Datatilsynet har undersøkt overvåking av arbeidstakeres datamaskin og mobiltelefon og rapporten er nå publisert.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Bruk av digitale arbeidsverktøy kan bidra til å effektivisere arbeidsprosesser i en virksomhet. Samtidig kan disse verktøyene by på ganske store personvernutfordringer. Arbeidsverktøyene registrerer store mengder med elektroniske spor om arbeidstakerne som bruker disse verktøyene. Det kan være vanskelig for arbeidstakeren å ha oversikt over hvilke opplysninger som samles inn, hva som lagres og hvordan opplysningene behandles. Mange har heller ikke noe bevisst forhold til dette.
Datatilsynet har nylig publisert en rapport om overvåking av arbeidstakeres datamaskin og mobiltelefon. Et av hovedfunnene i rapporten er at over halvparten (55 %) av arbeidstakere har manglende oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiveren samler inn.
Rapporten og veiledning om temaet finner du her: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/rapporter-og-utredninger/sjefen-ser-deg-overvaking-og-kontroll-av-arbeidstakeres-digitale-aktiviteter/
Rapporten er basert på en kartlegging av «overvåkingsverktøy/ tiltak», en teknisk test som Datatilsynet har utført av diverse programvare for ansattovervåking, og en undersøkelse av arbeidstakeres erfaringer.
Rapporten tar for seg ulike problemstillinger:
Datatilsynet gir videre veiledning om hvilke regler som gjelder når arbeidsgiver tar i bruk kontrolltiltak, om arbeidsgiverens forpliktelser og arbeidstakernes rettigheter.
Her kan det kort nevnes at personvernforordningen (GDPR) gir arbeidstakerne rettigheter når arbeidsgiver behandler personopplysninger om dem, og arbeidsgiver skal legge til rette for at arbeidstakerne kan utøve sine rettigheter. Reglene bygger på grunnleggende personvernprinsipper (GDPR art. 5.) Alle opplysninger som kan knyttes til den enkelte arbeidstaker regnes som en personopplysning, for eksempel arbeidstakers bruk av pc og telefon, adgangskontroll, tidsregistrering og GPS- sporing.
Reglene om arbeidsgivers adgang til å innføre kontrolltiltak finner vi i arbeidsmiljøloven kapittel 9. Behandlingen av personopplysningene som samles inn gjennom kontrolltiltaket reguleres av personvernregelverket.
Fra praksis finner vi eksempler på at arbeidsgiver har brukt opplysninger til å overvåke og kontrollere arbeidstakere. I rapporten, under punktet om Klager og henvendelser til Datatilsynet er det listet opp saker om overvåkning og kontroll av ansattes digitale arbeidsverktøy som Datatilsynet har behandlet i 2021.
Datatilsynet har gjennomført en undersøkelse (Respons Analyse, des. 2021) om arbeidstakernes erfaringer med overvåkning og kontroll av ansattes digitale arbeidsverktøy i Norge.
Som nevnt er et av hovedfunnene at over halvparten (55 %) av arbeidstakerne svart at de har manglende («lite», «svært lite» eller «ikke i det hele tatt») oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiver samler inn gjennom digitale verktøy. Svarene gir grunn til bekymring for de ansattes personvern.
Arbeidsgiver har en plikt til å informere om hvilke opplysninger som registreres om den enkelte arbeidstaker. Resultatene tyder på at mange virksomheter har manglende kunnskap om hvilke opplysninger som samles inn. Samtidig kan det også være utfordrende for arbeidsgiver å ha oversikt over de store datamengdene som verktøyene samler inn. Arbeidsgiver er likevel behandlingsansvarlig for opplysningene som behandles om de ansatte, og skal overholde regelverket. Behandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet og virkemidler for behandlingen av personopplysninger.
Et annet hovedfunn er at arbeidsgiver har mulighet til å samle inn store mengder opplysninger om ansattes digitale aktiviteter. Ved bruk av tjenester fra eksempelvis Google, Microsoft og Zoom inneholder tilleggsfunksjoner som kan gi arbeidsgiver mulighet til å overvåke arbeidstakernes aktiviteter.
Undersøkelsen viser at flere (13 %) opplever at arbeidsgiver styrer arbeidet ved bruk av digitale kontroll- og overvåkningssystemer. Det som ikke er kjent er hvor bevisste arbeidstakere er på om arbeidsgiver bruker slike systemer. Den raske utviklingen innen teknologi og kunstig intelligens gir mulighet til å måle arbeidstakernes prestasjoner med større nøyaktighet enn tidligere. Videre svarte 14 % at de har opplevd at arbeidsgiver bruker programvare for å måle arbeidstakernes produktivitet. Å innføre kontroll- og målingssystemer i virksomheten vil kunne utfordre personvernet dersom arbeidsgiver ikke har oversikt over de datamengdene som samles inn.
Datatilsynet har testet ut noen programvarer som er utformet for å overvåke og kontrollere arbeidstakeres digitale aktiviteter. Resultatet viste at programvarene har til felles at de kan gi arbeidsgiver et enkelt og detaljert innsyn i arbeidstakernes digitale aktiviteter og tidsbruk. Overvåkning gjennom disse funksjonene utgjør betydelige utfordringer for den enkeltes personvern.
Videre svarte 7 % at de har sett indikasjoner på at arbeidsgiver har overvåket eller overvåker hvilke nettsider som besøkes. En slik aktivitet vil kunne medføre brudd på personvernet. Sett i sammenheng med resultater fra andre undersøkelser (FAFO, 2019 og Deloitte, 2021/2022) påpeker Datatilsynet at det kan tyde på at det er mer overvåkning i arbeidslivet enn arbeidstakerne er klar over. Årsakene til det kan være sammensatte, og mangelfull informasjon om kontrolltiltak kan være én forklaring. Det vises videre til at arbeidstakere mangler oversikt over alle verktøyene som brukes og hvilken informasjon som registreres, som gjør at bruken av overvåkningstiltak kan være noe høyere i virkeligheten.
Rapporten omtaler også utfordringer knyttet til kontrolltiltak på hjemmekontor. Avslutningsvis i rapporten gis det noen praktiske råd til arbeidsgiver som vurderer å innføre tiltak som innebærer å samle inn opplysninger om arbeidstakernes digitale aktiviteter.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post