Spiller boligmarkedet på lag med eierlinja

Denne artikkelen ble først publisert i LO-aktuelt nr. 8/2023 118. årgang.

Etter mange år med svært lave renter tynger en historisk høy gjeldsbelastning på våre skuldre. Renteutgiftene er på nivå med 90-tallet fordi gjeldsgraden har økt drastisk.

Samfunnet er avhengig av et stabilt og velfungerende finansielt system for at vi skal kunne betale, spare og låne penger. Jo høyere gjeld, jo mer øker faren for at den gjeldsfinansierte boligsektoren kan bidra til store forstyrrelser i økonomien, som vi så under finanskrisen mellom 2007 og 2009.

Boligulikhet har gjort økonomien mer sårbar for nedgangstider og boligprisfall. Gjeld og formuesverdier i bolig er blitt stadig mer skjevfordelt. Gjeldsgraden er størst blant enslige forsørgere, unge aleneboende, samt unge par med små barn, ifølge SSB. Andelen husholdninger med gjeldsgrad på minst 5 ganger inntekt er høyest blant de med lavest inntekt.

Økningen i boligprisene som følge av lave renter har økt gjeldsbelastningen. Med lavere priser kan flere etablere seg som boligeiere. På den andre siden får nå fall i prisene alvorlige konsekvenser i form av at boligbyggingen stopper opp. Høye materialkostnader har ført til at det er dyrt å bygge nye boliger. Utbyggerne er avhengige av forhåndssalg for å sikre finansiering til å igangsette byggingen. Usikkerhet rundt boligprisene videre, samt økt rente, har ført til skrinlegging og utsettelser av prosjekter.

Den borgerlige løsningen er styrking av makten til boligtilbyderne på bekostning av en sosial byutvikling. Bygging av mange knøttsmå boliger med dårlig bokvalitet rettes ofte mot boliginvestorer, heller enn førstegangsetablerere. Det vil kunne skape boligområder med høy utskiftning og boliger rettet mot korttidsutleie. Det er ikke slik at folk flest vil bo i små ettromsleiligheter i byene over lang tid.

Fagbevegelsen ønsker en boligpolitikk som igjen knytter boligsektoren til utjevning. Det må jobbes for å innfri alles rett til en trygg og god bolig. Vi må styrke den offentlige boligsektoren gjennom en økning av offentlig boligfinansiering og kraftig bedring og utvidelse av det kommunale boligtilbudet. Ny kunnskap viser til store sosiale konsekvenser av behovsprøvingen i dagens tilbud. Videre må det offentlige finansiere langt flere student- og lærlingeboliger til priser som matcher studielån, stipend og lærlingelønn. En større offentlig boligsektor vil regulere prisen, samtidig som det frigjør flere boliger til de som ønsker å ta del i den norske eierlinja.