Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø har, sammen med målet om arbeid for alle, vært sentralt for LO siden starten i 1899. Med våre for tiden 25 forbund, organiserer vi arbeidstakere i nesten alle yrker i norsk arbeidsliv. Til sammen har vi bred kunnskap om arbeidsmiljøet i ulike deler av arbeidslivet.

Hva er arbeidsmiljøarbeid?

Arbeidsmiljøarbeid er å jobbe systematisk med ulike forhold som påvirker arbeidsmiljøet. Det er et arbeidsgiveransvar, og må skje i samarbeid med ansatte og deres representanter. Tiltak for å få til et godt arbeidsmiljø må være knyttet til arbeidet. De skal redusere risiko for ulykke og helseskade, og de skal fremme forhold ved arbeidet som er positive for helsa. Mange arbeidsgivere bruker imidlertid penger på tiltak som ofte kalles arbeidsmiljøtiltak, f.eks. fysisk trening og individuelle stressmestringskurs. Selv om slike tiltak kan ha positiv effekt for enkeltindivider, er de i de aller fleste tilfellene ikke knyttet til bedring av arbeidsplassen/arbeidsmiljøet.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg:

Verneombudet er en viktig talsperson for de ansattes arbeidsmiljø og representerer alle ansatte uansett stilling og organisasjonstilhørighet. Verneombudet skal følge med på og melde fra om ansattes arbeidsmiljø. Arbeidsgiver skal rådføre seg med verneombudet om planer, driftsmessige forhold og tiltak som kan påvirke arbeidsmiljøet. Alle virksomheter med ti ansatte eller flere skal velge verneombud. Virksomheter med færre enn ti ansatte kan inngå skriftlig avtale om en annen ordning, herunder ikke å ha verneombud. LO jobber for å øke status for verneombudene og at det skal være mer attraktivt å ha den viktige oppgaven som det er å være verneombud. Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er et partssammensatt utvalg som er pålagt i virksomheter med minst 50 ansatte. Det skal følge utviklingen av ansattes sikkerhet, helse og velferd, og jobbe for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Alle ansatte kan melde saker til AMU – direkte, gjennom verneombudet eller gjennom tillitsvalgte.

Arbeidsmiljøopplæring:

Godt arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene forutsetter kunnskap hos arbeidsgiver, verneombud, tillitsvalgte og den enkelte ansatte. Verneombud og medlemmene i AMU skal ha gjennomført grunnkurs i arbeidsmiljøarbeid som normalt er på minst 40 timer. Kurset kan være sammenhengende eller f.eks. delt opp i 2 + 3 dager. Etter grunnkurset bør verneombudet få videre opplæring tilpasset arbeidsmiljøutfordringene i egen virksomhet. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at disse får en kvalitetsmessig tilfredsstillende arbeidsmiljøopplæring i samsvar med krav i lov og forskrifter, tilpasset den enkeltes rolle og funksjon. LO arbeider for at kvaliteten på arbeidsmiljøopplæringen sikres, f.eks. gjennom en godkjenningsordning for å sikre at bare seriøse aktører får tilby opplæring. LO arbeider også for at innholdet i opplæringen som arbeidsgiver er forpliktet til å ta, skal forskriftsfestet.

Virkemidler som kan bidra i virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid

Sentrale aktører

I tillegg til arbeidsgiver, verneombudet og eventuelt AMU, er bedriftshelsetjenesten en viktig aktør og et virkemiddel for virksomhetene. LO har i mange år arbeidet for at Norge skal ratifisere ILO-konvensjon nr. 161, som innebærer utbygging av bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere. I dag er virksomhetene pålagt bedriftshelsetjeneste dersom risiko- forholdene tilsier det (aml §3-3), eller dersom de tilhører en bransje som er pålagt BHT jf. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Det er viktig at virksomhetens verneombud og et eventuelt AMU er involvert ved utforming av plan for BHT-ens tjenester.

Regelverk

LO arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å få til et best mulig regelverk både når det gjelder psykososialt, organisatorisk, fysisk og kjemisk/biologisk arbeidsmiljø. Særlig på det psykososiale arbeidsmiljøområdet er det mangelfullt regelverk, samtidig som det antagelig er dette område som virksomhetene har vanskeligst for å gripe fatt i. I 2007 trådte det i kraft forskriftsbestemmelser om vold og trakassering (Kap 23A i Forskrift om utførelse av arbeid). Det gjenstår likevel fortsatt et utviklingsarbeid på det psykososiale arbeidsmiljø- området som partene i arbeidslivet må involveres i.

Å jobbe forebyggende med kjemisk arbeidsmiljø kan hindre sykdom og død. Om lag 220 arbeidstakere får arbeidsrelatert kreft hvert år pga. farlige kjemikalier. Det anslås at hvert år får 3000 arbeidstakere arbeidsrelatert KOLS og om lag 200 personer vil dø av KOLS hvert år. 10-15 prosent av astmatilfellene som oppstår i voksen alder er arbeidsrelatert. LO jobber for å redusere eksponeringen for helsefarlige kjemikalier på arbeidsplassen, blant annet gjennom å delta som en viktig part i arbeidet med å innføre og fastsette grenseverdier for mengden kjemikalier som er tillatt i arbeidsatmosfæren.

Koronakrisen har tydeliggjort for alle at det er nødvendig å ha regler og rutiner for å beskytte arbeidstakerne i et farlig biologisk arbeidsmiljø. Krisen har også tydelig vist, særlig innenfor bygg- og anleggsbransjen, hvor viktig en organisatorisk arbeidsmiljøfaktor som arbeidstid er for virksomhetenes drift og partssamarbeidet i virksomhetene. Fysisk, ergonomisk og psykososialt arbeidsmiljø har kommet høyere opp på dagsorden i forbindelse med den enorme økningen av arbeidstakere med hjemmekontor og har synliggjort behov for å revidere forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem.

Generelt gjelder det at de ulike arbeidsmiljøfaktorene påvirker arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse hver for seg, men de kan også bidra til å forsterke hverandre- både positivt og negativt.

Det er nødvendig å utvikle et rammeverk med regler og avtaler som kan sikre arbeidsmiljøet for de som utfører arbeid i nye arbeidsformer og arbeidsstrukturer knyttet f.eks. til plattformøkonomi og selvstendig næringsdrivende. Samtidig må ny teknologi brukes slik at det sikrer personvernet og den enkelte arbeidstakers personlige integritet på arbeidsplassen.

Tilsyn

Tilsynsmyndighetene må styrkes slik at de har nødvendige ressurser til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet opp mot virksomhetene. Arbeidstilsynet har i flere år fått nye oppgaver som konkurrerer om tilsynets ressurser, bl.a. det viktige arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.  Det må ikke føre til reduksjon i Arbeidstilsynets kapasitet til å drive tradisjonelt tilsyn.

IA- avtalen

Avtalen, som gjelder for 2019-2022, har et sterkt fokus på forebyggende arbeidsmiljøarbeid som virkemiddel for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er en viktig satsing, samtidig som vi må ha i minne at det å arbeide for et godt ikke bare er knyttet til reduksjon av sykefravær, men har en verdi i seg selv. 7 desember 2020 ble arbeidsmiljøsatsingen lansert. Satsningen er et tverretatlig samarbeid mellom NAV, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet og skal:

• formidle forskningsbasert kunnskap som skal gi treffsikre bransjerettede tiltak og verktøy slik at virksomhetene enkelt kan ta det i bruk
• styrke og motivere til felles innsats i virksomhetene, og bidra til at virksomhetene ser verdien og effekten av å jobbe forebyggende.

Arbeidsmiljøportalen er ett av flere tiltak i Arbeidsmiljøsatsningen. Hensikten er å samle, koordinere og lenke opp relevant informasjon som er lett tilgjengelig for virksomhetene og som har virksomhetenes behov som utgangspunkt. Arbeidsmiljøportalen inneholder verktøy som:

• Arbeidsmiljøhjelpen
• En bra dag på jobb
• Fakta om bransjen
• Min side – arbeidsgiver (NAV)

Portalen inneholder også en kunnskapsmodul- en opplæringspakke laget for partene i arbeidslivet i forbindelse med opplæring av tillitsvalgte, ledere og HR-personell i forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Arbeidsmiljoportalen.no

Les mer om IA-avtalen under tema sykefravær.