Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet følger av arbeidsmiljølovens § 2 A-1. Den nye bestemmelsen trådte i kraft i 2020 og er en videreføring av arbeidstakers rett til å varsle arbeidsgiver om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
Eksempler på «kritikkverdige forhold» er listet opp i bestemmelsen, men den er ikke uttømmende. Det betyr at et forhold kan være kritikkverdig, uten at det aktuelle tilfelle faller inn under lovens opplisting av typetilfeller.
Det er ikke uten videre opplagt hvilke forhold som omfattes av begrepet kritikkverdige forhold. I dette blogginnlegget vil disse problemstillingene drøftes, først og fremst med vekt på andre forhold enn de som er listet opp som eksempler i bestemmelsen. Først skal vi imidlertid kort se på hvem som har rett til å varsle, og som dermed kan påberope seg det vern varslingsreglene er ment å gi.
Varslingsreglene i aml. § 2 A-1 gjelder både for bedriftens egne arbeidstakere, men også innleide arbeidstakere. Arbeidstakerbegrepet i § 2 A-1 er gitt en videre rekkevidde enn ellers i arbeidsmiljøloven. Det innebærer at blant annet elever, vernepliktige, innsatte og pasienter har rett til å varsle etter bestemmelsen. Det følger av aml. § 1-6.
Fremgangsmåten for varsling reguleres av aml. § 2 A-2. Prosedyrene for varsling vil ikke bli gjennomgått i denne artikkelen, men det nevnes kort at ytringer som ikke regnes som varsling etter § 2 A-1 vil kunne være vernet av Grunnloven § 100, med de begrensninger som følger av den ulovfestede lojalitetsplikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det betyr at arbeidstakere som varsler om potensielt kritikkverdige forhold, som det senere viser seg at ikke var (så) kritikkverdig, ikke skal ha noe å frykte fra arbeidsgiver.
En viktig forskjell mellom varsel som faller inn under § 2 A-1 og varsel som faller utenfor, er hvilket vern den som varsler får. Arbeidsmiljøloven har blant annet egne regler som beskytter varslere mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver ved varsling.
Kritikkverdige forhold defineres i loven som "forhold som er i strid med rettsregler", "skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten" eller "etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet". Dette innebærer at et forhold kan være kritikkverdig[e], uten å falle inn under noen av eksemplene i bokstav A til F i lovbestemmelsen. Dermed må både arbeidstaker og arbeidsgiver foreta en konkret vurdering om det aktuelle forholdet er kritikkverdig.
Et naturlig utgangspunkt for den konkrete vurderingen er å sjekke om det aktuelle tilfellet faller inn under noen av lovens eksempler i bokstav A til F. Dersom det aktuelle tilfellet kan kategoriseres som fare for liv, helse, klima, miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten, skal det mye til for at det ikke er et kritikkverdig forhold. Dersom en er i tvil om det aktuelle tilfellet faller inn under lovens eksempler, vil en rettesnor være å spørre seg selv om forholdet har allmenn interesse, altså om forholdet bør bli kjent for flere.
Et eksempel som har vekket allmenn interesse, er tyskervits-saken fra Universitet i Bergen. Den tyske studenten varslet universitetsledelsen om foreleserens tyskervits med underforstått referanse til 2. verdenskrig, noe som resulterte i at studenten følte seg diskriminert. Tilfellet har blitt skrevet om i flere medier , noe som illustrere sakens allmenne interesse. Det er derimot ikke et krav for at et forhold er kritikkverdig, at mediene er villige til å omtale forholdet.
Når en leser vilkåret «kritikkverdige forhold» isolert, kan en få inntrykk av at det må foreligge flere forhold for at arbeidstaker skal kunne varsle til arbeidsgiver. Dette er uttrykkelig tatt avstand fra i forarbeidene til bestemmelsen. Det er tilstrekkelig at det foreligger ett forhold som er kritikkverdig, for at arbeidstaker kan varsle arbeidsgiver, verneombud, tillitsvalgte mv, om forholdet.
Typiske forhold som vanligvis ikke regnes som kritikkverdige forhold er politiske ytringer, faglige ytringer/faglige uenigheter, personlige moralske ytringer og forhold som er allment kjent. Ytringen kan imidlertid endre karakter gjennom varslingsprosessen, som kan være kompleks, og det kan dreie seg om flere ytringer til flere varslingsmottakere over tid. En ytring som i utgangspunktet var naturlig å anse som en faglig eller politisk ytring, kan dermed tenkes å endre karakter til en ytring om «kritikkverdige forhold» i henhold til arbeidsmiljøloven § 2 A-1 første ledd. Fordi hyppigheten, omfanget og arten på ytringene blir så alvorlige at de sammen må ses som et kritikkverdig forhold i lovens forstand.
Et kjent eksempel fra media, der varslingens karakter endret seg slik at det ble tale om et kritikkverdig forhold, er «Monika-saken». Her ble det i utgangspunktet varslet om forhold som kunne kategoriseres som faglig uenighet om etterforskningsfaglige spørsmål. Etter hvert ble det imidlertid klart at varselet i realiteten blant annet dreide seg om svikt i etterforskningen i den konkrete saken. Vurderingene av varselet må tas løpende, og arbeidsgiver kan dermed ikke sitte stille i båten, under henvisning til at forholdet ikke var kritikkverdig til å begynne med. Varsling utløser en aktivitets- og granskningsplikt for arbeidsgiver.
Forhold som en arbeidstaker mener er kritikkverdige kun ut fra sin personlige etiske overbevisning faller følgelig utenfor. Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske er ikke naturlig å regne som varsling. Sykepleiere som går ut i media med kritikk av budsjett- eller bemanningssituasjonen på sykehuset der de arbeider, vil i utgangspunktet ikke anses som varsling om kritikkverdige forhold, men heller en faglig og økonomisk uenighet. Det kan derimot stille seg annerledes, dersom den samme varslingen om bemanningssituasjonen kan medføre fare for liv eller helse, se aml § 2 A-1 andre ledd bokstav a), eller medføre et uforsvarlig arbeidsmiljø se aml § 2 A -1 andre ledd bokstav e).
Forhold som er i strid med rettsregler vil som hovedregel være "kritikkverdige forhold" etter arbeidsmiljølovens regler. Slike rettsregler trenger ikke å være begrenset til de rettsreglene som følger av arbeidsmiljøloven. Det vil likevel ofte være brudd på rettsreglene der som er mest aktuelt å varsle om for arbeidstaker. Det kan være – som eksemplifisert i loven – varsel om uforsvarlig arbeidsmiljø, korrupsjon eller fare for liv og helse. Varselet trenger imidlertid ikke å omhandle et alvorlig forhold for at det skal kunne anses kritikkverdig. Det følger av forarbeidene at man skal etterstrebe å løse eventuelle konflikter på lavest mulig nivå i bedriften.
Bransjespesifikke problemstillinger kan også nevnes i denne sammenhengen. For restaurant- og øvrig serveringsvirksomhet, er dette særlig praktisk ved ulovligheter rundt hygiene, anskaffelse og oppbevaring av mat. Matloven, matinformasjonsforskriften, næringsmiddelhygieneforskriften og tilhørende forskrifter regulerer måten bedrifter kan drive på.
Brudd på rettsreglene i diskrimineringsloven, personopplysningsloven, straffeloven, vegtrafikkloven eller forvaltningsloven vil like fullt være "kritikkverdige forhold" som arbeidstaker kan varsle om. Som nevnt i eksempel-listen i loven, kan det være snakk om korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk eller brudd på personopplysningssikkerheten.
Videre kan arbeidstakere også varsle om brudd på skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten. Dette er gjerne retningslinjer utarbeidet av arbeidsgiver, som introduseres ved signering av arbeidsavtalen eller som er utarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte, og er alminnelig kjent på arbeidsplassen. Typisk gjennom tydelig uttalte rutiner som er nedfelt skriftlig.
Dette kan være særlig aktuelt der virksomheten er avhengig av høy grad av tillit, enten internt på arbeidsplassen, eller på grunn av de tjenester virksomheten tilbyr i markedet. En kan for eksempel tenke seg situasjoner som ikke er ulovlige, men som like fullt kan være skadelige for virksomheten eller arbeidstakerne, for eksempel om man jobber innenfor helsevesenet, psykiatri, rusomsorg eller barnevern mv.
For å vurdere om det er brudd på skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten må en lese og tolke hva som står i retningslinjene, herunder undersøke om lignende tilfeller har oppstått tidligere og hvordan dette har blitt håndtert. Dersom det er uklart hvorvidt det er brudd på de skriftlige etiske retningslinjene i virksomheten, kan det være naturlig å undersøke om det aktuelle tilfellet har en side til etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.
Hva som menes med etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, kan være vanskelig for både arbeidsgiver og arbeidstaker å vurdere. Denne delen av bestemmelsen må sees i sammenheng med forarbeidenes anvisning på at det arbeidstaker varsler om, normalt bør ha en viss allmenn interesse. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdig ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, omfattes ikke av bestemmelsen. Det må altså være tale om en etisk norm som samfunnet har gitt sin tilslutning til, uavhengig av den enkeltes politiske eller etiske overbevisning.
Hurtigruten sitt "Mission Impossible"-skip kan tjene som eksempel. Selv om det i etterkant var uenighet om lovligheten rundt Hurtigruten sitt innleide personale, fikk de i utgangspunktet grønt lys av departementet til å gjennomføre seilasen med filippinske arbeidere med en timelønn under 30 kr. Dette vakte sterke reaksjoner fra befolkningen og flere politikere – uavhengig av politisk ståsted. Saken illustrerer hvilke etiske normer som har bred tilslutning, selv om det i utgangspunktet kunne være et lovlig forhold.
Hvor grensen går mellom egen etisk overbevisning og etiske normer som har bred tilslutning i samfunnet er uklart. Det illustrerer blant annet saken om NTNU-forskeren som hadde latt seg intervjue av Resett, og var mistenkt for å ha kommentert særlig innvandringskritiske kommentarer på FB-grupper, fra en anonym konto. Selv om meninger og holdninger rundt innvandringspolitikk er preget av ens egen etiske overbevisning, vil det ved stort omfang kunne bli et kritikkverdig forhold, fordi de representerer brudd på normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.
Klarere er derimot de tilfellene hvor en kan bruke lovens opplisting av typetilfeller som veiledning. Et kritikkverdig forhold kan for eksempel omhandle fare for klima og miljø (bokstav b). En kan dermed tenke seg at en bedrift sin virksomhet utgjør en fare for klima eller miljø, uten at det for eksempel kan påvises brudd på bestemmelser i forurensningsloven eller andre rettsregler. Arbeidstakerne på arbeidsplassen kan for eksempel reagere på lite tilfredsstillende plast- og avfallshåndtering. Ettersom det er en allmenn akseptert norm at man skal ivareta klima og miljø etter beste evne, kan det dermed være tale om et kritikkverdig forhold som arbeidstaker har rett til å varsle om.
Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, gjelder ikke for arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre forholdet som varsles om, omfattes av bestemmelsens andre ledd.
Eksempler på forhold som arbeidstaker kan ytre seg kritisk om, men som ikke vil regnes som varsling i arbeidsmiljølovens forstand, vil kunne være ulike forhold knyttet til gjennomføring av arbeidsavtalen mellom partene, misnøye med lønn, arbeidsmengde og fordeling av arbeidsoppgaver, dårlig personkjemi, alminnelige samhandlingsutfordringer, personkonflikter mv.
I den grad slike forhold også representerer brudd på rettsregler, virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller alminnelige etiske standarder, vil forholdet likevel omfattes av varslingsreglene. Et eksempel på dette kan være at arbeidstaker varsler om at hun eller han er utsatt for trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Selv om dette forholdet angår varsleren selv, er det klart et kritikkverdig forhold som det kan varsles om.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
