Alpha-saken - disposisjon for Høyesterett

For de fleste ikke-jurister kan det nok være vanskelig å forstå at et så enkelt spørsmål, kan være krevende å få et ja/nei svar på. Men enkle spørsmål kan ofte være vanskelig å besvare i jussen. Slik er det også innenfor andre fagområder som eksempelvis medisin. Legen kan måle temperaturen og konstatere at pasienten er frisk, eller velge å foreta en mer samvittighetsfull og grundig undersøkelse ved å rekvirere MR, blodprøve, biopsi mm. 

Private personer som trenger rettshjelp, kan normalt ikke vurdere innholdet eller kvaliteten i de råd som gis. De er prisgitt rettshjelperens vurdering, og anbefaling av om saken bør bringes inn for domstolene eller forlikes, og eventuelt hva som bør være innholdet i en forliksavtale. 

I mange saker holder det ikke at advokaten baserer sine råd på en «juridisk skanning». I Hole sin sak må f.eks. advokatene innom Luganokonvensjonen, som Norge er bundet av, og rekkevidden av konkursunntaket i konvensjonen. Det foreligger et titalls dommer fra EU-domstolen og Høyesterett som er relevante, og som krever en grundig gjennomgang.  

Partene må vurdere norsk og dansk konkurslov, den nordiske konkurskonvensjon, og andre EU-direktiver. I tillegg er det en omfattende juridisk litteratur på området, i Norge og Europa, som partene må gi en overbevisende gjennomgang av.  

Når Høyesterett valgte å behandle Hole sin sak er det fordi domstolen mener det rettslige spørsmål, om Hole kan saksøke konkursboet i Norge, er uavklart, og prinsipielt viktig. Det kreves svært mye forberedelser for å gjennomføre en rettsak, og spesielt for Høyesterett, som dømmer i siste instans. Disposisjonene som LO-advokat Lornts Nagelhus har laget for Høyesterett kan kanskje gi et inntrykk av hvorfor selv et enkelt spørsmål kan kreve mye arbeid (link). 

Høyesterett sitt svar på spørsmålet - om Hole kan saksøke konkursboet i Norge - vil foreligge i løpet av oktober/november.