Hvilke lover og avtaler er de viktigste for en lærling?

Opplæringsloven
Opplæringsloven regulerer blant annet videregående opplæring i skole og bedrift. Dette er loven som sier hvilke rettigheter og plikter bedriften har overfor deg som lærling, og hvilke rettigheter og plikter du som lærling har overfor bedriften.

Før Reform-94 forlot mange elever den videregående skolen uten formell kompetanse, og det var ingen oppfølging av elever og lærlinger som falt utenfor. Gjennom Reform-94 ble det blant annet lovfestet rett til yrkes- eller studiekompetanse, og fylkeskommunen ble pålagt å ha en oppfølgingstjeneste for de som får problemer underveis. Reformen sørget for at antall lærlinger ble doblet, og at arbeidslivets behov for faglært arbeidskraft blir ivaretatt på en bedre måte enn før.

Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidslivet. Den gjelder i de aller fleste virksomheter og bedrifter som har folk ansatt. Den sikrer deg som lærling et godt arbeidsmiljø, trygge tilsettingsforhold og en meningsfull arbeidssituasjon.

Tariffavtalen
En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver, eller et fagforbund/LO og en arbeidsgiverforening. Den sier alt om lønn, overtidsbetaling, helge-/ kveldstillegg, ferie, arbeidsklær og andre rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. 

Lønn
I Norge finnes det ingen minstelønn. Dette gjelder også for lærlinger. En normal toårig læreperiode består av 50 prosent opplæring og 50 prosent verdiskaping, og du skal ha lønn for verdiskapingsdelen av lærlingløpet.

I læretida er det normalt å få lærlinglønn, det vil si lønn tilsvarende en viss prosent av lønna til en nyutdannet fagarbeider. Er du lærling, og er organisert, og virksomheten du er lærling i har tariffavtale, har du rett til tarifflønn. Du bør ta kontakt med fagforeningen hvis du har spørsmål om lønna di.

Fag-/svenneprøven
En fagprøve er en avsluttende prøve i industri- og servicepregede fag. I håndverksfagene heter denne prøven svenneprøve. En fag-/svenneprøve kan vare fra en dag til flere uker. Prøven deles opp i en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en evalueringsdel. Karakterskalaen er tredelt, med karakterene bestått meget godt, bestått og ikke bestått.

Stipend og lån
En lærling med godkjent lærekontrakt kan søke stipend og lån fra Statens Lånekasse for Utdanning. Satsene er i utgangspunktet de samme som for elever i annen videregående opplæring, men fordi du har lærlinglønn får du normalt utbetalt mindre enn en skoleelev.

For hver krone du mottar i lærlinglønn, får du 60 øre mindre fra Lånekassen. Lærlinger får støtte for 11 måneder per læreår. Dersom du må bo borte for å  jennomføre læretida, får du bostipend. Søknadsskjema for dette får du ved å kontakte skolen din, eller ved å gå inn på www.lanekassen.no. Her kan du også se hvor mye du til enhver tid kan få i stipend og lån.

Muligheter etter fagprøven
Den dagen du får fag- eller svennebrevet er en stolt dag! Da har du et bevis på at du mestrer et yrke, og kan søke på jobber der du kan bruke fag-/svennebrevet ditt.

Mulighetene for videreutdanning
Etter fag-/svennebrev øker for hvert år. En del velger å ta fagskoleutdanning etter at de har tatt fagprøven. Med fag-/svennebrev kan du også søke opptak på høyere  utdanning, på universiteter eller høgskoler. Det er blant annet åpnet for at du kan søke  opptak til høyere utdanning med utgangspunkt i din såkalte samlede realkompetanse.