Spørsmålet i saken var om arbeidstaker ble diskriminert på grunn av sitt kjønn og religion ved at hun nektes å benytte seg av ankellangt skjørt i sitt arbeid som renholder.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Arbeidstaker mente at hun som somalisk, muslimsk kvinne rammes spesielt av uniformsreglementet. For somaliske kvinner, i motsetning til en del andre muslimske kvinner, gjelder et religiøst krav om å gå med ankellange skjørt. Lagmannsretten mente imidlertid at også andre etnisiteter vil kunne rammes av uniformsreglementet:
Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å si at uniformsreglementet innebærer «skjult» eller tildekket direkte forskjellsbehandling av somaliske muslimske kvinner. Lagmannsretten finner det klart at også andre etnisiteter enn somaliere vil kunne rammes av uniformsreglementet. Det vises til at det for eksempel i enkelte retninger innenfor islam praktiseres strenge krav til bruk av burka, uavhengig av kvinnens etnisitet. Det er åpenbart at også krav om bruk av burka vil komme i strid med uniformsreglementet til Compass Group Norge.
Etter lagmannsrettens vurdering er det heller ikke slik at det bare er muslimske kvinner som vil kunne rammes av uniformsreglementet. Det vises til at det også innenfor enkelte kristne miljøer, som for eksempel blant læstadianere og Smiths-venner, kan foreligge forventninger eller krav om bruk av lange skjørt for kvinner. Det kan derfor ikke utelukkes at uniformsreglementet også vil kunne skape utfordringer for kvinner fra slike miljøer.
Partene var enige om at det forelå såkalt indirekte forskjellsbehandling. I forarbeidene, Prop. 81 L (2016-2017), er indirekte forskjellsbehandling omtalt slik:
Indirekte forskjellsbehandling kjennetegnes ved at handlingen mv. er nøytral i den forstand at den eksempelvis ikke er motivert av eller direkte knyttet til forholdene nevnt i § 6 første ledd. Det kan være praksiser som er iverksatt med det formål å ivareta legitime hensyn, men som faktisk vil ramme en bestemt gruppe. Det kan for eksempel være en blind person som i praksis utestenges fra et kjøpesenter fordi senteret har et forbud mot hunder i lokalene.
Arbeidsgiver begrunnet pålegget om å bruke bukse særlig med risikoen for skade ved bruk av skjørt var for stort.
Lagmannsretten finner også at begrunnelsen fra arbeidsgiver er tilstrekkelig konkret. Det vises til at det i begrunnelsen trekkes frem at bruk av lange skjørt er i strid med uniformsreglementet, og at risikoen for skade ved bruk av skjørt er for stor. Det påpekes at det er risiko for fallskader, og at en slik risiko vil kunne påføre skader på den ansatte selv og på andre.
Det er et vilkår at forskjellsbehandlingen skal være forholdsmessig. Lagmannsretten fant forholdsmessighetsvurderingen for vanskelig:
Ved den konkrete interesseavveiningen i denne saken, står arbeidsgivers ønske om å ivareta sikkerheten til AT og andre på pasienthotellets opp mot ATs rett til å utøve sin religionsfrihet ved å gå med ankellangt skjørt.… …
Lagmannsretten har funnet forholdsmessighetsvurderingen noe vanskelig, men har etter en samlet vurdering kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor AT. Lagmannsretten har ved denne vurderingen særlig lagt vekt på beredskapsoppgaven AT har på pasienthotellet ved evakuering. Det vises til vurderingen ovenfor om at et fall i en evakueringssituasjon potensielt kan få store og fatale konsekvenser for personer som bor på pasienthotellet, og at dette omfatter en gruppe personer som til dels er i en særlig sårbar situasjon.
Lagmannsretten uttalte at saken har vært noe tvilsom, og til dels prinsipiell. Sakskostnader ble derfor ikke tilkjent.
Dommen ble avsagt 27. februar, og det er ikke tatt stilling til om den skal ankes.
Dommen fra lagmannsretten er foreløpig ikke publisert.
Saken ble også behandlet i diskrimineringsnemnda, se https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2020000348
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post