Et likestilt arbeidsliv

Heltidsjobb og en selvstendig inntekt man kan leve av er avgjørende for kvinners likestilling. For selv om Norge har kommet langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. Det er også viktig å se kjønn i sammenheng med andre diskrimineringsgrunnlag, slik som alder, etnisitet og klasse.

Rett til hele stillinger 

Mange arbeidstakere jobber deltid, men ønsker seg en større stilling. Blandt dem er kvinner sterkt overrepresentert. Og selv om andelen deltidsarbeidende har gått ned over tid, er det fortsatt for mange som ikke får anledning til å jobbe heltid.

Deltidsarbeid svekker den enkeltes muligheter til å forsørge seg selv, både som yrkesaktiv og den dagen man blir pensjonist. 

Utbredt bruk av deltid svekker også tilgangen på kompetent arbeidskraft i en situasjon der behovet er stort. 

Derfor jobber LO og LOs forbund for at retten til hele stillinger skal bli reell for alle arbeidstakere. 

Vi må tette lønnsgapet mellom kvinner og menn

Kvinners timelønn utgjør i dag omtrent 85 prosent av menns. Grunnen til dette lønnsgapet ligger mye i strukturelle forhold i arbeidsmarkedet. Disse forholdene gjør det utfordrende å tette gapet, men vi vet blant annet at lønnsutviklingen til kvinner best sikres gjennom sentrale lønnsforhandlinger.  

Vi må hele tiden jobbe for at treffsikkerheten på virkemidler og tiltak for likelønn bedres. Vi vet også at en bedre kjønnsfordeling innenfor de ulike yrkesgrupper, bransjer og sektorer vil bidra til utjevning av lønnsforskjeller mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Derfor er det viktig at LO-fellesskapet jobber for høyere verdsetting av kvinnedominerte yrker. 

Seksuell trakassering

LO har lenge jobbet mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De siste årene har #metoo-kampanjen bidratt til enda større bevissthet rundt hva mange utsettes for på jobb. I bunn og grunn handler dette om manglende likestilling og skreive maktforhold. 

Økt bruk av midlertidige stillinger, vikariater og bemanningsbyråer gjør at flere får en løs tilknytning til arbeidslivet. Denne utviklingen bidrar til at flere utsatte grupper i arbeidslivet får det tøffere og blant annet at kvinner blir mer utsatte for seksuell trakassering. 

Kvinner er også mer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner enn menn. Det er viktig at det offentlige tar ansvar for forebygging, hjelpetiltak, finansiering og utbygging av av flere krisesentre.

Og det er viktig å starte tidlig med holdningsendrende arbeid. Derfor må sex, samliv og likestilling være tema både i grunnskolen og videregående skole. 

En familiepolitikk for kvinners yrkesdeltakelse 

Likestilling i arbeidslivet er uløselig bundet sammen med likestilling i familien. For skal kvinnens yrkesdeltakelse sikres, er det avgjørende med en familiepolitikk som understøtter dette. Dette må inkludere fortsatt sterk satsning på barnehager og skolefritidsordningene.

Barnehagene, skolen og offentlige tjenester må tilrettelegge for at foreldre til barn med spesielle behov kan delta fullt ut i arbeidslivet. Vi trenger også at foreldrene sikres selvstendig opptjenngsrett og at kontantstøtten avskaffes. Kontantstøtten bidrar til å svekke kvinners tilknytning til arbeidslivet.