I mai er det mange fridager, og mange som vil kose seg på restauranter og hoteller. Her følger en oversikt over hva de som skal jobbe har krav på av fri, lønn og tillegg.
Følg LO-advokatene på Facebook og få aktuelle nyheter og juridiske råd og tips direkte i FB-feeden.
Mai er en måned hvor våren har kommet, og med helligdager som 1. mai, 17.mai, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Mange fridager for de fleste, men det er også mange som må jobbe for å holde hjulene i gang. Spesielt i hotell- og restaurantbransjen, på flyplasser og innenfor helsevesenet, eldreomsorgen og nødetater, for å nevne noen.
Rettighetene ved arbeid i på fridagene varierer med hvor man jobber og om man har tariffavtale.
Vi har to lover om de røde dagene i mai - helligdagsfredloven og lov om 1. og 17. mai. Helligdagsfredsloven regulerer søndager og de religiøse høytidene som i mai er Kristi Himmelfart, 1. og 2. pinsedag. 1. mai og 17. mai har altså egen lov, og kalles i loven for høytidsdager.
For alle røddager er det i lovverket et «alminnelig forbud» mot å jobbe. Det betyr ikke at det er forbudt å jobbe, men at det skal være gode grunner for å jobbe likevel, og at man skal ha betalt et tillegg.
Forskjellen mellom (de religiøse) helligdagene og høytidsdagene (1. og 17. mai), er retten til fri dagen før.
Arbeidsmiljøloven § 10-10 slår fast at man skal ha fri etter klokka 18 før en søndag og før en helligdag som eksempelvis Kristi Himmelfart. Det er en særregel for pinseaften, da skal man ha fri etter klokka 15. Derfor stenger de fleste butikkene tidligere denne dagen.
Det er ikke noe krav om fri dagen før 1. mai eller 17. mai.
Du kan lese mer om dette i Arbeidsmiljøloven her.
På (religiøse) helligdager har man ikke krav på lønn etter loven.
MEN for høytidsdagene 1. mai og 17. mai skal arbeidstakere ha full lønn selv om han ikke er på arbeid. Lønn skal likevel ikke betales hvis 1. og 17. mai faller på en helgedag, eller arbeidstaker ikke har vært tilsatt de siste 30 dagene, eller arbeidet er på mindre enn 30 dagers varighet.
Arbeidstaker som må arbeide på 1. mai eller 17. mai, skal ha samme lønnstillegg som arbeid på søndager. Er det ingen avtale om lønnstillegg for søndager, skal tillegget være på minst 50% av vanlige lønn
De som har avtalt timelønn vil altså ikke etter loven ha krav på lønn for (religiøse) helligdager. Tariffavtaler gir imidlertid ofte rett på helligdagsgodtgjørelse for arbeidsdager som faller bort som følge av helligdager (se mer om tariffavtaleregulering nedenfor).
For arbeidstakere med avtalt fast månedslønn er lønn for helligdager og høytidsdager med i beregningsgrunnlaget for månedslønnen. Det betyr at de som har avtalt fast månedslønn, vil få samme utbetaling hver måned, uavhengig av antall dager i måneden, og også hvor mange helligdager det er den aktuelle måneden.
Pålagt arbeid på helligdager krever at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt – det vil si at «arbeidets art gjør det nødvendig» å arbeide, som det heter i Arbeidsmiljøloven. Typisk gjelder dette samfunnskritiske funksjoner ved sykehus, politi- og brannvesen, men ikke kontorarbeid.
I mediebransjen, hotell- og restaurantbransjen, transport, luftfart og flere andre bransjer er det også vanlig at noen må jobbe på helligdager for å holde hjulene i gang.
Hvilken lønn og tillegg man har krav på, varierer. Hvis det ikke er tariffavtale, må tillegg være individuelt avtalt.
Likevel har alle krav på minst 40 prosent overtidsbetaling på helligdager.
Som tommelfingerregel er det høyere tillegg dersom man er organisert og har tariffavtale.
Her kan du lese mer om hvilke tillegg man har krav på med eller uten tariffavtale.
Der det er tariffavtale er det bedre og flere rettigheter.
Både når det gjelder lønn og helligdagstillegg, inneholder flere tariffavtaler styrkede rettigheter.
Blant annet er det i enkelte tariffavtaler en rett til betaling for helligdager; ikke bare for de som har måneds- eller ukelønn, men også for timelønnede arbeidstakere.
Som eksempel, skal arbeidstakere i virksomheter bundet av Landsoverenskomsten HK/Virke, som etter arbeidsplanen skulle ha jobbet helligdagene i mai, ha utbetalt lønn – uavhengig av om arbeidstaker er heltidsansatt, deltidsansatt eller ekstrahjelp.
Det er viktig å kontakte din lokale tillitsvalgte for å finne ut hva som gjelder der du arbeider.
Mange har laget lokale avtaler slik at det er viktig å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for å finne ut hva som gjelder for din bedrift. Det vil også være mulig å ta kontakt med forbundet du er organisert i hvis det er uenighet om avtalte krav.
Ved behov sender forbundet saken til LO-advokatene for videre oppfølging.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
