Holshipsaken er nå hos Menneskerettighetsdomstolen

Tre dommere har konkludert med at saken gjelder spørsmål som ikke tidligere er avgjort gjennom domstolens praksis. Klagen er nå fremmet for et av EMDs kammere med sju dommere. Saken er ferdig forberedt og ligger nå i «kø». Den videre saksgangen avgjøres nå av EMD. Domstolen kan fortsatt avvise saken, men mer trolig blir det en form for en dom. Når det foreligger en avgjørelse, kan saken unntaksvis overføres til Storkammer for ny behandling. 

Ulovlig inngrep i forhandlings- og streikeretten 

Kjernen i klagen fra LO er at Høyesterett ved sin dom sensurerte Havneoverenskomstene da domstolen fant at fortrinnsretten for havnearbeiderne var i strid med EØS-retten. Saken handlet om hvem som har rett til å losse og laste skip i Drammen havn. Medlemmer i Transportarbeiderforbundet (nå Fellesforbundet) hadde etter en tariffavtale fortrinnsrett. Det danske rederiet Holship ønsket imidlertid å bruke egne ansatte og vant frem i Høyesterett (dissens 10-7).

LO mener at Høyesteretts sensurering av innholdet i en gyldig inngått tariffavtale var i strid med forhandlingsretten som er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 11. Forhandlingsretten er i kjernen av beskyttelsen som konvensjonen gir, og staten har derfor et begrenset handlingsrom til å gripe inn i de frie forhandlingene mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 

EMK artikkel 11 stiller krav om at inngrepet i organisasjonsretten er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Høyesterett har etter LOs syn ingen reell vurdering av dette vilkåret. I realiteten nøyer Høyesterett seg med å fastslå at inngrepet kan forsvares i EU/EØS retten, og i dommen forutsetter Høyesterett nærmest at inngrepet dermed også lar seg forsvare etter EMK artikkel 11. 

Det andre hovedspørsmålet  er at Høyesterett mente at den varslede boikottaksjonen var ulovlig.  LO/Fellesforbundet mener avgjørelsen er i strid med streikeretten. Staten mener på sin side at boikott er en aksjonsform som ikke har nevneverdig vern etter konvensjonen. Dette synet begrunner staten bl.a. med at det ikke er noen økonomisk kostnad på arbeidstakersiden ved bruk av boikott, i motsetning til arbeidsnedleggelse ved streik.

LO mener boikott er et anerkjent arbeidskampmiddel som nyter vern etter blant annet ILO konvensjonene. Bruk av boikott er etter LOs syn fortsatt et nødvendig og relevant virkemiddel, og boikott er bl.a. eneste mulighet for å sette press bak kravet om tariffavtale overfor skip som seiler under bekvemmelighetsflagg. 

Staten har også gjort gjeldende at EFTA-domstolen har konkludert med at staten har opptrådt i samsvar med rettigheter som tilsvarer beskyttelsen etter EMK. LO har bl.a. vist til at det ikke er gjort noen særskilt vurdering av forhandlings- og streikeretten av EFTA domstolen. EFTA-domstolen avgir også kun rådgivende uttalelser  og  EU-Charteret om Grunnleggende rettigheter er heller ikke del av EØS-avtalen. 

LO-advokatene Håkon Angell og Lornts Nagelhus bistår LO og Fellesforbundet i saken, sammen med professor Hans Petter Graver.