Intervju Anne Birgitte

– Jeg fikk en rolle i en av verdens mest kjente operaer, foran 7000 mennesker i hver oppsetning, på arenaer rundt om i Tyskland. Hvem får egentlig en slik mulighet med minimal erfaring, spør Anne Birgitte retorisk og med et stort smil. – Alt jeg gjorde var å sende en mail-søknad i Stageapp, som er et slags nyhetsbrev, før jeg visste ordet av det fløy jeg ned på audition og kort tid etter fikk jeg rollen i en omreisende opera som satte opp stykket Aida.

Haugalendingen har alltid vært interessert i kunst og kultur. Fra ung alder sang hun både i kor og gospel hjemme på Karmøy. Derfor var det også naturlig å velge en kreativ retning så fort anledningen kom. Det første steget ble å velge musikklinja på videregående. Skolen og fagene ble en glede i hverdagen, men når valget kom for videre studier var likevel fremtidig trygghet viktig. Hun søkte seg derfor til bachelorstudier i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI i Bergen, men fant fort ut at magefølelsen ville fortsette med sang og dans. Veien gikk derfor til en folkehøgskole med musikallinje, mer konkret: Nordhordland Folkehøgskule, nord for Bergen.

– Jeg følte at jeg landet og virkelig fikk levd ut lidenskapen min. Jeg fikk et helt år med sang, musikk og dans, ikke minst mange likesinnede som elsket det samme som meg selv. Det var også her, via gode venner med samme interesser, at jeg fikk vite om muligheten til å faktisk studere musikal, sier Anne Birgitte. 

Det var nemlig helt ukjent for Anne Birgitte at musikal var et studie. Anne Birgitte søkte, fikk audition og kom inn på det som da het Musikkteaterhøyskolen, som nå tilsvarer bachelor i musikkteater, ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Hun pakket derfor flyttelasset og hovedstaden ble neste destinasjon. 

– Jeg er nok ganske uredd som person, og flink til å følge magefølelsen min. Jeg visste at det var dette jeg ville gjøre, men det var skummelt. Det gikk kort tid før jeg igjen visste at jeg var på rett plass. Jeg elsket det. Vi hadde mye sang, bevegelse, skuespill og dans på skolen, i tillegg til fag som entreprenørskap hvor de satte opp en musikkteaterfestival fra idé til gjennomføring. Etter bachelorgraden tok hun et år kulturledelse ved OsloMet, og fikk fordypet seg i blant annet prosjektledelse, økonomi, budsjettering, søknadsskriving, markedsføring og kulturpolitikk. 

Dessverre kom pandemien i det Anne Birgitte og hennes medstudenter skulle sette opp avgangsforestillingen, og forestillingene ble derfor ikke satt opp som planlagt. Til tross for nederlaget ble avlysningen en katalysator for å bruke det de hadde lært i studietiden, og de valgte å oppføre stykket på egen hånd året etter. Da gjennom det egenprodusert produksjonsselskapet Teppefall. Velvillig og uten skolen i ryggen gjorde de derfor alt selv - uten skolen i ryggen - fra å søke om å få sette opp stykke, tilpasse manus, til scene- og lysrigg og faktisk fremføring av stykket.

– At jeg hadde hatt kulturledelse hjalp stort. Det gjorde også at når jeg i 2021 var helt ferdig med studier så hadde jeg både kunnskapen, erfaringen og motivasjonen til å prøve meg som frilanser. Siden den gang har jeg pitchet for hjemkommunen og flere private bedrifter, gjennomført en rekke turnéer med diverse konserter og barneforestillinger, søkt om stipender, midler fra private fond og legat - og faktisk fått gjennomslag for flere. Det har ført til at jeg har fått gjennomført flere veldig spennende prosjekter. Jeg har blant annet fått treårig støtte fra kulturdepartementet til en vandring på Karmøy. Vandringen tar utgangspunkt i å fortelle historien om storhetstiden med det store sildefisket i Åkrehamn, frem til 1950-tallet. I fjor sommer utvidet jeg med enda et nytt prosjekt, nemlig en teatervandring ombord i en vernet treskøyte fra 1961. Her har jeg fått med en mannlig skuespiller som spiller fisker og forteller om overgangen til nye næringer på 60-tallet etter at silden forsvant i 1958. Jeg har også skrevet en kortfilm om en sildekone og er i gang med et prosjekt i Åkra Gamle Kirke. Det er mye spennende!

Anne Birgitte forteller entusiastisk om planene, og det er lett å forstå at hun er en dame med driv, mange jern i ilden, ikke minst planer og ønsker for fremtiden. Selv sier hun at det er en stor motivasjon å stole på seg selv, og tørre å tro på at man har noe å bidra med.

– Kulturbransjen er varierende og lite konstant, det vil alltid gå opp og ned. Det er her pågangsmot og is i magen er nøkkelord. Det hjelper også med venner og bekjente i bransjen, at de opplever det samme. Det er en slags fattig trøst når det går litt trått. For ikke å nevne at det er viktig at du er flink til å ha egne rutiner. Du må opp om morgenen selv om du ikke har en konkret arbeidsplass som krever oppmøte kl. 08.00.

Hun oppsummerer sine egne erfaringer i tre råd til deg som ønsker å følge drømmen som frilanser: Å tørre å satse på ideene dine, være nysgjerrig, og ta opp telefonen og ring eller send den mailen når du får en idé eller oppdager noe spennende. Det verste utfallet er at du får et nei, eller ikke får noe svar. I beste fall får du et ja og du kan du skape noe nytt - kanskje noe stort!