Hovedorganisasjonene innenfor privat sektor har mange overenskomster som dekker ulike sider ved hovedorganisasjonenes virkeområde. Hovedorganisasjonene kan imidlertid ikke plukke ut den tariffavtalen som de lokale tillitsvalgte eller forbundene «liker best» til å være gjeldende for bedriften.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Hovedorganisasjonene innenfor privat sektor har mange overenskomster som dekker ulike sider ved hovedorganisasjonenes virkeområde. Det er tariffavtalenes omfangsbestemmelser som avgjør hvilken tariffavtale som får organisere arbeidstakere i en bedrift eller bransje. En del tariffavtaler har til dels overlappende omfangsbestemmelser, som det kan være vanskelig å ta stilling til med hensyn til avtalevalg. Hovedorganisasjonene kan imidlertid ikke plukke ut den tariffavtalen som de lokale tillitsvalgte eller forbundene «liker best» til å være gjeldende for bedriften.
Hovedavtalene mellom hovedorganisasjonene har bestemmelser som regulerer prosessen og vilkår med hensyn til hvilken tariffavtale som kan gjøres gjeldende for den enkelte bedrift. Hovedavtalen LO-NHO har bestemmelser i § 3-7 flg. som er styrende for denne prosessen.
Tvister om tariffavtalevalg gjelder både tvister om valg og skifte av tariffavtale. I det følgende er det Hovedavtalen LO-NHO som omtales, da de andre hovedavtalene bygger på samme modell.
Det vanligste er at LO-siden i tariffperioden krever (ny) tariffavtale med en medlemsbedrift i NHO i henhold til reglene i Hovedavtalen § 3-7, men NHO har en helt tilsvarende rett.
Hovedvilkårene for å gjøre en tariffavtale gjeldende etter § 3-7 er
Kravet om å knyttes til en overenskomst for bedrifter av «samme art», kan sies å være kjernebestemmelsen i § 3-7, og som er ytterligere utdypet i vilkårene i § 3-10 nr 3, se nedenfor.
Krav om å gjøre gjeldende en tariffavtale ved en bedrift er i utgangspunktet en interessetvist. Interessetvist innebærer at det ikke er fredsplikt, at det kan benyttes kampmidler. Når en bedrift er medlem i NHO, vil krav om tariffavtale ved bedriften gå over til å være en rettstvist i henhold til reglene i Hovedavtalen. Dette innebærer at det foreligger både fredsplikt etter arbeidstvistloven § 8 og tariffbestemt fredsplikt, dvs. at det ikke er adgang til å benytte kampmidler i forbindelse med en eventuell tvist om valg av tariffavtale.
Når vilkårene for tariffavtale i § 3-7 er oppfylt, har henholdsvis LO og NHO et rettskrav på at tariffavtalen gjøres bindende i en bedrift. En tariffavtale blir likevel ikke automatisk bindende. Det må fremsettes krav om at overenskomsten skal gjøres gjeldende. Prosedyrereglene i Hovedavtalen § 3-7 flg må følges.
Det er flere måter for hvordan tariffbinding for en bedrift kan gjennomføres:
Hovedavtalen § 3-8 gjelder ved skifte av tariffavtale på grunn av endringer i produksjonens art, arbeidsutførelse eller arbeidsforholdene som medfører at annen tariffavtale er mer «naturlig».
Formålet med valgreglene er å koble opp bedriften mot den tariffavtale som gjelder for bedrifter av samme art, slik at konkurrerende bedrifter får like tariffmessige konkurransevilkår. Selv om § 3-7 og § 3-8 gjelder ulike situasjoner, skal vurderingen etter begge bestemmelsene skje i henhold til kriteriene i § 3-10 nr 3, se nedenfor.
Terskelen for å skifte tariffavtale etter § 3-8 er relativt høy i henhold til praksis fra Den faste tvistenemnd og Arbeidsretten. At det gjelder relativt strenge vilkår for skifte av overenskomst, er uttalt i en rekke avgjørelser. Det må ha skjedd ikke-ubetydelige endringer i driften, og disse endringene må ikke ligge langt tilbake i tid. Dersom det er valgt «feil» overenskomst i utgangspunktet, må det skje endringer av driften for at overenskomstskifte skal finne sted.
Krav om ny overenskomst behandles etter Hovedavtalen § 3-9. Dersom kravet om tariffavtale bestrides, skal det føres forhandlinger mellom LO og NHO for å få løst tvisten. Blir LO og NHO ikke enige, har hver av partene rett til å bringe tvisten inn for Den faste tvistenemnd (se nedenfor) med stevning innen to måneder fra undertegnet uenighetsprotokoll. Oversittelse av søksmålsfristen medfører at tariffavtale skal gjennomføres i samsvar med det krav som er fremsatt. I praksis innebærer dette som oftest at det er NHO/Virke som må ta ut stevning innen fristen.
Avgjørelse ved uenighet mellom hovedorganisasjonene om hvilken av flere anvendbare tariffavtaler som skal gjøres gjeldende for den enkelte virksomhet, har siden 1974 vært lagt til en voldgiftsnemnd, Den faste tvistenemnd. Før 1974 var det Arbeidsretten som avgjorde disse tvistene.
Den faste tvistenemnd er sammensatt av tre medlemmer: en leder (i dag sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud) og to representanter, dvs en fra hver av hovedorganisasjonene LO/YS og NHO/Virke som har en sak til behandling i nemnda. Nemnda avgjør avtalevalget med endelig virkning.
Tvistenemnda skal foreta et valg mellom de anvendbare tariffavtalene på grunnlag av de kriteriene som er fastlagt i Hovedavtalen § 3-10 nr 3.
Ved vurderingen av bedriftens art, skal det tas hensyn til:
Betegnelsen på bedriften skal ikke være avgjørende.
Det foreligger en omfattende rettspraksis om begrepet «bedrifter av samme art». Avgjørelsene er alltid svært konkret begrunnet. Et eksempel på at tariffavtalevalg på grunnlag av «bedrifter av samme art» er AR-2018-29 i tvist mellom NHO og Norsk Sykepleierforbund, hvor også virksomheter som ble tariffbundet etter oversittelse av søksmålsfristen på to måneder til Den faste tvistenemnd, var en del av sammenligningsgrunnlaget.
Bransjebegrepet i Hovedavtalen § 3-10 nr 3 kom inn i Hovedavtalen i 1994. Det bygde på tidligere praksis i nemnda om at bransjebegrepet knyttes til avtaler innenfor LO-NHO-området, det vil si ikke på avtaler utenfor dette området.
Når Tvistenemnda mener det ikke finnes noen anvendbar overenskomst for den aktuelle bedriften, skal tvisten behandles etter arbeidstvistloven § 8 nr 2 og 3, det vil si som tarifftomt rom. Det vil si at det mellom LO og NHO ikke finnes noen overenskomst som kan anvendes for bedriften. I slike tilfelle er kravet om overenskomst en ordinær interessetvist, som skal behandles etter arbeidstvistlovens og Hovedavtalens regler om inngåelse av tariffavtale. Da får ingen av reglene i § 3-7 flg. anvendelse. Tvistenemnda har flere ganger kommet til at det er tarifftomt rom mellom LO og NHO.
Voldgiftsdommer kan i begrenset utstrekning overprøves av offentlige domstoler. Voldgiftsloven § 43 angir en del ugyldighetsgrunner, som sannsynligvis også kan påberopes overfor avgjørelser av Tvistenemnda. Dette er imidlertid svært «strenge» vilkår som ikke kan påberopes ved generell uenighet om nemndas avgjørelser.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post