Avtalefestet pensjon

Arbeidslivet er i endring og vi blir stadig flere eldre. Derfor mener LO det haster å få på plass en ny AFP-ordning, før man risikerer at den gamle ordningen blir for dyr og faller bort, uten en ny ordning på plass.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en god, livsvarig pensjonsytelse som er viktig for arbeidsfolk med et langt arbeidsliv bak seg. I dag går dessverre for mange ansatte i privat sektor glipp av AFP-ordningen på tampen av yrkeslivet. Undersøkelser viser at så mange som 40 prosent av de som jobbet i en AFP-bedrift som 53-åring, ikke kvalifiserte til å gå av med avtalefestet pensjon som 62-åring.

Vedtatt på LO-kongressen

LO-kongressen vedtok i 2022 at AFP må reformeres slik at flere får AFP gjennom opptjening i hele yrkeslivet. En tryggere og mer rettferdig avtalefestet pensjon er målet med en reformert AFP.

Blir du syk eller mister jobben eller av andre grunner ikke har jobb i en bedrift med tariffavtale i privat sektor, kan mulighetene for å gå av med AFP forsvinne. Historiene om de som ikke har fått AFP fordi de ikke har jobbet sju av de siste ni årene i en bedrift med AFP-ordning, er altfor mange. LO ønsker å tette disse hullene.

Flere kan få AFP

En utredning LO har laget viser at det er mulig å gjøre endringer som gjør at flere får AFP når arbeidslivet er slutt. En ny ordning slik LO ønsker, vil bli mer rettferdig og vil innebære at alle årene man har jobbet i en bedrift med AFP vil telle for å kvalifisere til AFP.

• En ny AFP vil tette hull og hindre at arbeidstakere uforskyldt mister hele ytelsen selv etter mange år i bedriften. Den vil gjøre AFP mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon.
• Det innebærer en ytelse som er nært knyttet til tid som ansatt i AFP-bedrift. Man får opptjening for hvert år man jobber i en bedrift med tariffavtale, uavhengig om man bytter arbeidsgiver underveis.
• AFP-ytelsen vil bli gradert i forhold til hvor lenge man har jobbet i en bedrift med tariffavtale.
• Det vil tydeliggjøre viktigheten av å ha tariffavtale, også for yngre arbeidstakere, og kunne bidra til en økt organisasjonsgrad.

Slik det er i dag får du enten full AFP eller ingen AFP. Med reformert AFP får alle år i en AFP-bedrift betydning. I dagens ordning er det bare de siste ni årene før 62 år som avgjør om du kan få AFP eller ikke. Har du en dag for lite, kan du risikere å miste retten til AFP.

Gradvis endring

Endringen vil skje gradvis over de neste 40 årene, siden datagrunnlaget ikke er godt nok tilbake i tid. Deler av AFP-pensjonen bestemmes av all opptjening i folketrygden frem til 2019, mens resten bestemmes av lønn og tilknytning til AFP-bedrift etter 2019.

Med reformert AFP vil alle som har vært i en AFP-bedrift etter 2019 kunne få avtalefestet pensjon. Nivået vil variere med hvor mange år man har i ordningen. Det viktigste er at ordningen vil bli langt tryggere enn i dag. Særlig er det viktig for de som i dag faller helt ut.

Det man får i AFP vil være bestemt av tiden i jobb i en AFP-bedrift fra 2019 og til dagen du blir 62 år. De første årene vil de fleste få om lag det samme som med dagens ordning. Det store flertallet vil ha alle mulige opptjeningsår i ordningen, altså at de har jobbet hele eller store deler av yrkeslivet i en bedrift med tariffavtale. 

Mange som mister vil få

Den største forskjellen mellom gammel og ny ordning vil være at du kan være langt tryggere på å få avtalefestet pensjon. Det er fordi de fleste krav som i dag gjør at en del ikke får AFP blir fjernet. Også de første årene vil noen kunne ha færre år i AFP-bedrift etter 2019 enn det som er mulig.

I dag mister mange av disse alt, fordi de faller ut mot slutten av yrkeslivet. De vil få AFP likevel med ny ordning. [RAJ6] Mange vil få full opptjening også i fremtiden. Men over tid vil det bli flere som ikke har alle år i AFP-bedrift etter 2019. De vil da ikke få like stor opptjening i den nye ordningen.

De yngste vinner

For de som i dag er 50 år, er AFP-pensjonen en usikker størrelse. Enten får man alt, eller så får man ingenting. Men ingen vet hvilken gruppe man vil havne i. Med den nye ordningen kan man være langt tryggere på at man vil få AFP-pensjon, selv om nivået på pensjonen vil avhenge av tilknytningen din til en AFP-bedrift.

For de aller yngste i arbeidslivet i dag, vil AFP bli en ordning som fullt avhenger av antall år i en AFP-bedrift. De som ikke hadde begynt å jobbe før 2019, vil få hele AFP-pensjonen bestemt av dette. Det er ingen unge som med dagens ordning kan forvente å få AFP i fremtiden. Med reformert AFP vil AFP-ordningen være viktig for pensjonen uansett hvor alder.

Noen eksempler på hvordan den nye AFP-ordningen kan bli. Dette kommer i tillegg til opptjening i folketrygden og eventuell tjenestepensjon.

Trine har jobbet alle år i en AFP-bedrift etter 2018 og får det samme som før.

• Født i 1964
• Ansatt i AFP-bedrift i 40 år fra 1986-2026, 62 år i 2026
• Ville kvalifisert i dagens ordning, får i ny modell syv års opptjening av syv mulige fra 2019-2026
• Får ca. 56 000 kr livsvarig i ny modell, det er det samme som i dagens modell (som hun bare får om hun kvalifiserer for den og ikke er blant de som mister)

Anders tjener på at hull tettes i ny ordning – får halv AFP mot null i dagens.

• Født i 1965
• Ansatt i AFP-bedrift i 15 år fra 2008-2023, 62 år i 2027
• Ville ikke kvalifisert i dagens ordning
• Får i ny modell fire års opptjening fra 2019 til-2023
• Får ca. 28 000 kr livsvarig i ny modell. Null i dagens modell

Frida får lavere AFP pga. manglende opptjening før fylte 55 år.

• Født i 1970
• Ansatt i AFP-bedrift i syv år fra 2025 og fortsatt ansatt ved uttak i 2032, 62 år i 2032
• Ville kvalifisert i dagens ordning
• Får i ny modell syv års opptjening fra 2025-2032
• Får ca. 30 000 kr livsvarig i ny modell, mot 56 000 i dagens ordning

Arne får nesten full AFP i ny ordning mot null i dagens ordning.

• Født i 1970
• Ansatt i AFP-bedrift i 38 år fra 1990 og ut 2031, 62 år i 2032
• Ville ikke kvalifisert i dagens ordning
• Får i ny modell 12 av maks 13 års opptjening fra 2015-2031
• Får ca. 52 000 kr livsvarig i ny modell. Null i dagens modell

Hva man får i AFP er basert på den enkeltes opptjening i folketrygden og AFP-bedrift. Disse regneeksemplene er kun ment som illustrasjon og er ingen fasit.