Egenoppsigelse eller oppsigelse fra arbeidsgiver - hvem har bevisbyrden?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Dommerklubbe

Egenoppsigelse eller oppsigelse fra arbeidsgiver - hvem har bevisbyrden?

Den 20. mai avsa Vestfold tingrett en dom i en oppsigelsessak for et medlem fra Handel og Kontor. Arbeidstakeren vant saken enstemmig.

LO-advokatene

 

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!

 

Arbeidsgiver påsto at medlemmet selv hadde sagt opp stillingen. Det skjer fra tid til annen at det oppstår en situasjon som av den ansatte oppfattes som en oppsigelse fra arbeidsgiver, men hvor arbeidsgiver hevder det motsatte. I slike tilfeller vil det da heller ikke foreligge en skriftlig oppsigelse fra arbeidsgiver. Går arbeidstakeren til sak innen fire måneder fra oppsigelsen fant sted, og vinner frem med synspunktet om at det er arbeidsgiver som har sagt opp, skal oppsigelsen som hovedregel kjennes ugyldig uten nærmere vurdering, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som gjør dette åpenbart urimelig, jf arbeidsmiljøloven § 15-5 (1).

 

Når det er uenighet mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker om hvem som har sagt opp, må retten først og fremst vurdere de faktiske forholdene i saken. Hvis det etter en slik vurdering fremstår som uklart hvem som har sagt opp, er det arbeidsgiveren som må bære risikoen for dette. Høyesterett har tatt utgangspunkt i at det er arbeidsgiveren som i tvilstilfeller er nærmest til å avklare spørsmålet om oppsigelse, og dermed må ha bevisbyrden eller tvilsrisikoen der det er uklart om det foreligger egenoppsigelse eller oppsigelse fra arbeidsgiver. I denne saken konkluderte retten at det var vanskelig å vurdere hva som faktisk hadde skjedd, men at arbeidstakers forklaring om hendelsesforløpet var mer sannsynlig enn arbeidsgivers forklaring. Videre fikk også arbeidsgiver allerede dagen etter den påståtte egenoppsigelsen, en tydelig oppfordring til å avklare situasjonen fra arbeidsgivers side. Tvilsrisikoen gikk ut over arbeidsgiver. Arbeidstakeren fikk tilkjent erstatning for hele lønnstapet frem til domsavsigelsen, kr 50.000 i tort-og-svie erstatning samt og fulle saksomkostninger.

 

LO-advokat Elisabeth Grannes førte saken på vegnet av medlemmet og Handel og Kontor, Region Østlandet Sør.