Tariffavtalene sentrale i den norske modellen

I Norge har høy organisasjonsgrad, hovedavtalene og tariffavtalenes rolle i å regulere arbeidslivet muliggjort et sterkt partssamarbeid i samfunnet, utviklingen av en velferdsstat som sikrer rettferdig fordeling i samfunnet og økonomisk styring for full sysselsetting med bærekraftige statsfinanser.    

Les også: Den norske modellen – vår beste forsikring

Den norske modellen på samfunnsnivå er velkjent, men den finnes også på arbeidsplassen. Det er det vi kaller den norske mikromodellen. 

– Man må forstå den norske mikromodellen for å forstå hvordan den norske modellen kan fungere i stort. På den ene siden består den norske mikromodellen av forhandlinger om lønn, regelverk og medbestemmelse, på den annen side av praktisk og vedvarende samarbeid for videreutvikling av bedriften, sier Roger Bjørnstad. 

Dialog og samarbeid 

Han viser til at kjernen i denne modellen er dialog og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Både tariffavtalene og hovedavtalen er viktige redskaper for at dette samarbeidet skal fungere godt. 

– Et samarbeid skjer ikke av seg selv. Det krever jevnbyrdig styrke og maktbalanse og at vi har avtaler som regulerer samarbeidet. Det er blant annet her tariffavtalene kommer inn. De sørger blant annet for fordelingen av verdiskaping og samarbeid om bedriftsutvikling, sier Roger Bjørnstad. 

Mens lovverket har ansvar for det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, er øvrige arbeidsforhold frivillig regulert gjennom et system av tariffavtaler. 

Skjelettet i modellen 

– Tariffavtalene utgjør på mange måter et skjelett i den norske modellen, som binder sammen lønnspolitikk og samarbeid på samfunnsnivå med organiseringen av arbeidet i den enkelte bedrift, sier Bjørnstad. 

Uten en stor utbredelse av tariffavtaler vil det være langt vanskeligere å tøyle lønnsutviklingen i skjermet sektor for å verne om konkurranseutsatt industri. 

Derfor er tariffavtalene viktige: 

1. Tariffavtalene spiller en helt sentral rolle i lønnsdannelsen. De er verktøyet for å sikre at lønnsveksten man styrer mot fra sentralt hold, av hensyn til arbeidsledighet og konkurranseevne, faktisk er en rettesnor for lønnsutviklingen i bedriftene. 
2. Tariffavtalene legger til rette for samarbeid i den enkelte virksomhet og legitimerer sammen med hovedavtalene samarbeidsaktiviteten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. 
3. Tariffavtalene spiller også en sentral rolle for velferdsstaten, gjennom at samarbeidsmodellen og arbeidslivsmodellen på hver sin måte bidrar til å gjøre norske virksomheter omstillingsdyktige, noe som er viktig for finansieringen av velferdsstaten. 

Les mer om den norske mikromodellen i dette samfunnsnotatet. 

Les samfunnsnotat om den norske modellen her.