Hvor mye feriepenger har jeg krav på? Når skal feriepengene utbetales? Kan arbeidsgiver utføre trekk i feriepengene? Har jeg krav på feriepenger når jeg er permittert? Finn svarene i LO-advokatenes ferielovguide!
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Feriepengene skal kompensere for fraværet av arbeidsinntekt i den perioden arbeidstakeren har ferie. Feriepengegrunnlaget etter ferieloven består av alt arbeidsvederlag som er utbetalt brutto i opptjeningsåret (det foregående året før ferien tas ut).
Med "arbeidsvederlag" regnes alt vederlag som er utbetalt for utført arbeid, herunder ordinær lønn, overtidsgodtgjørelse, provisjon og skifttillegg.
OBS: Utbytte fra aksjer i selskapet arbeidstaker jobber i, etterlønn i forbindelse med sluttvederlag og fjorårets feriepenger regnes ikke som arbeidsvederlag i ferielovens forstand og inngår derfor ikke i beregningen av feriepengegrunnlaget.
Dersom arbeidstaker har ferie i henhold til ferielovens bestemmelser, som er 25 virkedager, skal feriepengene utgjøre minst 10,2 % av bruttolønn i opptjeningsåret.
Dersom arbeidstaker har fem ukers ferie, dvs. fem uker ferie uten fratrekk fra virkedagene, er den ordinære satsen 12 %. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie skal satsen være 2,3 % høyere enn den alminnelige satsen, altså enten 12,5 % eller 14,3 %. Den forhøyede prosentsatsen gjelder kun inntekter opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For inntekt utover dette gjelder den alminnelige prosentsatsen.
Feriepengene skal komme i tillegg til ordinær lønn. Det er ikke adgang til å avtale at feriepengene er inkludert i timelønnen eller den faste lønnen.
LOs sommerpatrulje avdekker hvert år flere arbeidsgivere som i sine avtaler har tatt inn at feriepengene er inkludert. Slike avtaler er ugyldige, og arbeidstaker kan likevel kreve feriepenger selv om arbeidsgiver ved lønnstilbudet har inkludert et beløp for feriepenger. Alle har krav på feriepenger, også sommervikarer. Sommervikarene skal få utbetalt opptjente feriepenger samtidig med sin siste lønn.
Trygden yter vanligvis ikke feriepenger for perioder med dagpenger. Det samme gjelder fjorårets ordning med lønnskompensasjon på begynnelsen av koronapandemien. Det er imidlertid gjort et unntak for dagpenger mottatt i 2020 og 2021, som gjelder for de som ikke har rett til å ta ut ferie i inntil 4 uker med bibehold av dagpenger. Disse vil motta 10,2 % feriepenger av dagpenger som de har fått utbetalt i 2020 (og neste år for 2021). For nærmere info se: https://www.nav.no/arbeid/dagpenger#feriepenger
Utenom dette unntaket er hovedregelen at når en person som mottar dagpenger, tar ut ferie, stanser dagpengene i denne perioden. Hvis noen har mottatt utbetaling av dagpenger for mer enn 52 uker, kan vedkommende ta ferie i inntil fire uker med rett til dagpenger.
Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, men arbeidstaker kan kreve at feriepengene utbetales senest en uke før ferien tar til.
Dersom deler av ferien fra fjoråret ikke ble avviket og dermed er overført til det påfølgende ferieåret skal feriepengene for den overførte delen utbetales når ferien først tas ut.
Det mest vanlige er imidlertid at bedriften utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.
Du har både rett og plikt til å ta ut ferie når du er permittert og når du tar ut ferie, har du ikke krav på dagpenger. Men du har krav på feriepenger som du har opptjent i fjor og disse skal utbetales uten skattetrekk.
De fleste arbeidsgivere håndterer en slik ordning at feriepenger blir utbetalt i juni, istedenfor lønn. Dette er imidlertid ikke hovedregelen etter ferieloven, men ordningen blir akseptert fordi den er praktisk. Etter ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger istedenfor lønn når du har ferie. Etter § 11 skal de utbetales siste vanlige lønningsdag før ferie, men du kan også kreve at feriepengene utbetales senest 1 uker før ferien tar til. Når du er permittert, blir dette annerledes og arbeidsgiver må utbetale en forholdsmessig andel av feriepengene.
Har du rett til fem uker ferie, og tar ut to uker ferie mens du er permittert, har du krav på å få utbetalt 40 % av feriepengene. Samme gjelder om du tar ut to dager, da har du krav på å få utbetalt 2/25 deler av feriepengene.
Arbeidstaker har krav på at det beregnes feriepenger av det lønnsvederlaget vedkommende mottar. Bonus skal i enkelte tilfeller inn i feriepengegrunnlaget. Hvorvidt bonus inngår i arbeidsvederlaget som feriepenge for det påfølgende året skal bergenes av, vil bero på hva slags form for bonus det er tale om:
Arbeidsinnsats: Dersom bonusbetalinger blir utbetalt som følge av arbeidstakernes personlige arbeidsinnsats regnes det som "arbeidsvederlag" i ferielovens forstand.
Overskudd: En bonusutbetaling som ikke er et resultat av arbeidstakers arbeidsinnsats, men omfatter alt overskudd i virksomheten, regnes ikke som et "arbeidsvederlag" i ferielovens forstand og skal dermed holdes utenfor feriepenge-beregningen det påfølgende året.
Etter ferieloven § 11 (3) skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dersom feriepengene ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet skal feriepengene utbetales senest i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.
Til tross for at det står i Ferieloven at feriepengene "skal" utbetales i forbindelse med fratreden, har skattemyndighetene uttalt at partene står fritt til å avtale et senere utbetalingstidspunkt.
Dersom arbeidstaker er i ny jobb og ønsker å ta ut ferie etter jobbskiftet vil vedkommende ikke motta lønn eller feriepenger fra den nye arbeidsgiveren, fordi feriepenger fra det foregående året ikke er opptjent hos den nye arbeidsgiveren.
Arbeidstaker har heller ikke krav på lønn i den tiden vedkommende tar ut ferie det første året han/hun er ansatt.
I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver adgang til å foreta trekk i lønn og feriepenger. Unntakene fra hovedregelen fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-15. I denne bestemmelsen angis uttømmende de tilfellene hvor arbeidsgiver lovlig kan foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger. Trekk i lønn og feriepenger kan kun skje dersom trekket er:
Dersom arbeidstaker får utbetalt feriepengene på vanlig måte, dvs. før fellesferien avvikles, skal det ikke trekkes skatt av utbetalingen. Utbetalingen av feriepenger vil i stedet bli oppført som inntekt på selvangivelsen og beskattet på vanlig måte i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. Det er altså ikke skattefri inntekt, men det trekkes litt mer skatt i de øvrige månedene, slik at det er rom for en trekkfri utbetaling i fellesferien (samme tankegang som ved "halv skatt" i desember).
Dersom arbeidstaker får utbetalt feriepenger som vedkommende har opptjent i løpet av det same året som utbetalingen skjer, skal det trekkes skatt på lik linje som annen arbeidsinntekt.
I utgangspunktet skal feriepenger betales av den som utbetaler feriepengegrunnlaget. I de første 16 dagene av et sykefravær (arbeidsgiverperioden) betaler arbeidsgiver sykepenger, og skal følgelig også dekke feriepenger for denne perioden.
Etter arbeidsgiverperioden betaler folketrygden feriepenger for inntil 48 sykemeldingsdager hvert opptjeningsår. Dersom arbeidsgiver er fritatt for å betale lønn i arbeidsgiverperioden, dekker folketrygden feriepengene også i denne perioden.
For arbeidstakere som mottar svangerskapspenger, plikter folketrygden å betale feriepenger av svangerskapspengene for de første 64 stønadsdagene.
For foreldrepenger har arbeidstaker rett til feriepenger for de første 12 ukene ved full sats, eller for de første 15 ukene dersom vedkommende mottar 80 % ytelse.
Obs: Merk at arbeidsforholdet må ha vart i fire uker for at trygden skal betale feriepenger av sykepenger eller foreldrepenger.
Feriepenger opptjenes i den perioden pliktig militær- eller siviltjeneste er grunnen til ulønnet fravær fra arbeid såfremt arbeidstakeren har arbeidet minst tre måneder hos en arbeidsgiver før permisjonen starter.
En forutsetning for å opptjene feriepenger ved fravær på grunn av militær- og siviltjeneste er at arbeidsforholdet gjenopptas etter plikttjenesten, såfremt arbeidstaker ikke mottar oppsigelse fra arbeidsgiveren eller arbeidstaker av helsemessige årsaker ikke kan gjenoppta arbeidsforholdet etter avtjent militær- eller sivil plikttjeneste.