Selvstendige oppdragstagere trenger også trygghet

De fleste selvstendige oppdragstagere har helt vanlige jobber og liv og har behov for den samme tryggheten som andre i arbeidslivet. 1. januar 2024 ble arbeidsmiljøloven endret: Arbeidstagerbegrepet ble presisert slik at det ble tydeligere hvem som skal være arbeidstagere og hvem som reelt sett er selvstendige oppdragstagere.

Lovendringen vil sørge for at flere omfattes av det økonomiske sikkerhetsnettet til arbeidstagere. Det er bra, og neste steg bør være å se på rettighetene for de som reelt sett er selvstendige oppdragstagere.

For selvstendige er så mangt: De er frisører, regnskapsførere, kulturarbeidere, sjåfører og mye mer. Den største forskjellen mellom dem og andre arbeidstagere er at de har et mye dårligere sikkerhetsnett når de blir syke eller går av med pensjon.

Den nye lovendringen som kom for å tydeliggjøre hvem som er arbeidstagere og hvem som er selvstendige, var nødvendig fordi stadig flere endte opp som selvstendige oppdragstagere innenfor blant annet kulturlivet, sjåfør- og budbransjen og helsesektoren. De endte opp med dårligere rettigheter enn de ellers ville hatt.

Som arbeidstager har man rett på dagpenger ved arbeidsledighet, sykelønn ved sykdom og det er obligatorisk pensjonssparing.

Som selvstendig i arbeidslivet er det frivillig om man vil spare til pensjon eller tegne forsikring mot sykdom og arbeidsledighet. Mange velger dette bort, på grunn av lav lønn og fordi det ikke finnes gode nok ordninger.

Folketrygden er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Der deltar alle ansatte i kollektive forsikringsordninger, som sykepenger, og det er obligatorisk for alle arbeidstagere å spare til pensjon. Da sikres folk inntekt når de er syke, arbeidsledige og når de blir pensjonister. Selvstendige har like stort behov for dette som arbeidstagere. Likevel er de overlatt til frivillige dårligere ordninger.

Forskjellsbehandlingen mellom arbeidstagere og selvstendige bygger på en idé om at de selvstendige frivillig har valgt å være selvstendig. Men ofte er det virksomheten eller arbeidsgiver som bestemmer om arbeidet skal utføres av en arbeidstager eller en selvstendig. Den som utfører arbeidet, er som oftest den svake part og må tilpasse seg det virksomheten bestemmer.

Selvstendige oppdragstagere bærer hele byrden og risikoen av det manglende økonomiske sikkerhetsnettet, men får lite av den økonomiske fordelen. Store deler av besparelsen kommer oppdragsgiver til gode, blant annet gjennom manglende innbetaling av arbeidsgiveravgift. Noe som i seg selv er et sterkt incentiv for oppdragsgiver til ikke å ansette, men heller benytte selvstendige, når arbeid skal utføres.

Det er på høy tid å utrede hvordan det økonomiske sikkerhetsnettet for selvstendige kan styrkes, blant annet hvordan fordeler og ulemper ved ulike ordninger er fordelt på oppdragsgiver og den selvstendige.