Av og til har ansatte økonomiske krav som er for små til at det lønner seg å gå rettens vei. Men kravene kan likevel være store beløp hvis de gjelder mange ansatte. Da kan det være lurt at flere går sammen i et gruppesøksmål.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Det kan for eksempel være ansatte med krav på lønnstillegg som lar vente på seg. Når lønnstillegget ikke utbetales ved forfall påløper det 10,75 % renter ved forsinket betaling. Det utestående lønnstillegg utgjør for eksempel kr. 10.000 pr. ansatt og 1.000 ansatte ikke får utbetalt tillegget. Da utgjør lønnstillegget og forsinkelsesrentene etter hvert store beløp samlet.
Forsinkelsesrentene fungerer som en slags lovregulert pisk. Arbeidsgiver vil kunne føle en sterkere forpliktelse til å betale i tide når hen vet at kravet og forsinkelsesrentene vil bli forfulgt.
Hvis arbeidsgiver for eksempel venter 6 måneder med å utbetale lønnstillegget i det nevnte eksemplet, ville forsinkelsesrenter for hver av de 1.000 ansatte bare utgjøre kr. 537,50 mens det totale kravet ville utgjøre kr. 537.500. I tillegg kommer selve lønnstillegget på kr. 10.000.000 samlet.
Jo, fordi ansatte ofte ikke har ressurser til å forfølge kravene alene. Gruppesøksmålet gir arbeidstakere og andre grupper i samfunnet enklere tilgang til rettsvesenet. Dermed blir det et effektivt pressmiddel for å inndrive utestående betaling.
Nedenfor gjennomgås hva gruppesøksmål innebærer, og noen eksempler fra rettspraksis.
Hvis flere har nesten helt like krav på likt grunnlag mot samme motpart eller samme motparter, kan kravene slås sammen i samme søksmål. Dette kalles et gruppesøksmål og reguleres i tvisteloven kapittel 35.
Ved gruppesøksmål får man på en enklere måte en rettslig prøving av en sak hvor det er mange som er berørt. Det kan gjelde småkrav som ble nevnt i innledningen, men det kan også brukes på krav som er høyere.
Poenget med gruppesøksmål er at egeninnsatsen og risikoen for omkostninger for den enkelte er små. Omkostningene ved rettssaken bæres av en grupperepresentant (for eksempel et forbund) eller fordeles på alle i gruppen. Man slipper også å gå den lange veien om forliksrådet fordi gruppesøksmål er unntatt fra behandling der.
Man får dermed et effektivt virkemiddel mot debitorer i saker der mange har likeartede krav.
Det er noen vilkår for å få et gruppesøksmål inn for retten. For det første må alle kravene kunne behandles av retten med samme sammensetning og etter hovedsakelig samme saksbehandlingsregler.
Dessuten må retten anse gruppesøksmål for å være den beste behandlingsmåten av kravene. Det må også være utpekt en grupperepresentant.
Gruppesøksmål kan reises av enhver som fyller vilkårene for å være gruppemedlem. De kan også reises av foreninger, stiftelser eller offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser. Da må søksmålet ligge innenfor deres formål og virksomhet.
Et arbeidstakerforbund kan for eksempel reise gruppesøksmål med krav på lønn på vegne av en gruppe medlemmer. Forbundet kan også være medlemmenes grupperepresentant.
Hovedregelen er at gruppesøksmålet bare omfatter dem som er registrert som gruppemedlemmer. Det enkelte gruppemedlemmet må altså aktivt melde seg på gruppesøksmålet innen fristen domstolen setter. Retten skal også vurdere om den som melder seg på har et krav som faller innenfor rammen av gruppesøksmålet. Så snart den som melder seg på er godkjent som gruppemedlem, skal vedkommende føres inn i grupperegisteret i domstolen.
Retten kan også bestemme at de som har krav innenfor gruppesøksmålets rammer, skal være gruppemedlemmer uten registrering i grupperegisteret. Vilkårene for det er at kravene i gruppesøksmålet gjelder så små verdier eller interesser at et betydelig flertall av dem ikke kan forventes å fremme kravene ved individuelt søksmål. Dessuten kan kravene ikke forventes å reise spørsmål som krever individuell behandling. Man kan eventuelt velge å melde seg ut av gruppesøksmålet ved å kontakte domstolen.
Det er grupperepresentanten som har rett og plikt når det gjelder sakskostnadene. Gruppemedlemmene er bare ansvarlige for sakskostnadene hvis det er satt som vilkår for registreringen. Dersom den som reiser søksmålet eller grupperepresentanten krever det, kan retten fastsette som vilkår for registrering at gruppemedlemmene skal ha ansvar for et maksimalbeløp.
Det er overraskende få gruppesøksmål å finne i rettspraksis. Noen eksempler på hva denne prosessordningen er brukt til følger nedenfor:
I 2022 tok Norske SAS-Flygeres forening sammen med nærmere 200 SAS-piloter, ut gruppesøksmål mot SAS. Bakgrunnen for søksmålet var en omorganisering i SAS i 2021, der enkelte flyruter ble nedlagt i SAS-konsortiet, og i stedet ble fløyet av andre SAS-selskaper. Pilotene som ble oppsagt av SAS-konsortiet under Covid-pandemien hadde avtalt 5 års gjenansettelsesrett i SAS (ved behov for arbeidskraft). Pilotene gjorde gjeldende gjenansettelsesretten i SAS-selskapene som hadde overtatt rutene fordi de var å anse som samme virksomhet i relasjon til den avtalte gjenansettelsesretten. Subsidiært ble det anført at saksøkernes gjenansettelsesrett ble overført ved virksomhetsoverdragelse til de andre SAS-selskapene. SAS hevdet først at søksmålet ikke kunne fremmes som gruppesøksmål. Etter at pilotene endret fra fullbyrdelsespåstand (krav om at SAS skulle utbetale erstatning til den enkelte utmålt etter rettens skjønn) til fastsettelsespåstand om erstatning (at SAS var erstatningsansvarlig for den enkeltes tap) aksepterte SAS gruppesøksmålet. Romerike og Glåmdal tingrett godkjente dermed gruppesøksmålet. Det innebar at det var tilstrekkelig for de oppsagte pilotene å melde seg på for å være med på søksmålet. Saken ble for øvrig forlikt etter at partene ble enige om en tariffavtale som blant annet innebar gjenansettelsesrett for de oppsagte pilotene i de andre SAS-selskapene.
LO-forbundet Industri Energi fremmet gruppesøksmål sammen med SAFE, i en sak med krav om at nattillegg skulle inngå i pensjonsgrunnlaget i kollektiv pensjonsordning i oljesektoren. Gulating lagmannsrett (LG-2013-138827) fant at det sentrale spørsmålet gjaldt tolkning av standardavtaler og at saken derfor gjaldt spørsmål som bygget på vesentlig likt rettslig grunnlag. Det faktiske grunnlaget var også i det vesentlige likt selv om arbeidstakerne hadde hatt ulike turnuser. Lagmannsretten godkjente gruppesøksmålet i det den la til grunn at et stort antall innenfor gruppen måtte antas å dreie seg om relativt små beløp som ikke vil være prosessbare (utenfor gruppesøksmål).
Høyesterett godkjente et gruppesøksmål fra 89 seksjonseiere i et boligsameie med krav om prisavslag og erstatning for mangler ved baderomsgulv i 2010 (HR-2010-393-U). Selvaag Bygg hadde anket lagmannsrettens kjennelse om å fremme gruppesøksmålet på grunn av saksbehandlingsfeil. De mente lagmannsretten ikke hadde vurdert om gruppesøksmål var den beste behandlingsformen for søksmålet. Høyesterett fant imidlertid at lagmannsretten hadde drøftet om behandlingsformen ville ivareta hensynet til eventuelle individuelle reklamasjonsfrister og foreldelsesfrister, og til konkret utmåling av kompensasjon. Sett i sammenheng hadde lagmannsretten dermed vurdert at gruppesøksmål var beste behandlingsmåte.
I en dom fra lagmannsretten (LB-2017-34099) hadde Forbrukerrådet fremmet krav mot DNB på vegne av cirka 180 000 fondskunder. Fondskundene hadde betalt et forvaltningshonorar på en tjeneste de ikke fikk. I snitt hadde hver av fondskundene et krav mot DNB på i underkant av kr. 4000. Totalt var kravet på 690 millioner kroner. DNB hevdet det ikke kunne fremmes som et gruppesøksmål men at hver av andelseierne måtte fremme egne søksmål. Retten var imidlertid enig med saksøker i at gruppesøksmål var den beste behandlingsmåten og vektla blant annet hensynet til gruppemedlemmenes reelle tilgang til domstolene. Det er vel tvilsomt om noen av de 180.000 ville fått prøvd kravene sine om ikke det var fremmet gruppesøksmål.
En annen sak som ble fremmet som gruppesøksmål, var trafikkofres krav på erstatning fra staten for manglende gjennomføring av EØS-avtalens motorvognforsikringsdirektiv (TOSLO-2009-204651-1). Kravet ble godkjent som gruppesøksmål for «personer som ved trafikkulykker som inntraff i perioden fra og med 1 januar 1994 til og med 31 desember 2000 i Norge etter realitetsdom mot skadevolder har fått tilkjent oppreisningserstatning (erstatning for tort og svie), men uten å ha fått det tilkjente oppreisningsbeløp utbetalt i sin helhet.» Landsforeningen for trafikkskadde ble oppnevnt som grupperepresentant. I dom fra Høyesterett (HR-2012-02213-A) fikk de trafikkskadde medhold i at staten var erstatningsansvarlig for manglende gjennomføring av EØS- direktivet. Det medførte at trafikkskadde fikk utbetalt oppreisningserstatning fra staten.
Som vi ser av sakene ovenfor er det flere typer saker som kan egne seg å kjøre i grupper. Da blir det mindre belastning på den enkelte saksøker og mindre belastning på rettssystemet. Gruppesøksmålene kan effektivt bidra til at små kreditorer (arbeidstakere) får krevd inn skyldig beløp fra store debitor (for eksempel arbeidsgivere, NAV el). En slags David mot Goliat-ordning som bør brukes der man kan.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
