Covid-19 med alvorlige komplikasjoner kan godkjennes som yrkessykdom hvis smitten skjer under arbeid i virksomheter i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, jf yrkessykdomsforskriften § 1 nr 2 bokstav h. Helsearbeidere som blir smittet vil være dekket av forskriften. Det er mer usikkert om ansatte i varehandelen og buss- og drosjesjåfører dekkes av forskriften.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Per nå melder NAV at der er sendt inn over 1000 meldinger om yrkessykdom som følge av Korona, med en klar overvekt fra helsepersonell.
NAV har et eget rundskriv om yrkessykdomsforskriften. NAV har selvsagt ikke enerett på tolkning av forskriften, så kommentarene i rundskrivet er nødvendigvis ikke uttrykk for hvordan reglene skal forsås. Men NAV følger rundskrivet i sin saksbehandling, slik at det uansett får stor praktisk betydning.
Rundskrivet finnes på nav.no.
Det er et vilkår etter yrkessykdomsforskriften § 1 nr 2 bokstav h at arbeidstaker arbeider i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare.
NAV nevner at spesielt smittefarlige miljøer som for eksempel medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter dekkes. Opplistingen av eksempler er ikke uttømmende, fordi også «annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare» kan gi grunnlag for å godkjenne smitteoverført sykdom.
Eksempler på arbeidsforhold med særskilt smittefare som NAV nevner er fengselsmiljø, ambulansetransport og miljøer hvor politietaten gjør innsats.
NAV skriver videre at ordlyden «særskilt» taler for at det må dreie seg om en større risiko som man er usatt for i arbeidet enn i befolkningen ellers. Ved tolkningen og bruken av dette vilkåret vil det generelt være naturlig å se hen til arbeidsmiljøene som spesifikt er listet opp i bokstav H nr.2. Dette er arbeidsplasser der arbeidstaker har en større risiko enn normalt for å bli smittet av forskjellige sykdommer, og NAV nevner at ved slike arbeidsplasser kan antall smittede være prosentvis høyere enn i resten av befolkningen.
Det må etter vår oppfatning være et riktig utgangspunkt, men man må ha for øye at det kan være særskilt smitteutsatte yrker som ikke ligner på de som er nevnt i forskriften, og som kanskje ikke fantes da forskriften ble skrevet.
Det har vært debattert om de som arbeider direkte med kunder og i begrenset grad kan verge seg mot smitte er dekket, for eksempel buss- og drosjesjåfører, ansatte i varehandelen og vektere.
Arbeiderpartiet tok opp i stortinget at disse bør få bekreftet dekning uten å måtte prøve sine saker rettslig, se Dokument nr. 15:421 (2020-2021). Arbeids- og sosialministeren ga ikke noen slik bekreftelse i sitt svar, og mente dette må det bli opp til praksis å avgjøre. NAV-rundskrivet er ikke veldig konkret på rettstilstanden for slike yrkesgrupper, men nevner blant annet en Trygderettskjennelse der en drosjesjåfør som ble smittet av tuberkulose i bilen ikke ble regnet for å ha vært i et særskilt smitteutsatt miljø.
Trygderettens begrunnelse i den saken var ikke den beste, men når NAV viser til kjennelsen levner det i utgangspunktet begrenset håp om at NAV skal gi yrkessykdomsgodkjenning for sjåfører og varehandelsansatte. Vi mener imidlertid at situasjonen under pandemi helt endrer hva som kan anses som smitteutsatt miljø, og tidligere avgjørelser vil derfor uansett ha begrenset relevans.
NAV understreker at det avgjørende er om arbeidet innebærer en forhøyet risiko sammenlignet med befolkningen generelt. Momenter i denne vurderingen vil ifølge NAV være "…muligheten for bruk av smittevernutstyr, mulighet til avstandskontroll og mulighet til å avgrense interaksjoner med andre mennesker." Dette må bety at yrkeskategorier med tett kundebehandling kan omfattes av dekningen etter en konkret vurdering.
Vår vurdering: Ansatte med kundekontakt har en forhøyet risiko
Vår vurdering er at ansatte innen transport og varehandel klart har en forhøyet risiko enn befolkningen som kan være hjemme. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det er serverings- og kollektivbransjen som fortsatt er mest utsatt.
Drosjesjåfører, servitører, renholdere og barnehageassistenter er alle yrkesgrupper som har større andel smitte enn sykepleiere. Frisører og butikkmedarbeidere har omtrent like stor andel smittede som sykepleiere. Det er åpenbart at sykepleiere omfattes av yrkessykdomsforskriften. Det bør da være like åpenbart for andre yrkesgrupper med tilsvarende eller høyere smittetrykk.
Ved vurderingen må det blant annet legges vekt på hvilke smittevernrestriksjoner som gjelder for befolkningen. I en situasjon med nasjonale tiltak om hjemmekontor og anbefaling om kun to gjester på besøk, vil ansatte som i jobben eksponeres for flere hundre kunder pr dag klart ha en forhøyet risiko enn befolkningen.
Her sier NAV at det ikke gjelder krav om at vedkommende må kunne påvise en konkret smittekilde. Det er bra, ellers kunne dekningen blitt en tom papirbestemmelse. Videre sier NAV i rundskrivet at "Dersom NAV mener at det er mer sannsynlig at vedkommende har blitt smittet i tidsrom uten yrkesskadedekning, er det på samme måte som ellers NAV som har bevisbyrden for dette etter folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav d)."
Dette er ikke like bra for arbeidstakerne som løsningen man for eksempel har i Danmark, der man har praksis for helsepersonell (i vid forstand inklusive assistenter, portører og rengjøringspersonale), og andre yrkeskategorier med tett "borgerkontakt", som går ut på at "Hvis man er udsat for en risiko i sit arbejde, er det normalt tilstrækkeligt til, at man kan sandsynliggøre, at smitten er sket der.", se aes.dk.
Vi hadde jo håpet på en slik "presumpsjon" i Norge også, det ville ikke være urimelig. Arbeids- og sosialministeren sa i det nevnte svaret til Arbeiderparti-representanten at "Når det gjelder ansatte i helse- og omsorgssektoren, opererer forskriften med en presumpsjon for særskilt sykdoms- eller smittefare." Det gjør den jo for så vidt, siden disse gruppene er særskilt nevnt som utsatte grupper. Men det er ikke det samme som at man skal slippe at NAV graver i familiesituasjonen, boligforhold og relasjoner for å se om det er andre mer sannsynlige smittekilder.
Covid-19 omfattes bare av forskriften dersom om det oppstår alvorlige komplikasjoner. Her har det vært bekymring knyttet til kravet om komplikasjoner, som medisinsk er et avgrenset og kanskje snevert begrep, som ikke en gang betyr det samme som følgeskade. Til og med død kan i medisinsk forstand være en direkte følge av sykdommen og ikke en komplikasjon i medisinsk ordbruk. Men her kommer NAV arbeidstakerne til unnsetning i rundskrivet.
Med alvorlige komplikasjoner menes ifølge NAV sykehusinnleggelse, behov for medisinsk oppfølging av sykehusspesialist som følge av smitte, dødsfall, og varig medisinsk dokumentert svekket helse som følge av smitte. Man må kunne legge til grunn at NAV mener oppfyllelse av ett av disse kriteriene er nok. NAV innvilger her en vid fortolkning av uttrykket alvorlige komplikasjoner som imøtekommer de fleste praktiske behov for dekning. Den tolkningen kan vi slutte oss til.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
