Fagbevegelsen ønsker å løfte vernetjenesten i norske virksomheter

Verneombud er i denne forbindelsen en viktig samarbeidspart for tillitsvalgte, og arbeidsmiljøutvalg (AMU) et fora med potensiale for gjennomslag dersom det benyttes etter hensikten. Det er i alles interesse at disse aktørene fungere best mulig, noe som også er i tråd med LOs handlingsprogram 2017-2021.

LO ønsker å:

• løfte verneombudenes kompetanse og status
• bedre kvaliteten på arbeidsmiljøopplæringen for verneombud, arbeidsgiver og AMU-medlemmer
• belyse behovet for arbeidsmiljøopplæring for alle ansatte med arbeidsgiver/lederoppgaver
• øke samarbeid mellom forbundene og LO, forbundene seg imellom og mellom LO/LOs forbund og arbeidsgiverorganisasjonene.

På mange arbeidsplasser fungerer verneombudsordningen godt. Ledere, tillitsvalgte og verneombud jobber utmerket sammen – verneombudene er kompetente og engasjerte. Dessverre er ikke dette den vanligste beskrivelsen av ordningen. Ikke alle verneombud får grunnopplæringen de har krav på, og det skorter på tilbud om videreopplæring. De opplever å ha ufullstendig kunnskap innen sine ansvarsområder, og særlig finner mange forhold knyttet til psykososialt arbeidsmiljø utfordrende. Dette er problematisk da psykososiale forhold i større grad enn tidligere preger arbeidslivet. Flere verneombud er heller ikke en del av et velfungerende nettverk, og mangler noen å diskutere og rådføre seg med.

Flere sliter med manglende synlighet og manglende tid til å utøve oppgavene som ligger til rollen. Rolleforståelse for verneombudsvervet kan være uklart både for ledere, tillitsvalgte og verneombudet selv. Medvirkningen er gjerne reaktiv – verneombudene agerer på forhold som allerede er oppstått. De må i større grad involveres og medvirke i planleggingsfaser og ved strategisk arbeid. Sen eller manglende involvering er et generelt problem, hvor det også kan mangle på samsvarende virkelighetsoppfatning mellom verneombudet og leder. Der virksomheter har egne HMS-aktører, gjerne HR-rådgivere, er det gjort funn om uklar rolleforståelse og uhensiktsmessig oppgavefordeling. Mange av verneombudsoppgavene utføres av disse aktørene.

Verneombudenes rolleutførelse er ikke bare avhengig av egen kompetanse, men i stor grad også av arbeidsgivers kunnskap om arbeidsmiljøarbeid. Arbeidsgiver skal, ifølge arbeidsmiljøloven, gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. Dette gjelder øverste leder og plikten kan ikke delegeres til andre, men det er ingen lovkrav til innholdet i opplæringen. Arbeidsgiver plikter også å sørge for at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre, har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Siden Norge ikke har en godkjenningsordning eller annen form for kvalitetssikring av kurstilbydere innen HMS-kurs eksisterer det, i tillegg til seriøse tilbydere, en rekke useriøse aktører som tilbyr opplæring for verneombud, AMU-medlemmer og ledere.

Å ha verneombud er pålagt alle virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. Unntaket er virksomheter med færre enn 10 ansatte, der partene skriftlig kan avtale en annen ordning. Ansattgrensen ble endret fra 5 til 10 ansatte i 1985 for å lette de økonomiske kostnadene for små og mellomstore bedrifter. Et av funnene i Det europeiske arbeidsmiljøorganets SESAME-prosjektet (Safe Small and Micro Enterprises) er at den ofte nære og uformelle måten arbeidsgiver og ansatte forholder seg til hverandre på i små virksomheter, sammen med mangel på ressurser, gjør at de deler en vurderingskultur som fører til at de forsømmer alvorlig risiko. De har ikke personlig erfaring med ulykker, og de har manglende vurdering av mindre opplagte situasjoner. Man stoler på sunn fornuft
og ad hoc-tilnærming til HMS. Forskningen viser derimot at en formell organisering er viktig for å få til det systematiske HMS-arbeidet.

I forbindelse med LOs posisjonsnotat ble det utarbeidet en rekke forslag til hvordan vernetjenesten kan løftes. Disse omfatter forslag om lov- og regelverksendringer samt tiltak LO, forbundene og AOF kan gjennomføre. Posisjonsnotatet er vedtatt av LO og LOs forbund. Vi mener det er essensielt å starte med å se på arbeidsmiljøopplæring. Å bli kvitt useriøse aktører og kvalitetssikre opplæringen, vil være av stor betydning for vernetjenestene både direkte og via arbeidsgivers kunnskap. Lederopplæringen bør også oppfylle visse minimumskrav, slik det er for verneombudene, og bør omfatte alle ledere med personalansvar.

Andre tiltaksforslag som fremkommer i posisjonsnotatet er blant annet endring av grensen for når det er pålagt med verneombud, regelverksfesting av virksomhetstilpasset videreopplæring av verneombud, bruk av kompetanseutviklingsplaner, utdyping av hovedverneombudsoppgaver og hovedverneombudsopplæring, å vurdere behov for revidering av hovedavtalen LO-NHO tilleggsavtale III om opplæring av verneombud og AMU-medlemmer, nasjonale og regionale verneombudskonferanser, bygge opp verneombud- og hovedverneombudsnettverk, utarbeide diverse informasjonsmateriell, vurdering av forbundenes avtaler der verneombud er omtalt med tanke på samarbeid og opplæring, økt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjoner angående arbeidsmiljøopplæring, vedtektsfesting av verneombudets rolle i fagforeningsstyrer og mer
opplæring i arbeidsmiljøarbeid i tillitsvalgtskoleringen.