Les om gangen i tariffoppgjøret, reglene for plassoppsigelse, gjennomføringen av forhandlingene, hvem som omfattes av streik, reglene for arbeid under konflikt, nedstengingsavtaler, permitteringer og andre rettslige spørsmål som kan oppstå ved tarifforhandlinger og streik.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
LOs representantskap har vedtatt at det skal være forbundsvise oppgjør i 2024. Det betyr at forbundene har ansvar for forhandlingsløp, plassoppsigelse og melding til Riksmekler med videre.
LOs rolle i oppgjøret er i første rekke å bistå administrativt (delta i arbeidsgrupper) og det er Forhandlings- og HMS avdelingen i LO som ivaretar dette.
Eventuelle krav om endring av omfangsbestemmelser i tariffavtalene skal på vanlig måte behandles av LOs sekretariat før kravet fremmes.
Det er noen grunnvilkår for at streik/arbeidskamp kan iverksettes. Tariffavtalen må sies opp og oppsigelsestiden må være utløpt. Oppsigelsestiden for de individuelle arbeidsavtaler må også være utløpt (plassoppsigelse). Meklingen må være gjennomført og avsluttet, og varselfristen for plassoppsigelsens endelige omfang, det som kalles for plassfratredelsen, må være utløpt.
Noe av det første som skjer som ledd i forberedelsene til forhandlinger ved alle hovedoppgjør er at tariffavtalene sies opp. De fleste tariffavtaler har 2 års løpetid og 2 måneders oppsigelse. Avtalene må sies opp skriftlig, jfr. arbeidstvistloven (arbtvl) § 5.
Plassoppsigelse, oppsigelse av de individuelle arbeidsavtaler, må også meddeles skriftlig og før streik kan iverksettes må oppsigelsestiden være utløpt. Oppsigelsesfristen er 14 dager, se arbtvl § 15.
Hovedavtalene hjemler som regel adgang til kollektive plassoppsigelser, slik for eksempel HA LO-NHO § 3-1. Det er derfor ikke nødvendig å navngi hver enkelt som omfattes av oppsigelsen.
For uorganiserte bedrifter, virksomheter som ikke er medlem av arbeidsgiverorganisasjon, skal det gis plassoppsigelse og plassfratredelse ”i forholdsmessig samme omfang” som i NHO bedrifter, jf. bl.a. HA LO-NHO § 3-1 nr. 3. Dette gjelder kun så langt det er ”praktisk mulig”. Tanken med bestemmelsen er at uorganiserte virksomheter ikke skal komme i en vesentlig bedre stilling enn organiserte bedrifter.
Riksmekler skal ha skriftlig melding om plassoppsigelsen, se arbtvl § 16 som også har nærmere krav om innholdet i meldingen. Meldingen gis normalt på et standardformular med kopi av plassoppsigelsen, redegjørelse for hva tvisten gjelder, hvilke bedrifter og hvor mange arbeidstakere ved hver bedrift som omfattes, tidspunktet for plassoppsigelsesfristen og om forhandlinger mellom partene pågår eller er avbrutt.
Hvis det foreligger feil eller mangler ved plassoppsigelsen kan det medføre at plassoppsigelsen er ugyldig. Det er likevel ingen automatikk i det. Formålet er å gi motparten og Riksmekler nødvendig informasjon om en potensiell streiketrussel. Arbeidsretten har understreket at det vesentlige formål er å gjøre det klart hvilket omgang konflikten vil få. Arbeidsretten vil normalt ikke legge vekt på feil eller mangler som ikke har direkte eller avgjørende betydning i så henseende, se nærmere dommer bl.a. i ARD 1985-81, ARD 1998-289 og ARD 2010-270 (krever innlogging Lovdata Pro)
Partene gjennomfører en listeutveksling som ledd i forberedelsene av forhandlingene og plassoppsigelsen. Partene har et felles ansvar for å sørge for at listene er oppdaterte og korrekte og NHO har selvsagt et særlig ansvar for at listene er oppdaterte med tanke på fisjon, fusjon, endringer i bedriftens navn og forretningsadresse mv. Ikke sjelden viser det seg å være enkelte feil i listene som utleveres som følge av organisasjonsmessige endringer.
Også uorganiserte ikke tariffbundne bedrifter kan tas ut i konflikt ved revisjon av overenskomsten. I ARD-1998-123 hevdet NHO at det var sikker praksis for at det kun er tariffbundne bedrifter som kan tas ut i konflikt ved revisjon av overenskomstene, men fikk ikke medhold. I frisørstreiken 2014 tok f.eks. Fagforbundet ut uorganiserte, ikke tariffbundne virksomheter, i streik.
HA § 3-1 gir ikke hjemmel for «kollektiv plassoppsigelse» ved nyetablering av tariffavtale og de som omfattes av varselet må da individualiseres.
Enkelte bedrifter som er medlem i Virke, eller annen hovedorganisasjon utenfor NHO, følger avtaler på LO-NHO området. Avtalene vil automatisk følge de endringer som følger av NHO oppgjøret (blåkopi). Etter det som er opplyst har det vært nokså vanlig med avtaleoppsigelse (90 % av tilfellene), men unntaksvis gis det plassoppsigelse og enda sjeldnere plassfratredelse. Forklaringen på at det ikke gis plassfratredelse er antakelig en felles erkjennelse av at bedriften er bundet til å følge avtalene på annet område, uten selv å ha mulighet for å påvirke resultatet i forhandlingene.
Riksmekler vil, så snart det gis melding om plassoppsigelse, i praksis alltid nedlegge midlertidig forbud mot arbeidsstans, se arbtvl § 19 nr.1:
"Når riksmekleren har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, jf. arbtvl § 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet”.
Partene kan kreve meklingen avsluttet 10 dager etter at Riksmekler nedla forbud mot arbeidsstans. Meklingen skal avsluttes senest 4 dager etter at det er fremsatt krav om brudd i meklingen, jfr. arbtvl § 25.
I og med at det er mange avtaler og parter involvert i forhandlingene er det i praksis akseptert at forhandlingene finner sted etter den kø-ordning som Riksmekler fastsetter, og det er akseptert av alle parter at frontfaget alltid forhandler først.
Arbeidstvistlovens regler om når meklingen kan avsluttes innebærer en 14 dagers frist (10 + 4 dager) og alle dager regnes med (ikke bare virkedager) i fristberegningen. Den dagen varslet gis regnes likevel ikke med.
Formålet med plassfratredelsen er å angi streikens endelige omfang og opplyse hvilke virksomheter/arbeidstakere som skal omfattes av konflikten. Varselet gis i forbindelse med krav om avslutning av meklingen, jfr. HA LO-NHO § 3-1 nr. 2 (og LOs vedtekter § 14 nr. 2). Forbundene må påse at bruddet i meglingen og varsel om plassfratredelse times med det som er ønsket tidspunkt for iverksettelse av streik/arbeidskamp. Typisk legges konflikttidspunktet til mandag ved arbeidstidens begynnelse, og ikke i påskeferien.
Hvis partene kommer til enighet, men meklingsresultatet senere forkastes kan arbeidskamp iverksettes med fire dagers varsel, jf arbtvl § 28. Bestemmelsen sier dager, ikke virkedager, og alle dager medregnes, også søn- og helligdager.
Streiken vil omfatte de organiserte arbeidstakere som det er varslet plassfratredelse for i de berørte avtaleområder og bedrifter. Arbeidstakere eller virksomheter som organiserer seg etter at konflikten er et faktum omfattes ikke. Det er ikke gitt plassoppsigelse for disse og det må gis ny plassoppsigelse for at disse skal omfattes av konflikten.
Arbeidstakere som melder seg ut av forbundet etter konflikten vil som regel omfattes av streiken. De fleste forbund har bestemmelser i sine vedtekter om oppsigelsestid (3 måneder er ikke uvanlig) eller det er et vedtektsfestet forbud mot utmelding under tarifforhandlinger, noe alle medlemmer vil være bundet av.
Lærlinger omfattes kun av konflikten hvis det uttrykkelig fremgår av plassoppsigelsen, se HA § 3-2. Tanken er at bedriften så vidt mulig skal fortsette opplæringen av lærlinger på vanlig måte også under konflikt. Lærlingene kan ikke påta seg annet arbeid eller oppgaver som før konflikten ble utført av streikende arbeidstakere. Her syndes det nok en god del på enkelte områder og Fellesforbundet har praksis for at oppsigelser etter Riksavtalen, som bl.a. gjelder for kokker og servitører mv, uttrykkelig omfatter lærlinger.
Arbeidstakere som ikke er omfattet av streiken skal utføre sitt ordinære arbeid. Det er adgang til å bistå med oppgaver for å avverge fare for liv og helse eller store materielle skader, såkalt arbeid under nødrettssituasjoner, se nærmere HA LO-NHO § 3-3.
Verken lov eller avtaler er til hinder for at det gis dispensasjoner under streiken. Det er vanlig at det utarbeides interne retningslinjer for behandlingen av dispensasjonssøknader. På noen områder er det også utviklet fast praksis om å innvilge søknader. Øl-bryggerier får f.eks. regelmessig dispensasjon for å unngå at den spesielle gjærkulturen som ølet brygges på ikke går til grunne.
Forbundene kan ikke basere seg på at søknader fra bedrifter om dispensasjoner videresendes til forbundene fra arbeidsgiverorganisasjonene. Forbundene kan heller ikke basere seg på at NHO mv vil akseptere at den plassfratredelse som er gitt begrenses i omfang for å unngå fare for liv eller helse. Tidligere etterkom nok NHO slike søknader i vid utstrekning, men som vaskeristreiken i 2014 viste har NHO endret policy.
HA §3-3 har regler om at det kan inngås avtaler om arbeid under nedstenging av virksomhet, typisk ved smelteverk e.l., men noen alminnelig plikt til å inngå denne type avtaler kan neppe oppstilles i medhold av Hovedavtalens regler. I 2016 var det en tvist mellom Statoil/IE om dette, men saken ble løst ved enighet.
Lokale avtaler må normalt godkjennes av tariffpartene.
Arbeidstakere som ikke er omfattet av streik i egen bedrift kan permitteres etter HA § 7-1 hvis de ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte. Det vil da normalt gjelde en 14 dagers frist. Konflikt i annen bedrift (typisk hos underleverandør) kan også gi saklig grunn for permittering og i slike tilfeller skal bedriften å gi varsel så tidlig som mulig, HA § 7-1 nr. 4. Merk også at det for lærlinger er syv dagers varsel for permittering, se HA § 3-2 nr. 2. HA § 7-4 har generelle regler om varselets form og innhold.
Arbeidsgivers lønnsplikt gjelder ikke ved permittering som følge av arbeidskamp, jf. lov om lønnsplikt ved permittering § 3 (3). Forutsetningen er at det foreligger årsakssammenheng mellom arbeidskamp og permittering (Ot.prp. nr. 11 (1987-88) s. 41) og at permitteringen ikke skyldes andre forhold.
Det er bred enighet om at streikebryteri er grovt illojalt. Arbeidstakere kan nekte å utføre arbeide sammen med eller under ledelse av en streikebryter, jf. bl.a HA LO-NHO § 10-1. Utgangspunktet er at arbeidsplikten til de som ikke omfattes av konflikten ”verken forminskes eller forøkes under streiken”, jf. bl.a. Rt. 1927 s. 296.
Arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikten har kun rett og plikt til å utføre sitt vanlige arbeid. Det er likevel alminnelig antatt at daglig leder eller administrerende direktør kan overta sine underordnedes oppgaver, men hvor grensene går er uklare, se nærmere om dette i Evju sin artikkel ”Gjenvisitt til streikebrytere”, i festskrift til Henning Jakhelln.
«Kolby-doktrinen»
Tidligere leder av LOs juridiske avdeling, Bjørn Kolby, formulerte det som er blitt stående som «Kolby-doktrinen».: Arbeidskamper bør utspille seg på lavest mulig nivå og konfliktene må håndteres og løses av de som er involvert i konflikten. Det er høy terskel for at hovedorganisasjonene engasjerer seg.
«Wegner doktrinen»
Vi har også "Wegner doktrinen" etter tidligere politimester Wegner (LoR 1982 side 310). Han understreket at arbeidskonflikter ikke er noen politisak, heller ikke om arbeidskonflikten er ulovlig:
"Ulovlig arbeidskonflikt er intet straffbart forhold i Norge. Det ville derfor være et grovt overtramp om politiet grep inn i en slik konflikt. Et helt annet forhold er at politiet kan eller må aksjonere mot straffbare handlinger som blir begått – eller straffbare forhold som blir etablert – i forbindelse med konflikten".
De som deltar i en arbeidskonflikt må likevel alltid følge politiets påbud. I Tromsø ble et tyvetalls aksjonister bøtelagt i forbindelse med sympatiaksjon i Nor-Lines i 2014. Flere av disse nektet å vedta forelegget, men ble senere dømt for ikke å ha etterkommet politiets pålegg.
Under frisørstreiken i 2014 ble streikevakter i Martens i Kristiansand bortvist med henvisning til kommunale vedtekter som hadde forbud mot stands mv. Slik kommuneadvokaten senere fastslo var dette å anse som et ugyldig pålegg. Streikevakter på offentlig område er del av den organisasjons- og forsamlingsfriheten som er vernet i Grunnloven § 101, EMK art. 11 og ILO-konvensjonene nr. 87 og 98 mv. Tilsvarende kan streikevakter som markerer utenfor shopping- senter e.l. ikke bortvises.
Når det er arbeidskonflikt, er tariffavtalene sagt opp og de tillitsvalgte skal bryte kontakten med arbeidsgiver og ikke behandle de ordinære saker som partene normalt har ansvar for å håndtere etter Hovedtariffavtalen og overenskomstene. Loven gjelder derimot under arbeidskonflikt, og representanter i tilsettingsråd og AMU mv skal fortsette denne aktiviteten som vanlig.
Streikebidrag fastsettes av det enkelte forbund. Noen forbund har regler om ekstrakontingent for medlemmer som er i arbeid, såkalt solidaritetskontingent. Arbeidstakere som har sykepenger når arbeidsstansen settes i verk vil normalt få stønad fra den dag de blir friskmeldt og er omfattet av streiken. Streikende arbeidere har ikke krav på dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-22. Det er ikke vanlig å utbetale konfliktstønad til arbeidstakere tilsluttet utenlandske forbund.
Hvis medlemmet har annet arbeid under konflikten faller streikebidraget normalt bort i henhold til vedtektene.
Streikebidraget erstatter lønn og er skattefritt på arbeidstakers hånd, men inngår ikke i feriepengegrunnlaget.
Ferie skal avvikles etter alminnelige regler også ved lovlig arbeidskonflikt. Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie, se ferieloven § 9 nr. 4.
Arbeidstaker som er sykmeldt av lege før arbeidsstansen iverksettes, har krav på sykepenger fra NAV, jf. folketrygdloven § 8-31. Arbeidstakere som er sykmeldt ved egenmelding eller blir sykmeldt av lege etter arbeidsstansen, har ikke krav på sykepenger.
Arbeidstaker som har fått innvilget permisjon med lønn, har krav på å få gjennomført permisjon med lønn uavhengig av streiken (med mindre annet er avtalt).
Den som er omfattet av streik vil ikke være dekket av yrkesskadeforsikring, men LOs fritidsforsikring gjelder også under arbeidskonflikter.
Streikende arbeidstakere kan pålegges å levere tilbake bil, nøkler/mobiltelefoner og pc som tilhører arbeidsgiver.
De arbeidstakere som er på tjenestereise/kurs når streiken bryter ut har ikke krav på kost- eller diettgodtgjørelse uten særskilt avtale. Det er vanlig praksis ved streik å inngå protokoll om at tjenestereise og kurs kan fullføres, og at hjemreise dekkes av arbeidsgiver.
Streikevaktene har en viktig oppgave med å orientere publikum og andre om årsakene til konflikten, og streikevaktene må holde seg orientert om de dispensasjonene som er gitt.
Streikevaktene har ingen politimyndighet og bør unngå å bruke makt, men kan registrere om de som kommer inn i lokalene har lovlig adgang til å arbeide, eller om de er omfattet av streiken. Streikevaktene bør normalt henvise spørsmål fra presse til de som er mediaansvarlige i forbundet, og være i tett kontakt med streikekomiteen i forbundet.
Hvis partene kommer til enighet kan de selv bestemme tidspunktet for når generelle tillegg skal komme til utbetaling. Det er viktig at partene tar med tidspunktet i protokollen. I 2012-oppgjøret i Staten var det iverksatt streik før partene aksepterte Riksmeklerens skisse til løsning. Virkningstidspunktet for det generelle tillegg var ikke uttrykkelig diskutert, men etter «kontakt mellom partene» ble det enighet om at virkningstidspunktet skulle settes til 1.5. 2012. Unio fortsatte streiken og konflikten ble brakt inn for Rikslønnsnemnda og Unios medlemmer ble gitt tillegg først fra gjenopptakelse av arbeidet.
Det er også vanlig praksis i Rikslønnsnemnda at generelle tillegg først gis fra tidspunktet for gjenopptakelse av arbeidet. Det kan tenkes unntak fra dette, jfr. bl.a. kjennelser nr. 3 og 4/2002, 2/2010 og 1/2019. I sistnevnte avgjørelse sier nemnda at felles virkningstidspunkt med de øvrige overenskomster vil gjøre det enklere for partene å bli enige i neste oppgjør. Dette argumentet gjelder for de fleste saker som behandles i Rikslønnsnemnda uten at avgjørelsen nødvendigvis innebærer noen praksisendring.
Det er en rekke personer på begge sider av bordet som er involvert i tarifforhandlinger, og som gjør en meget viktig jobb. I LO skal over 300 avtaler revideres og i løpet av våren/sommeren vil det bli gjennomført anslagsvis 50 meklinger. «Vårens vakreste eventyr» er nok en overdrivelse, men tarifforhandlingenes betydning for landet kan knapt overvurderes. Alle de som omfattes av forhandlingene vil oppleve å komme i mål til slutt, og de aller fleste uten å havne i konflikt/streik. Til alle dere som deltar i, eller berøres av tarifforhandlingene:
Lykke til med årets hovedoppgjør!
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post