Hvem har rett på ferie? Får du lengre ferie med tariffavtale? Hva skjer med ferien om du blir syk? Finn svarene i LOs ferielovguide!
Alle arbeidstakere har krav på ferie og feriepenger. Etter ferieloven § 2 er en arbeidstaker "enhver som utfører arbeid i annens tjeneste". Dette gjelder alle arbeidstakere uavhengig av stillingstype og ansettelsesforholdets lengde.
Ferielovens formål er å sikre at alle arbeidstakere får årlig ferie, og å sikre den enkelte økonomisk mulighet til å være fraværende fra arbeidet i ferieperioden. Hensynet bak ferieinstituttet er at man skal ha helt fri og det er en viktig del av de vernebestemmelsene som gjelder i norsk arbeidsliv.
Ferieloven sikrer arbeidstakeren minsterettigheter. Det betyr at det kan inngås avtaler som gir arbeidstakerne bedre rettigheter enn det som følger av loven. Avtaler som gjør arbeidstakere dårligere stilt vil i utgangspunktet ikke være gyldige.
Ferietidens lengde er 25 virkedager hvert kalenderår. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det betyr at også lørdager teller som en virkedag, med mindre en helligdag faller på en lørdag. Arbeidstakere har dermed krav på fire uker og én dag ferie etter loven.
Arbeidstakere i tariffbundne bedrifter har krav på fem ukers ferie. Enkelte arbeidstakere har også rett til dette på grunnlag av sin individuelle arbeidsavtale.
Arbeidstakere som har fylt 60 år har krav på en ekstra ferieuke (6 virkedager).
Arbeidstaker som arbeider søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndagen umiddelbart før ferien eller umiddelbart etter ferien. Dette gjelder bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst seks virkedager.
Hovedregelen er at arbeidstaker kan kreve å ta 18 virkedager (tre uker) ferie i hovedferieperioden. Hovedferieperioden er fra 1. juni til 30. september. I utgangspunktet kan arbeidsgiver bestemme når i hovedferieperioden arbeidstaker kan avvikle ferie, men arbeidsgiver har plikt til å drøfte fastsettelsen av ferie med arbeidstakerne på forhånd og forsøke å komme til enighet vedrørende tidspunkt for ferieavvikling. Arbeidstaker kan kreve å bli underrettet om når ferien skal avvikles senest to måneder før ferien skal igangsettes, under forutsetning at arbeidstaker uttrykkelig ber arbeidsgiver om denne underretningen.
Restferien på syv virkedager (1 uke og 1 dag) kan arbeidstaker kreve at gis samlet innenfor ferieåret.
Det er en gjensidig plikt for arbeidsgiver og arbeidstaker å sørge for at ferien blir avviklet i løpet av ferieåret.
Arbeidsgivers adgang til endring av fastsatt ferie er snever. Det følger av ferieloven § 6 nr. 3 at endringer må være (1) nødvendig på grunn av uforutsette hendinger, (2) bare kan foretas når avvikling av den allerede fastsatte ferien vil skape driftsproblemer og (3) det ikke er mulig for arbeidsgiver å skaffe stedfortreder.
Videre må en slik endring drøftes med arbeidstaker på forhånd, og arbeidstaker skal ha anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt.
Ja, arbeidstaker kan flytte over 12 virkedager/to ferieuker fra kommende år. Dette kalles forskuddsferie, og forutsetter skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Hvis arbeidsgiver sier opp arbeidstaker og oppsigelsestiden er mindre enn tre måneder, kan arbeidstakeren motsette seg at ferien legges i oppsigelsestiden og heller motta kompensasjon for ubenyttet ferie. Denne kompensasjonen er ikke en ekstrabetaling for ikke avviklet ferie, men dreier seg om at arbeidstaker får igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepenger. Dette gjelder selv om ferien allerede var fastsatt før oppsigelsen ble gitt.
Hvis oppsigelsestiden er tre måneder eller lenger, kan arbeidsgiver kreve at ferien avvikles i oppsigelsestiden innenfor ferielovens rammer.
Det er arbeidsgiver som har det endelige ordet for når arbeidstakers ferie skal avvikles, så arbeidstaker kan i utgangspunktet ikke kreve å få avvikle ferien i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan likevel kreve at ferie avvikles dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni-30. september, se ferieloven § 7 (1)) eller innenfor ferieåret.
Hvis arbeidstaker blir syk eller skadet før ferien starter, kan vedkommende kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Merk at det er en forutsetning at vedkommende er 100% arbeidsufør og at loven bare gir rett til å få hele ferien utsatt. Arbeidstaker må velge mellom å avvikle ferie i sykdomsperioden eller utsette hele ferien. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan imidlertid alltid bli enige om at bare en del av ferien skal utsettes, jf. det nevnte overfor at gunstigere vilkår for arbeidstaker enn det som følger av loven kan avtales mellom partene.
Arbeidstaker som har vært arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Loven krever at krav om ny ferie fremsettes av arbeidstaker "uten ugrunnet opphold", og dette kravet presiseres i forarbeidene til at det senest må fremsettes innen ferieårets utgang.
OBS: Merk at i begge tilfeller må arbeidstaker fremsette dokumentasjon i form av legeerklæring.
Dersom arbeidstaker er sykemeldt så lenge at ferien ikke kan avvikles i ferieåret, skal ferien overføres til det påfølgende året.
Forutsetningen for å kunne ta ut full ferie hos ny arbeidsgiver i opptjeningsåret er at den ansatte tiltrår stillingen senest 30. september, og at vedkommende ikke har avviklet ferie hos sin tidligere arbeidsgiver samme året.
Arbeidstaker som tiltrer senere enn 30. september har kun rett til å avvikle seks virkedagers ferie det året. Dersom deler av arbeidstakers ferie er avviklet hos forrige arbeidsgiver vil det gjøres fradrag for dette ved tiltredelse hos ny arbeidsgiver i samme opptjeningsår.
Arbeidstaker må tiltre innen 15. august i ferieåret for å kunne kreve tre ukers sammenhengende ferie i hovedferieperioden.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
