Er KI en trussel eller fordel for arbeidstakerne?

Temaet i år er hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker arbeidet og arbeidshverdagen vår. KI kan gi store fordeler i arbeidet, men også bidra til store utfordringer som vi må være oppmerksomme på.

Verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Hensikten med verdensdagen er å bidra til økt bevissthet om at sikkerhet og helse på arbeidsplassen må prioriteres høyt. I Norge har vi over lang tid utviklet samarbeid i arbeidslivet: Trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassene. Det fungerer i hovedsak godt. Forskning viser imidlertid at samarbeidet ikke er like godt og systematisk når vi endrer til nye digitale løsninger for arbeidsorganisering.

KI som verktøy for tryggere arbeidsplasser

I det digitale arbeidslivet og med den raske utviklingen av ulike løsninger for KI, ser vi at mange arbeidsplasser kan bli tryggere, og farlige arbeidsoperasjoner blir redusert. KI-systemer kan for eksempel overvåke arbeidsmiljøet for å identifisere mulige farer som f.eks. gasslekkasjer, brannrisiko eller maskinfeil.

Ved å bruke historiske data kan KI forutsi når og hvor ulykker mest sannsynlig vil skje, og dermed hjelpe med å iverksette forebyggende tiltak. Automatiserte systemer kan stanse maskiner eller utstyr når farlige situasjoner oppstår. Interaktive opplæringsprogrammer som simulerer farlige situasjoner, kan gjennom realistiske øvinger lære arbeidstakere hvordan de skal reagere. I tillegg kan KI tilpasse opplæringen basert på individuelle behov og ferdigheter, og dermed sikre at alle får den opplæringen de trenger.

Ved riktig bruk, kan KI overvåke fysisk helse gjennom såkalte «wearables» (teknologiske måleinnretninger som bæres på kroppen) og gi tidlige varsler om helseproblemer samt foreslå tiltak for å forbedre arbeidstakernes behov. Mange argumenterer også for at KI kan ta over repeterende og farlige oppgaver, slik at ansatte kan vie oppmerksomheten til mer komplekse og trygge oppgaver.

Risikoer ved økt digitalisering og KI

Det er en del åpenbare risikofaktorer knyttet til økt digitalisering og KI som verktøy i arbeidsprosesser. Samtidig som KI kan utføre arbeid som tidligere har vært arbeidskrevende, kan det føre til tap av arbeidsplasser og endringer i arbeidsmarkedet. Det er risiko for datalekkasjer og misbruk av sensitive opplysninger. Videre er det mange eksempler på at KI-baserte beslutninger kan være upersonlige, og mangler menneskelig vurdering. KI-systemer kan forsterke eksisterende skjevheter og bidra til diskriminering.

En annen utfordring er at utvikling av KI-verktøy er svært krevende, ved at prosessen fordrer stort tilfang av store mengder data. Et eksempel på slik prosess kan vi finne på Filipinene. I tidsskriftet forskningsinstitusjonen til den europeiske fagbevegelsen, Hesa Mag, #29, er det i 2024 publisert et spesialnummer om KI og konsekvenser for arbeidsmiljøet. Her finnes en reportasje om filippinske arbeidere, som jobber med å trene språkroboter. Arbeidet utføres ofte fra hjemmet eller på små internettkafeer, med lange arbeidsdager og lav og usikker lønn, og uten faste ansettelsforhold. Store teknologiselskaper outsourcer treningen til utviklingsland. Det skaper en global arbeidsdeling hvor billig arbeidskraft utnyttes for å drive kvalitetssikring av data.

Skal KI og digitalisering forbedre helse og sikkerhet på arbeidsplassen, må det iverksettes på en måte som ivaretar arbeidstakernes interesser. En forutsetning for at vi skal lykkes videre framover, er at arbeidstakerne har reell innflytelse ved valg av og bruk av nye teknologier, herunder nødvendig opplæring.

Fagbevegelsen spiller en viktig rolle i den digitale transformasjonen, og må involveres aktivt i arbeidet for å sikre at arbeidstakernes rettigheter og sikkerhet blir ivaretatt. Det er videre behov for å utvikle reguleringer som beskytter arbeidstakernes rettigheter og sikkerhet. Vi forutsetter at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tar på alvor de utfordringene som vi ser i arbeidet med gjennomføringen av den nasjonale digitaliseringsstrategien. De veiledningene som de utvikler, må bidra til bedring av arbeidsforholdene, ikke forverringer.

Det finnes ingen enkle eller raske løsninger. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi handler nå. Vi må bygge våre handlinger på trepartssamarbeidet, hvor staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne samarbeider for å finne de beste løsningene for alle parter. Dette samarbeidet er nøkkelen til å sikre en bærekraftig og rettferdig framtid for alle.