Verden er ikke statisk, og endrede behov kan gi arbeidsgiver saklig grunn til å endre på arbeidstakernes arbeidsavtaler. Borgarting lagmannsrett avsa nylig en dom hvor arbeidsgivers pålegg om at arbeidstaker også skulle jobbe dagtid ble kjent ugyldig, og arbeidstaker ble tilkjent oppreisningserstatning på 50 000.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Arbeidsgivers styringsrett gjelder kun innenfor det som er avtalt. Det er derfor viktig at arbeidstakere passer på å få inn viktige betingelser i selve arbeidsavtalen. Eksempelvis hvis det er viktig for arbeidstaker å arbeide dagtid eller bare om natten, bør dette komme klart frem i avtalen.
Det er avsagt flere avgjørelser om retten til bare å ha senvakter i helsesektoren. Siste dom ble avsagt 22. juli 2022 av Borgarting lagmannsrett. Det var inngått slik avtale:
Den nye turnusen for senvaktene på [sykehusavdeling] går over 4 uker, og gjennomsnitts arbeidstid er 35,5 timer pr uke.
Den ene uken blir imidlertid arbeidstiden totalt 45 timer, og det skal derfor foreligge en skriftlig avtale med de som pr i dag arbeider i den nye turnusen. Denne turnusen vil kun gjelde for de 2 navngitte medarbeiderne som er fast ansatte i senvaktstillingene i dag. Dersom det kommer inn nye senvakter, må turnusen endres.
A har sagt seg villig til å arbeide den oppsatte turnusen, og vet han da må arbeide 45 timer i turnusuke 4.
Lagmannsretten kom til at avtalen måtte forstås som en rett til kun å jobbe som senvakt.
Arbeidsgiver anførte at selv om de ikke ensidig kunne endre avtalen, så hadde de saklig grunn til en såkalt endringsoppsigelse. Lagmannsretten kom imidlertid til at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til ulempene en endring ville påføre arbeidstaker.
Arbeidstaker hadde fire barn i alderen fra 2 - 8 år, og senvaktene gjorde det enklere for han å følge opp barna på dagtid. Videre ville endringen føre til et lønnstap på ca 11 % som lagmannsretten mente var en betydelig reduksjon. Arbeidsgiver hadde heller ikke begrunnet hvorfor det ikke var mulig å fortsette med at arbeidstaker kun arbeidet senvakter.
Lagmannsretten dømte arbeidsgiver til å betale 50 000 i oppreisningserstatning. Lagmannsretten viste til at saken utvilsomt har vært en stor belastning for ham. I tillegg til den konkrete oppsigelsessaken, hadde han vært utsatt for et ikke ubetydelig press om å akseptere en endring i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Han hadde tatt en betydelig økonomisk risiko og personlig belastning ved å ta saken til retten, og først vunnet frem i lagmannsretten
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
