Hva skjer med lønnsvilkårene når en tariffavtale faller bort?

Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem og få informasjon om aktuelle nyheter og innlegg direkte i din egen FB feed. 

Arbeidsgiver byttet arbeidsgiverforening og det medførte at den opprinnelige tariffavtalen falt bort (Virke), og arbeidsgiver ble bundet av en ny tariffavtale (NHO). Den første tariffavtalen ga arbeidstakerne rett på et særskilt lønnstillegg (stabiliseringstillegg). Den nye tariffavtalen har ikke et tilsvarende tillegg.

Lagmannsretten kom til at arbeidstakerne ikke hadde en individuell rett på tillegget, og uttalte at «de hensyn som ligger bak systemet med tariffavtaler [taler] mot at de skal ha en ettervirkning i det individuelle avtaleforholdet».

Dette er i strid med det som har vært lagt til grunn i norsk arbeidsliv i en årrekke. Hvis lagmannsrettens syn hadde blitt stående ville den individuelle arbeidsavtalen fått en mye mer sentral rolle i reguleringen av det norske arbeidslivet, på bekostning av tariffavtaler.

For LO er det viktig at Høyesterett anerkjenner den klare hovedregel om at tariffavtalte lønns- og arbeidsvilkår blir del av den individuelle arbeidsavtale som videreføres også i situasjoner hvor tariffavtalen faller bort.

LO leverte derfor støtteskriv (Amicus) i saken for Høyesterett og Fagforbundet, ved advokat Kjetil Edvardsen, bisto Sykepleierforbundet med partshjelp.

Høyesteretts dom i dag gir full tilslutning til det som er LO og Fagforbundets syn.

Det heter bla i dommen (avsnitt 80):

«Etter mitt syn gir gjennomgangen av rettskildene solide holdepunkter, ikke bare for at tariffavtalen er bindende for tariffpartene og deres medlemmer i tariffavtalens gyldighetstid, men også for at de normative bestemmelsene i tariffavtalen blir en del av de individuelle arbeidsavtalene mellom de tariffbundne partene.»

Og dommen avsnitt 112-113:

«Jeg er på bakgrunn de foreliggende rettskildene og de hensyn som gjør seg gjeldende, kommet til at bestemmelser i tariffavtalen som har blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen ikke faller bort som en direkte følge av tariffavtalens opphør, men har individuell ettervirkning med grunnlag i den individuelle arbeidsavtalen. Bestemmelsene kan imidlertid, som nevnt, falle bort på ulike andre rettsgrunnlag.

Grefsenhjemmet har anført at stabiliseringstillegget under enhver omstendighet kunne fjernes i kraft av styringsretten. Etter mitt syn kan dette påstandsgrunnlaget ikke føre frem, og jeg finner det tilstrekkelig å vise til at endringer i den type avtalevilkår vi her står overfor – ansiennitetstillegg som inngår som en del av den ordinære lønnen – må skje på avtalegrunnlag, individuelt eller gjennom tariffavtale, alternativt gjennom reglene om endringsoppsigelse. Lønn er den sentrale ytelsen fra arbeidsgiveren i arbeidsavtalen».

NHO, Virke, Spekter og Grefsenhjemmet fikk dermed ikke medhold i sitt syn om at tillegget var bortfalt med tariffavtalen. Høyesteretts dom er enstemmig. Les dommen her