Hva er egentlig psykososialt arbeidsmiljø – og hvordan jobbe med det?

Om du bedriver litt uvitenskapelig svogerforskning og spør folk hva de legger i  begrepet «psykososialt arbeidsmiljø», er svarene omtrent som dette: Hvordan en har det på jobben med kollegaer – om det er godt å være på jobb eller ikke. Det snakkes om relasjoner, tilhørighet, samhold, anerkjennelse, tillit, trygghet og samarbeid. Kort sagt kunne man byttet ut hele «psykososialt» med «trivsel».

Hvis du stiller samme spørsmål til en tillitsvalgt eller et verneombud går det mer i: følsomt tema, tabu, ubehagelig og upresist. Noe en kvier seg for å ta opp. De sier det er subjektivt – som gjør det vanskelig å jobbe med, kunnskapskrevende og tidkrevende. Det er vanskelig å se gevinstene og en mangler «fasit».

Hopper du over til ordentlig forskning, ser en at dette litt tunge og vanskelige begrepet enkelt kan deles i to: psyko og sosialt. Da blir det litt mer håndterbart.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) forklarer at psyko-delen handler om opplevelse av arbeidssituasjonen og arbeidsinnholdet. Sosio-delen handler om det mellommenneskelige samspillet på jobb.

Psykososialt arbeidsmiljøarbeid – hvordan gjøres det?

Men hvordan skal vi gå fram når vi ønsker å drive med psykososialt arbeidsmiljøarbeid? Når vi ønsker å oppnå at ansatte skal ha en god opplevelse av arbeidssituasjonen og arbeidsinnholdet, og at det mellommenneskelige skal fungere godt? For å si det med arbeidsmiljølov-språk, så skal arbeidssituasjonen være helsefremmende, meningsfullt, trygt, forsvarlig og utviklende – en skal ha mulighet til selvbestemmelse og innflytelse.

Forskning viser at psykososiale forhold påvirker muskelskjelett-smerter og psykiske plager – som er to av våre største sykefraværsårsaker – både i positiv og negativ retning. Det samme gjelder risiko for uføre. Det har en rekke innvirkninger på ansattes helse, men også på arbeidsevne, trivsel og produktivitet.

Forståelig nok. Det som ikke er så selvsagt er at når en ønsker å oppnå effekter i det psykososiale arbeidsmiljøet, går en til de organisatoriske forholdene – og jobber med disse. Som Arbeidstilsynet sier: Ofte er de psykososiale arbeidsbetingelsene en konsekvens av hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt.

Tilbake til forskningen, så viser det seg at det lønner seg å jobbe med forhold som balanse mellom krav og selvbestemmelse – og mellom krav og ressurser. Det lønner seg å jobbe med rolleklarhet og rolleforutsigbarhet, med lederatferd og medvirkning, med utviklingsmuligheter og balanse mellom innsats og belønning. Og arbeidstidsordninger. Og hvordan en forebygger og håndterer trakassering, konflikter, vold og trusler. Med mer.

Men hovedpoenget er at godt forebyggende psykososialt arbeidsmiljøarbeid handler om å se på egenskaper ved arbeidsmiljøet heller enn egenskaper ved individet. Dette er partene i arbeidslivet skjønt enige om.