Flertallet av arbeidsrettssakene løses i rettsmekling. Her kan du lese litt om hva rettsmekling er, samt hva som er fordelene ved denne måten å løse en konflikt på i stedet for å få en dom.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
Formålet med rettsmekling er at partene blir enige om en løsning som begge parter mener er en bedre løsning enn dom. I motsetning til ved en dom, blir ingen av partene "vinner" eller "taper" i et meklingsresultat. Hensikten er at begge parter skal kunne vinne noe på denne behandlingsformen og at resultatet dermed vil kunne bli lettere å leve med i ettertid.
En stor fordel ved å inngå forlik, er at partene selv har kontrollen på resultatet. I alle saker er det en risiko for at man taper rettssaken.
Rettslige prosesser oppleves ofte som belastende. I rettsmekling kan man få en raskere løsning som ikke kan ankes.
De fleste sivile saker kan mekles, og rettsmekling er særlig egnet i arbeidsrettstvister.
Rettsmeklingen gjennomføres som regel i et møterom i tingrettens lokaler. Første del av meklingen gjennomføres i fellesmøte, hvor mekleren, partene og deres rådgivere / advokater sitter sammen.
Etter at mekleren har ønsket partene velkommen, og gitt en kort orientering om hvordan meklingen vil bli gjennomført, får partene ordet for en kort innledning. Som regel sier advokatene noen ord først på vegne av sin part, og parten kan deretter etter eget ønske tilføye, eventuelt svare på spørsmål som mekler og motpart har stilt.
Partene skal selv være aktive i meklingsprosessen for å finne en løsning. Advokaten vil selvsagt hjelpe parten med å få frem det som er viktig. Advokaten vil også gi råd og støtte underveis i prosessen.
Det varierer fra mekling til mekling hvor lang tid som brukes i det første fellesmøte, men det kan påregnes at man i alle fall sitter sammen i et slikt fellesmøte i 0,5t - 1t.
Etter fellesmøtet, har mekler ofte møter med partene hver for seg (særmøter). Da går partene sammen med sine rådgivere/advokater i hvert sitt rom, hvor de kan snakke videre med mekleren i enerom. Mekleren er bundet av taushetsplikt, og partene vil ofte være mer åpne i sin informasjon til mekler på tomannshånd.
Når mekler etter samtaler med partene i særmøte har fått god oversikt over partenes interesser og behov, starter prosessen med å fremsette løsningsforslag og forhandle om løsninger. Normalt skjer dette mens partene fortsatt er i særmøte, og mekler går mellom partene og videreformidler løsningsforslag og tilbud.
Partene må være forberedt på å ta endelig stilling til forlikstilbud i møtet. Dersom forhandlingene fører frem, og partene blir enige om en løsning, blir avtalen nedfelt i en skriftlig avtale. Denne utarbeides og signeres som hovedregel i et avsluttende fellesmøte.
I en mekling er det åpning for langt flere løsningsmuligheter enn det man kan oppnå i en dom, hvor retten er bundet av partenes påstander. Påstander, i dette tilfellet, er det man krever at retten skal ta stilling til når man saksøker noen.
I en oppsigelsessak, vil en dommer f.eks bare kunne bestemme om en oppsigelse er ugyldig eller ikke, samt eventuelt tilkjenne erstatning.
I en rettsmekling er ikke partene bundet av sine påstander, men kan komme til mellomløsninger, samt bringe inn flere løsningsforslag i en omforent forliksavtale.
Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår dermed den publisiteten og belastningen som ordinær rettsbehandling kan medføre. Det kan også ha en stor verdi for partene å få snakket med en nøytral tredjepart om saken, for lettere å kunne bli ferdig med den og komme seg videre.
I følge tall fra Oslo tingrett mekles det i bortimot 400 saker pr år, og i hele 7 av 10 meklinger oppnås det forlik.
Disse tallene gjelder sivile saker generelt, og det er grunn til å tro at forliksprosenten i arbeidsrettssaker er enda høyere.
Oslo tingrett rapporterer videre at det i 2018 kom inn 243 arbeidstvister, og det ble kun avsagt dom i 44 av disse, dvs ca 20%.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
