Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
E-post: johanne.hovland@lo.no
Når hele verden samles for å bestemme hvordan fremtidens arbeidsliv skal se ut, er det med representanter fra arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer i 187 land. Men hva er ILO, og hvorfor er FN-organisasjonen viktig for verdens arbeidere?
Denne uken samles 5000 representanter fra regjeringer, arbeidstakere og arbeidsgivere fra 187 land på FN-bygget i Genève i Sveits til den årlige ILO-konferansen.
International Labour Organisation (ILO) er FNs internasjonale organisasjon for arbeidsliv. ILO er FNs eneste organisasjon som er fundert på trepartssamarbeid på internasjonalt nivå.
Det er FNs eldste organisasjon, som ble dannet i 1919, lenge før FN ble stiftet i 1945.
ILO setter internasjonale standarder for arbeidslivet med mål om å gi verdens arbeidere like rettigheter og muligheter, og for å beskytte utsatte grupper mot overgrep og utnyttelse.
Arbeidslivets parter fra hele verden samles til et felles forum for å diskutere arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter, og setter søkelys på ulike utfordringer i arbeidslivet internasjonalt.
ILO kalles "verdensparlamentet for arbeidslivet".
Representanter fra 187 land på ILO-konferansen i Genève. Foto: Johanne Hovland
Gjennom ILOs historie har det blitt utarbeidet en rekke viktige konvensjoner som har blitt lovpålagte standarder i nesten alle land i verden:
Retten til «anstendig arbeid» («decent work») har siden årtusenskiftet vært en sentral samlebetegnelse for ILOs arbeid og målsettinger. Innholdet i denne har blitt en del av FNs bærekraftsmål mot 2030.
Når medlemslandene signerer og ratifiserer ILO-konvensjoner, blir disse avtalene en del av lovverket for landet som signerer, og innebærer at landet må følge standardene.
Derfor har ILO et ansvar for å følge med på om landene overholder standardene de har signert på. På ILO-konferansen kan derfor land holdes ansvarlige for å ikke følge opp avtalene de har signert.
Representanter fra flere land samlet seg til en protest mot regimet i Belarus under ILO-konferansen i 2023. I tillegg til å være en internasjonal organisasjon for arbeidsliv, kan medlemmene bruke ILO til å legge press på myndigheter som bryter menneskerettigheter og arbeidstakrerrettigheter. Foto: Johanne Hovland
ILO er en stor organisasjon som jobber med mange ulike temaer. Samtidig som det er et forum for medlemsland til å sette nye standarder i internasjonalt arbeidsliv, diskuteres også mange andre temaer knyttet til sosial rettferdighet. Noen komiteer jobber med å følge arbeidstakersituasjonen i verden, mens andre deler av organisasjonen konsentrerer seg om å møte morgendagens utfordringer i arbeidslivet.
Hvordan kan vi utvikle internasjonale standarder for å beskytte arbeidere fra overtid og utnyttelse på arbeidsplassen? Hvordan skal vi få til en rettferdig omstilling i det grønne skiftet der alle arbeidere blir med på omstillingen? Og hvordan møter vi trygge arbeidsplasser i møte med kunstig intelligens og digital revolusjon?
Alt dette er eksempler på spørsmål som de tre partene; arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringer, er med for å finne øsninger på. Det betyr at alle land som er med på ILO-konferansen sender representanter for sine “LO-er”, "NHO-er" og regjeringer i det globale trepartssamarbeidet.
Statsminister på Barbados, Mia Amor Mottley (til venstre) og Yaw Baah, generalsekretær i Trade Union Congress (landsorganisasjonen til fagbevegelsen i Ghana) under ILO-konferansen 2023. Foto: Johanne Hovland
ILO har også historisk sett vært en viktig internasjonal arena for å legge press på medlemsland som ikke følger menneskerettighetene på hjemmebane.
I 1964 ble det for eksempel vedtatt en erklæring mot apartheid. Organisasjonen har også kritisert menneskrettighetsbrudd i Belarus og Myanmar.
I år skal situasjonen i Palestina debatteres i plenum under konferansen.
Les mer om ILO på FN-sambandets hjemmesider.
E-post: johanne.hovland@lo.no