For å ha rett til sykepenger må evnen til å fungere i arbeidet være nedsatt pga sykdom eller skade, jf. folketrygdloven (ftrl) § 8-4 første ledd. Det fremkommer av bestemmelsen at "arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir ikke rett til sykepenger." I utgangspunktet faller mange arbeidskonflikter i denne kategorien.
Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa!
Med uttrykket "arbeidskonflikter" siktes det her til konflikter på arbeidsplassen, ikke arbeidskonflikter i betydning streik. Arbeidstakere som er sykmeldt ved egenmelding eller blir sykmeldt av lege etter streik/arbeidsstansen har som hovedregel ikke krav på sykepenger, uavhengig av årsak, se folketrygdlovens § 8-31
Det er vel kjent at arbeidskonflikter kan føre til ulike helseplager, så som søvnplager, belastningslidelser og psykiske plager. Man er ulikt disponert og arbeidskonflikter rammer gjerne forskjellig. Ved vurderingen av om det foreligger sykdom, skal normalt det medisinske sykdomsbegrepet legges til grunn. Det er ikke alltid lett å trekke en grense ved hva som er en normal reaksjon på en vanskelig livssituasjon og hva som er en sykelig reaksjon på de sosiale forholdene.
Mange leger vil sykmelde personer som lever under forhold som er vesentlig verre enn vanlig. Grunnlaget vil typisk være en eller en annen psykiatrisk diagnose. I begynnelsen vil gjerne personens egne angivelser av smerter og lidelser ha stor vekt. Etter hvert vil vurderingen ha større fokus på om tilstanden kan fanges opp av en sykdomsdiagnose. Rettslig sett er slike sykmeldinger ikke problematiske, all den tid personen ikke er i stand til å utføre eget arbeid som følge av situasjonen.
Ved arbeidskonflikter kan det være vikarierende motiver for fravær. Sykdom trenger ikke være årsaken til ønsket om fravær. I praksis stiller man gjerne strengere krav enn normalt ved vurderingen av saker som involverer en arbeidskonflikt. Ikke sjelden vil også arbeidstakeren ha medvirket til at arbeidskonflikten har oppstått, men det trenger ikke alltid å være slik.
Hva som er årsaken til sykdommen, er i utgangspunktet uten betydning for retten til sykepenger. Dette gjelder selv om det kan fremstå som lite rimelig at selvforskyldte forhold også skal gi grunnlag for sykepenger, så som skade pådratt i beruset tilstand. En annen regel på dette punktet ville ha gitt mange vanskelige grensedragninger mot selvforskyldte skader/sykdommer etter røyking, idrett, risikofylte fritidsaktiviteter m.m.
Er arbeidstakeren syk på grunn en arbeidskonflikt har vedkommende ,etter gjeldende rett, krav på sykepenger, uavhengig av om vedkommende er skyld i at arbeidskonflikten har oppstått eller ikke.
Regelen er en annen om en person, uten rimelig grunn, nekter å ta imot "behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid, arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak" eller opptrer på en slik måte som "forverrer helsetilstanden", jf. ftrl §§ 8-8 andre ledd og 21-8 andre ledd. Her vil NAV kunne reagere med sanksjoner.
Det hender at en person kan bli vurdert til å være for syk til å arbeide i sin egen stilling, men vedkommende anses arbeidsfør i forhold til annet arbeid. I relasjon til sykepengereglene er den generelle arbeidsuførheten avgjørende; Personen må være arbeidsufør til ethvert arbeid for å ha rett til sykepenger. Vilkåret er ikke forstått så strengt i praksis. I praksis ser man i starten på arbeidsuførheten i det arbeidet arbeidstakeren har, mens perspektivet endrer seg etter noe tid.
Personer som anses arbeidsuføre i relasjon til eget arbeid, men ikke i forhold til andre yrker, kan bli fanget opp av en særordning etter loven. Vedkommende kan friskmeldes til arbeidsformidling i medhold av ftrl § 8-5. Etter denne ordningen kan det ytes sykepenger i en mer begrenset periode enn i ordinære tilfeller. Etter ftrl § 8-5 ytes det sykepenger i maks 12 uker. I ordinære sykepengetilfeller ytes det sykepenger i inntil ett år.
Vurderingene er for øvrig noenlunde sammenlignbare for andre sosiale forhold enn arbeidskonfliktsituasjoner. Dette er tilfellet ved reaksjoner etter dødsfall i nær familie, virkningen av høy gjeldsbyrde eller utfordringer knyttet til barn. Selv om forholdene i seg selv ikke oppfyller sykdomsvilkåret, må det også vurderes om den vanskelige situasjonen likevel har utviklet seg slik at den omfattes av sykdomsbegrepet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
