Noe av det siste Hans-Christian Gabrielsen gjorde, faktisk dagen før han døde, var å presisere overfor Regjeringen hva LO forventer av kompensasjon for EØS-arbeidstakere som står uten tilgang til arbeid på grunn av grensestengingen den 29. januar 2021. Han fikk ikke selv oppleve at dette ble en realitet, og det blir stående som hans siste politiske seier.
Hans-Christian Gabrielsen var svært opptatt av likebehandling. Uken før han døde deltok han i en fanemarkering organisert av LO-Viken. Han reiste til riksgrensen ved Svinesund og sto sammen med berørte arbeidstakere og stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen (AP). Begge var tydelige på at det dreier seg om en gruppe som har opparbeidet rettigheter i Norge og at de, i likhet med andre arbeidstakere som blir utestengt fra arbeidet, må få kompensasjon for inntektstapet. Han var særlig opptatt av dagpendlerne sine rettigheter, og mente regjeringen kunne innført strengere kontrolltiltak ved grensen for denne gruppen, som et alternativ til innreiseforbud som etter LOs syn er en ulovlig restriksjon for yrkesutøvelse.
EØS-avtalen er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Avtalen sikrer blant annet en fri bevegelse for personer. Retten til å søke og ta arbeid i Norge gjelder for alle EØS-borgere, jfr. EØS-avtalen artikkel 28. Restriksjoner av en fri bevegelighet av personer er som hovedregel forbudt, med mindre det finnes en lovlig unntaksmulighet. I og med at en fri bevegelse for personer ses på som en grunnleggende rettighet, skal restriksjonsmulighetene tolkes restriktive. EU-domstolen har etablert fire kumulative kriterier for nasjonale bestemmelser som forhindrer eller gjør det mindre attraktivt å utøve grunnleggende friheter:
Betydningen av disse fire kriterier er også at hvis det finnes alternative tiltak som er mindre restriktive, må slike tiltak velges istedenfor.
Det finnes ingen mer alvorlig inngrep i en fri bevegelighet for personer, enn grensestenging. Beslutningen om grensestenging må oppfylle alle ovennevnte kriterier.
LO har mange utenlandske medlemmer som ikke er bosatt i Norge, men som har sitt arbeidsforhold i Norge. Disse er medlem av den norske folketrygden, men har fått avslag på søknader om dagpenger. Mange har dermed havnet i en akutt forferdelig situasjon på grunn av grensestengingen. Blant denne gruppen finnes dagpendlere, altså de som for hver dag de skal på jobb, krysser grensen mellom Norge og Sverige eller Norge og Finland. Det er som å bo i Oslo og jobbe i Asker. Plutselig blir kommunegrensen stengt, og du kommer deg ikke på jobb. Hos NAV får du også en kald skulder, fordi stengte kommunegrenser etter dagens regelverk ikke gir grunnlag for dagpenger. Men regninger fortsetter å komme inn. Det er nøyaktig denne situasjonen dagpendlerne sto i, men også alle andre med arbeidsforhold i Norge og som ikke lengre kom seg inn i landet.
Gjennom et godt samarbeid mellom LO Norge og LO Sverige, samt engasjerte medlemmer, tillitsvalgte og politikere fra blant annet Arbeiderpartiet, åpnet grensen igjen for denne gruppen. Fra vår side ble det anført at grensestengingen ikke var forholdsmessig for denne gruppen. De fikk likevel et inntektstap på en måned.
Trygdeforordningen har til formål å koordinere de enkelte medlemsstatenes nasjonale trygdeordninger for å sikre at retten til fri bevegelse reelt kan utøves, og dermed bidra til en forbedring av levestandarden og arbeidsvilkårene til de menneskene som forflytter seg innad i EU. Formålet med reglene er å unngå at mer enn ett lands regler kommer til anvendelse. Videre skal reglene forhindre at personer som er omfattet av forordningene mister sin beskyttelse med hensyn til trygd, dersom ingen lovgivning finner anvendelse på dem.
Det er som utgangspunkt arbeidsgiverens hjemland som etter forordning 883/2004 utgjør tilknytningsmomentet for fastsettelsen av hvilken nasjonal lovgivning som kommer til anvendelse. For mange av arbeidstakerne som er berørt av grensestengingen, er det altså norsk trygdelovgivning som kommer til anvendelse.
Det er åpenbart at det å nekte berørte arbeidstakere trygdeytelser, resulterer i en alvorlig hindring av deres rett til fri bevegelse.
Det er klart at regelverket om stønad ved arbeidsledighet ikke spesifikt regulerer arbeidsledighet som en konsekvens av nedstenging av grenser på grunn av en pandemi. Men dette forutsetter da at regelverket tolkes på en slik måte at formålet med regelverket ivaretas.
Presumsjonsprinsippet krever at norsk lovgivning, i den grad det er rom for tolkning, skal tolkes på en slik måte at regelverket er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Formålet med trygdesystemet er å trygge arbeidstakerne, slik at de ikke uforskyldt rammes av omstendigheter som de ikke kan rå over. Nå har det inntruffet omstendigheter som ingen kan rå over og som ingen tidligere har forutsett. Da gjelder det å bruke trygdesystemet på en slik måte at arbeidstakerne blir holdt mest mulig skadesløs. Det ligger i trygdesystemets natur, og i formålet om et homogent europeisk økonomisk samarbeidsområde, i første omgang å vurdere situasjonen ut ifra arbeidstakernes situasjon og behov. Og det er helt åpenbart at arbeidstakerne i praksis kan likestilles med arbeidstakere som uforskyldt blir arbeidsledig. Og det er nettopp derfor man har regler om ytelser ved arbeidsledighet.
Det å nekte trygdeytelser, fører også til en forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. En norsk statsborger vil ikke være avskåret fra å reise inn til Norge og vil dermed ikke havne i en lignende situasjon som utenlandske arbeidstakere som ikke bor fast i Norge, men som like fullt er arbeidstakere i Norge. Da det en kort periode ble innført såkalt "søringkarantene" mellom fylkene i Nord og Sør, som også ville ha som konsekvens at nasjonale jobbpendlere ikke kunne komme seg på jobb, uttalte justisminister Monica Mæland følgende til Dagbladet:
-Ja, det forstår jeg. Folk som pendler til jobb, barn som har samvær med foreldre osv. må jo bli unntatt. Vi må få til flyt i samfunnet, sier Mæland.
En arbeidstaker som er bosatt i Norge, har som hovedregel rett til dagpenger når vedkommende blir arbeidsledig. Det er til og med slik at man kan få dagpenger når man frivillig sier opp jobben (riktignok etter ventetid).
Å nekte å utbetale dagpenger når det er staten selv som har stengt grensene og dermed tilgang til arbeid, utgjør åpenbart en meget stor hindring i en fri bevegelse av arbeidstakere. Dette velter også hele byrden over på arbeidstakeren. Sett i lys av at målsettingen med å koordinere de enkelte medlemsstatenes nasjonale trygdeordninger er å bidra til en forbedring av levestandarden og arbeidsvilkårene til de menneskene som forflytter seg innad i EU/EØS, er det åpenbart at det å ikke gi trygdeytelser til berørte arbeidstakere, vil være i strid med EØS-avtalen.
Selv om grensen er åpnet igjen for dagpendlerne, er det fortsatt mange andre som står uten tilgang til arbeidsplassen og som lider et tap for hver dag som går. Kompensasjonsordningen, som Regjeringen har lovet skal komme på plass, lar vente på seg. I den grad kompensasjonsordningen sikrer ytelser på samme nivå som dagpenger under koronapandemien, og ordningen gis tilbakevirkende kraft, vil ordningen kunne reparere bruddet på EØS-lovgivningen.
Hans-Christian Gabrielsen var tydelig overfor Regjeringen at det var veldig viktig at det kom en ordning på plass. Berørte arbeidstakere må få kompensasjon på samme nivå som dagpenger under koronatiden og ordningen må de få med tilbakevirkende kraft til 29. januar som var datoen for grensestengingen. Da Regjeringen har foreslått at kompensasjonen utbetales ved hjelp av sykepengeordningen, vil arbeidsgiverne bli pålagt å forskuttere kompensasjonen. Forutseende som han var, presiserte han tydelig at det må en sikkerhetsventil på plass for det tilfelle arbeidsgiver nekter å forskuttere.
Advokatenes overordnede plikt er å fremme rett og hindre urett. Selv om han ikke var advokat, var det helt naturlig for Hans-Cristian Gabrielsen å gjøre nøyaktig dette for LOs medlemmer og norsk arbeidsliv. Ustanselig, på en saklig og rolig måte og med et stort hjerte. Han har vært til stor inspirasjon for LOs juridiske avdeling og det vil han fortsette å være.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post