Kvinners helse nedprioriteres

– Tanken om å ha en kjønnsnøytral tilnærming og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn er ikke det samme som å sørge for likeverdig behandling og likestilling, sier Julie Lødrup i LOs ledelse.

– Manglende kjønnsperspektiv medfører uheldige konsekvenser for politiske prioriteringer, utvikling og formidling av ny kunnskap, samt hvordan kvinner blir møtt i helse- og omsorgssektoren. Når vi overser betydningen av kjønn, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle.

Kvinners stemmer får for lite gjennomslag

LOs sentrale familie- og likestillingspolitiske utvalg er opptatt av hva vi kan gjøre for å sørge for å få til en forbedring og varig endring av kvinners helse. Da kvinnehelseutvalgets leder, Christine Meyer, var på besøk hos utvalget den 9. mai var beskjeden klar og tydelig:

Kvinners helse har lav status og har systematisk blitt nedprioritert. Vi må endre hele systemet og den største utfordringen ligger i implementeringen i forvaltningen. Kvinnehelse må prioriteres på myndighetsnivå.

Kjønnsnøytralitet bidrar til at man overser viktige kjønnsforskjeller som har betydning for blant annet sykdomsrisiko. Et eksempel på dette er lovgivning som er tilpasset utfordringer på mannsdominerte arbeidsplasser.

– Sammenlignet med de tradisjonelle mannsyrkene med fysiske belastninger har yrkene med høy andel kvinner en annen belastning med mer slitasje og emosjonelle belastninger, slo Meyer fast.

Kvinnehelseutvalgets leder Christine Meyer sammen med Julie Lødrup i LOs ledelse.

Lovgivning tilpasset menns arbeidsplasser

De vanligste risikoforholdene i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor er knyttet til tidspress, belastning over tid med manglende muligheter for pauser, lav bemanning og dårlig organisering av arbeidet. Utfallet av risikoforhold i kvinnedominerte yrker er typisk belastningsskader – ikke ulykker. Belastningsskadene er gjerne ikke godkjent som yrkessykdommer.

Eksempelvis godkjennes slitasjeskader grunnet vibrasjoner fra arbeidsmaskiner, men ikke slitasjeskader grunnet tunge og ensidige pasientløft.

– Vi må få mer kunnskap om hva vi kan gjøre for å utjevne kjønnsforskjellene for arbeidsliv, helse og levekår. Det er behov for en helhetlig og systematisk tilnærming til kvinnehelse og betydning av kjønn for helse. LO vil fortsette å jobbe tiltak som kan gi ansatte mer helsefremmende arbeidstidsordninger og bemanning som tar høyde for fravær. I tillegg er det viktig å bygge opp en heltidskultur med arbeidstidsordninger som er forenelige med familie og sosialt liv. I denne sammenheng er lokalt partsamarbeid avgjørende for å få til gode løsninger tilpasset det enkelte arbeidssted, avslutter Lødrup.

Les hele utredningen her.