Før stortingsvalget 2021 inviterte LO til en medlemsdebatt om hvordan vi kan redusere forskjellene mellom folk i Norge. Nesten 147.000 deltok. Med bakgrunn i svarene stilte LO 54 spørsmål til partiene.
Svarene ble oppsummert i dette heftet.
Det politiske regnskapet viser at de fleste saker er kvittert ut av dagens regjering. Nedenfor følgere de 17 kravene LO hadde og hvordan det har gått med disse.
Vær obs på at flere av sakene er under arbeid, og kan endre seg i løpet av den resterende regjeringsperioden.
GJENNOMFØRT
Arbeidsmiljøloven er styrket. Hovedregelen er nå at alle skal ansettes i fast stilling, med noen få strenge unntak.
Frem til 1. juli 2022 var det en regel som ga bedrifter generell adgang til å ansette midlertidig i ett år. Denne regelen er nå opphevet. Nå er det kun anledning til å ansette arbeidstakere midlertidig blant annet:
- dersom noen av de ansatte er midlertidig fraværende (vikariat), eller
- ved praksisarbeid
- dersom bedriften har behov for ekstra ansatte til et arbeid som er av «midlertidig karakter»
Fra 1. januar 2024 har arbeidstakere også rett på fast stilling hvis de har jobbet i midlertidig stilling i mer enn tre år i samme virksomhet (skjerpet fra fire år, som tidligere gjaldt for sesongarbeid mv. Arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd bokstav a). Dermed har alle midlertidig ansatte krav på fast ansettelse dersom arbeidsforholdet varer lenger enn tre år.
IKKE GJENNOMFØRT
AFP er den viktigste pensjonsordningen til det store flertallet av LOs medlemmer.
AFP må reformeres slik at flere får AFP gjennom opptjening i hele yrkeslivet. I dag går dessverre for mange ansatte i privat sektor glipp av AFP-ordningen på tampen av yrkeslivet. Blir du syk eller mister jobben eller av andre grunner ikke har jobb i en bedrift med tariffavtale i privat sektor, kan mulighetene for å gå av med AFP forsvinne. LO vil tette disse hullene.
Kravet om AFP er ikke gjennomført fordi LO ikke har klart å bli enig om et felles krav til ny ordning. Arbeidet med AFP innad i LO fortsetter framover mot kongressen, men vi kan ikke klage på dagens regjering for at AFP ikke er endret.
GJENNOMFØRT
Regjeringen satte ned et offentlig utvalg som skal se på kommersiell drift av velferdstjenester. Avkommersialiserings-utvalget leverte 29. august 2024 sin NOU om utfasing av kommersielle aktører i skattefinansierte velferdstjenester.
Utvalget mener markedstenkning og konkurranse ikke er egnet i offentlig velferdstjenesteforvaltning, og særlig da for tjenester til de mest utsatte og sårbare brukerne.
Utvalget kommer med syv hovedbudskap om fellesskapets velferdstjenester:
- Utfasing av kommersielle er mulig – hvis politikerne vil
- Tjenesteleverandør har betydning
- En realistisk og forpliktende strategi for ideelle
- Behov for nyansert kvalitetsforståelse
- Brukervalg ikke alltid et gode
- Økt reguleringsbehov utfordrer profesjonell fleksibilitet
- Fare for en mer todelt velferd
En sterk velferdsstat der sykehus, sykehjem, barnehager, skoler og andre velferdstjenester er finansiert og driftet i offentlig regi gir en effektiv ressursbruk og et godt tilbud til befolkningen, uansett hvor i landet man bor.
DELVIS GJENNOMFØRT/PÅBEGYNT
Innført Norgesmodellen som skal hindre sosial dumping (bygger på kommunale- og fylkesmodeller). Handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, 35 tiltak for å hindre arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet styrket.
Kravet om Norgesmodellen er fortsatt under utarbeidelse av regjeringen, og er derfor beskrevet som delvis gjennomført/påbegynt.
GJENNOMFØRT
Lovverket er ikke endret.
Etter kommunevalget 2023 tar flere nye høyrestyrte kommuner til orde for å liberalisere praksisen rundt søndagsåpne butikker. Dette gjelder blant annet Oslo.
LO vil fortsette å kjempe for å ta vare på søndagen som en fridag for flest mulig.
DELVIS GJENNOMFØRT
Regjeringen har gjennomført et yrkesfagløft, som inkluderer flere læreplasser. Det er også lokale læreplassgarantier i enkelte fag.
Sikker læreplass øker mulighetene for å ta fagbrev med godt resultat - som igjen gir gode fremtidsutsikter for arbeidslivet.
Dette er tiltak gjennomført av regjeringen:
- AP/SP-regjeringen har styrket arbeidet for flere læreplasser og for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass gjennom budsjettene:
- I 2022: 370 millioner
- I 2023: 330 millioner
- I 2024: 485 millioner
- Etablert et systematisk og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og nasjonale myndigheter gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser 2022-2026.
Regjeringens satsing skal styrke fylkeskommunenes arbeid med kvalifisering og formidling av elevene til læreplasser, og også fylkeskommunenes eget arbeid med lokale læreplassgarantier.
Det varierer hvilke fylker som har innført læreplassgaranti og hvilke fag/bransjer dette gjelder.
Lanserte Senter for yrkesfag 26. september 2024.
GJENNOMFØRT
Strengere innleieregler som skal hindre midlertidighet. Begrenset innleie og vikarbruken. Gjeninnført kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie.
Regjeringen har vedtatt lovendringer for å begrense bruken av innleie, og styrke rettighetene til innleide. Disse ble innført i 2023.
De nye reglene er bra for arbeidsmiljøet, sikkerheten, produktiviteten og ikke minst for rekrutteringen.
De nye reglene vil få slutt på arbeidsgivere som bruker innleie som en permanent bemanningsstrategi på bekostning av direkte og faste ansettelser.
GJENNOMFØRT
Det er ingen endinger i sykelønnsordningen.
GJENNOMFØRT
Regjerignen har styrket retten til heltid. Vedtatt en heltidslov som innebærer en heltidsnorm i arbeidslivet. Dette blir nå normen i arbeidslivet og deltidsansatte får styrket fortrinnsretten til hel stilling.
Heltidskultur er viktig både for at arbeidsfolk skal ha en lønn å leve av og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Deltidsarbeid innebærer mindre arbeidskraft og dårligere inntektsgrunnlag.
Innebærer endringer i arbeidsmiljøloven §14-3 og innføring av en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven, § 14-1 b.
GJENNOMFØRT
ABE-kuttene er stoppet.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført som en fast del av budsjettarbeidet fra 2015. Den ble skrotet fra og med statsbudsjettet for 2023.
DELVIS GJENNOMFØRT
Kommunene har vært prioritert økonomisk årlig siden 2021, og budsjettet for 2024 gir en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 milliarder kroner. Utover merkostnader til demografi og pensjon anslås dette å gi et handlingsrom på 0,5 milliarder kroner.
Dette setter kommunene i stand til å opprettholde gode tjenester til innbyggerne også i en tid med høy pris- og kostnadsvekst.
Samtidig meldes det om krevende økonomiske forhold i mange kommuner, med kutt i velferdstjenester. Dette gjør at kravet om at kommuneøkonomien styrkes ved at kommunens frie inntekter økes ikke kan sies å være gjennomført.
1. november 2024 ble det bevilget fem milliarder ekstra til kommunene. Kommunane får fem milliardar kroner mer i 2024 og i 2025. Det gir en varig økning i inntektene til kommunene og fylkeskommunene
DELVIS GJENNOMFØRT
Billigere tannhelse.
Regjeringen prioriterer den offentlige fylkeskommunale tannhelsetjenesten for å sikre at de som har rett til gratis offentlig tannhelse, får et riktig og godt tilbud.
I budsjettet for 2024 økte tilskuddet til den offentlige tannhelsetjenesten med 300 millioner kroner.
Endringer fra 1. juli 2024:
- Unge voksne i alderen 21-24 år betaler nå bare 75 prosent kostnadene,
- personer med rusmiddellidelser og innsatte i fengsel får lovfestede rettigheter i tannhelsetjenesteloven.
Etter behandlingen i RNB får også 25-26-åringene det samme rabatterte tannhelsetilbudet fra 1. juli, men det er ikke lovfestet ennå. Dette ligger nå i forhandlingene om statsbudsjettet 2025.
IKKE GJENNOMFØRT
Regjeringen har i perioden blant annet innført regionale kulturfond, økt antallet kunstnerstipend og fått gjennom bokloven og en kulturlov.
Regjeringen hadde i sin tiltredelseserklæring satt opp et mål om å «gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent». Målet er foreløpig ikke nådd.
GJENNOMFØRT
EØS-avtalen ligger fast.
Regjeringen oppnevnte i 2022 et utvalg som skal vurdere erfaringene fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU de siste ti årene. Rapporten ble overlevert i april 2024.
Noen andre viktige saker for fagbevegelsen som regjeringen har levert på:
- Innføring av pensjon fra første krone. Viktig sak for unge og kvinner som jobber mer deltid enn andre.
- Økt pensjon til pensjonistene.
- Fjernet karensåret for arbeidsavklaringspenger, ett av Høyres usosiale kutt.
- Klargjort regelverket om arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiverbegrepet
- Forsterket vernet mot vold og seksuell trakassering i arbeidslivet
- Klargjort regelverket om arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiverbegrepet