Plattform for digitaliseringspolitikk

Måten arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen er organisert på, har mye å si for hvordan den teknologiske utviklingen påvirker jobbskaping og lønnsnivå. Fagbevegelsen spiller derfor en helt sentral rolle å sikre at ny teknologi fører til økt velferd og økt livskvalitet. Det er derfor helt avgjørende at LOs tillitsvalgtsapparat engasjerer seg i disse spørsmålene og bidrar til at digitaliseringen støtter opp under, og ikke undergraver, den norske modellen.

Gjennom digitalisering er det blitt lettere å skille arbeid og kapital fysisk, og utviklingen skyter fart. Dette kan brukes som en mulighet til å svekke lønns- og arbeidsforhold og for ansvarsfraskriving fra arbeidsgivernes side. Dette har vi for eksempel sett har skjedd gjennom plattformarbeid. Digitalisering muliggjør også sterkere geografisk løsrivelse som kan gjøre politisk styring vanskeligere. For å motvirke svekkelse av både demokrati og arbeidsplasser, og sikre at digitalisering tvert imot bidrar til å bedre folks liv, trenger vi å styrke politikken gjennom blant annet internasjonalt samarbeid og reguleringer med sanksjonsmuligheter. Vi trenger å organisere bedre i alle deler av arbeidslivet, og vi trenger dyktige skolerte tillitsvalgte som fortsetter å ta kampen for medlemmene også i en digitalisert arbeidshverdag.

LO vil jobbe med digitalisering i bredden, basert på disse punktene:

1. Bransjeglidning: Digitalisering skaper endringer i eksisterende næringer, samtidig som nye oppstår. Selskaper utvider virksomheten sin og grensene mellom ulike bransjer viskes gradvis ut. Dette kalles bransjeglidning og utfordrer fagbevegelsens innflytelse. Nye virksomheter må organiseres og gis muligheter for tariffavtaler.
2. Medbestemmelse: Arbeidstakere skal gjennom partssamarbeidet ha reell innflytelse over prosessene når ny teknologi innføres og prosesser endres. Arbeidstakeres kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon og arbeidsplass skal styrkes, ikke svekkes.
3. Kontroll og overvåkning: Digitaliseringen har gitt arbeidsgiversiden større muligheter for å innføre systemer for kontroll- og overvåkning av arbeidstakerne. LO vil arbeide mot kontrollsystemer som forrykker maktbalansen mellom partene og utfordrer personvernet.
4. HMS: Digitalisering har både potensiale til å gi nye arbeidsmiljørisikoer og til å bidra til bedre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og utenfor. Dette må det tas hensyn til når prosesser digitaliseres, og det setter store krav til ny kunnskap hos HMS-aktører som verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjenesten. Skillet mellom arbeid og fritid må ivaretas.
5. Gevinstdeling: Ny teknologi og nye prosesser skaper økt produktivitet. Gevinsten av dette skal komme alle til gode.
6. Skatt: Digitalisering av prosesser skjer på tvers av landegrenser og tilslører hvor verdiskapingen finner sted. Det åpner for skattetilpasning og- unndragelse og utfordrer vår felles velferd. Norsk verdiskaping skal skattlegges i Norge.
7. Vi skal ta vare på folk: Det er alltid en risiko for at noen faller utenfor ved store samfunnsendringer. Det skal ikke være slik at noen må ta belastningen for at samfunnet digitaliseres. Samfunnet skal sikre alle gjennom blant annet kompetansetilbud og gode velferdsordninger.
8. Kompetanse: Digitalisering krever nye ferdigheter og ny kunnskap. Å heve kompetansen til arbeidstakere er et felles ansvar for myndighetene og partene i arbeidslivet. Gjøres ikke dette, risikerer man at terskelen for å komme inn og forbli i arbeidslivet blir høyere og at flere faller utenfor. Digitalisering gir gode muligheter hvis Norge fortsetter å være et land med høy kompetanse blant bredden av arbeidstakere.
9. Jobbskaping: Digitale verktøy erstatter mange arbeidsoppgaver. Nye jobber må skapes i samme takt, disse jobbene skal være mer interessante, og høyere betalt enn de som ble borte. Arbeid til alle er jobb nummer en.
10. Reguleringer: LO vil ta initiativ overfor myndighetene for å sikre relevant kunnskapsgrunnlag og jobbe aktivt for at lovverket tilpasses digitale verktøy med henblikk på å ivareta arbeidstakernes og opphavernes interesser, så vel som virksomheters og samfunnet ellers. Dette er særlig viktig knyttet til utviklingen av kunstig intelligens.
11. Internasjonalt samarbeid: Den digitale utviklingen er grenseoverskridende, og vi trenger internasjonale reguleringer. Norge må være pådriver for dette. LO vil jobbe med disse problemstillingene gjennom våre internasjonale organisasjoner.
12. Likestilling og inkludering: Digitale verktøy og utviklingen av kunstig intelligens kan bidra til mer og bedre inkludering gjennom bevissthet rundt eksisterende diskriminerende vurderings- og utvalgskriterier. Vi må sikre mangfold i teknologibransjen, tilgang til teknologi uavhengig av kjønn og bakgrunn, bekjempe skjevheter i digital kompetanse, og unngå at algoritmer forsterker eksisterende ulikheter basert på kjønn og bakgrunn.
13. Drift i egenregi: Det offentlige må i større grad enn i dag utvikle og drifte egne IT-systemer fremfor å tjenesteutsette eller privatisere offentlige IT-tjenester.
14. Digital inkludering: Det blir stadig mer nødvendig med digital kompetanse for å klare seg i samfunnet, i møte med offentlig sektor, og for å benytte seg av ulike private og offentlige tilbud. Det er et felles ansvar å løfte den digitale kompetansen til hele befolkningen, og ha alternativer for de som ikke klarer det.