Når du mottar et vedtak om godkjent yrkesskade fra NAV, er det naturlig å tenke at vedtaket er endelig. Det vanlige er også at du kan innrette deg på at du nå har fått en godkjenning. Men dessverre, så har NAV en viss adgang til å oppheve en slik godkjenning.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
NAV kan omgjøre et vedtak til ugunst for medlemmet dersom det opprinnelige vedtaket senere vurderes som ugyldig. Hvis det er feil i det faktiske grunnlaget, feil lovtolkning eller feil ved saksbehandlingen som har hatt betydning for vedtaket, kan NAV velge å omgjøre vedtaket.
NAV plikter ikke å omgjøre til ugunst. Det må foretas en konkret vurdering om det er grunnlag for omgjøring.
Sentrale momenter er hvor åpenbar feilen er, hvorvidt medlemmet er å bebreide for feilen og hvor lang tid som har gått.
I praksis opplever vi at spørsmålet om omgjøring ofte oppstår av den enkle grunn at det har kommet en ny saksbehandler på saken, og at denne saksbehandleren har en annen forståelse av de faktiske forhold og hvordan vilkårene i loven skal praktiseres.
Det er NAV som må bevise at vilkårene for omgjøring til ugunst er til stede. Det innebærer at NAV ikke skal vurdere hvorvidt vedtaket eller ytelsen opprinnelig ville ha blitt innvilget på vedtakstidspunktet, men sannsynliggjøre at vedtaket bygger på slike feil som medfører ugyldighet. Dette fremgår av flere Trygderettskjennelser (TRR-2009-1607 og TRR-2013-1857).
Dersom NAV vurderer å omgjøre et tidligere vedtak til ugunst for medlemmet skal det også vektlegges hvor lang tid det har gått siden vedtaket ble fattet. Det finnes i utgangspunktet ingen formell tidsgrense for hvor lang tid det kan gå, men det vil kreves sterkere grunner for omgjøring jo lengre tid som har gått siden det opprinnelige vedtaket. I denne vurderingen vil det også få betydning om medlemmet er å bebreide for feilen, og innrettelseshensynet.
I saker hvor NAV mener vedtaket bygger på feil faktiske forhold, har Trygderetten også vist til at det kan foreligge en prosessuell innrettelse. Det vil si at medlemmet innretter seg på det innvilgede vedtaket, uten å ha behov for å innhente ytterligere bevis (TRR-19-4029) Ved et avslag, ville medlemmet hatt behov for å angripe det, og ville da også fått en oppfordring til å opplyse saken i sin favør raskt etter.
Sivilombudsmannen uttalte i SOM-2012-1080 at 2 ½ år fra et vedtak til omgjøring til ugunst var for lang tid når parten ikke var å bebreide og hadde innrettet seg. Det ser imidlertid ikke ut til at uttalelsen fra Sivilombudsmannen har blitt tillagt særlig stor vekt i trygderettspraksis, der rettsutviklingen de senere årene kan tyde på at det aksepteres et lengre tidsrom for omgjøring enn tidligere, uten at medlemmet er å bebreide.
I tidligere praksis, jf. for eksempel TRR-2007-1574, ble tidsmomentet tillagt stor betydning. I denne saken hadde et medlem fått godkjent nakkeprolaps som yrkesskade i 2004 etter stell av pasient uten at det hadde inntruffet noe ulykkesartet. Trygderetten aksepterte ikke at vedtaket i saken skulle omgjøres når det da hadde gått to år før vedtaket ble omgjort. Det ble i kjennelsen vist til at det var trygdekontorets (NAVs) risiko at saken ikke var tilstrekkelig utredet, og at det kunne svekke tilliten til den aktuelle forvaltningen dersom trygdekontoret hadde en annen oppfatning av hendelsesforløpet og lovens vilkår hele to år etter. I TRR-2013-1118 uttalte også Trygderetten:
«Det må likevel antas å eksistere visse rammer for forvaltningens omgjøringsadgang til ugunst for den private part lang tid etter det begunstigende vedtak. Det er på det rene at forvaltningens omgjøringskompetanse er diskresjonær og at omstendighetene kan tilsi at forvaltningen ikke benytter denne kompetansen. Særlig varsom bør forvaltningen være når den private part ikke kan bebreides for det opprinnelige vedtaket, for eksempel ved å ha gitt misvisende opplysninger.»
I flere avgjørelser fra 2015 og frem til i dag ser det imidlertid ut til at tidsmomentet har fått mindre betydning, og i TRR-2015-1853 (hvor det for øvrig ikke ble omgjort til ugunst) uttalte Trygderetten at 8 år fra vedtaket til omgjøring i utgangspunktet ikke ble sett som et hinder for omgjøring til ugunst.
Tidsmomentet for vurderingen av omgjøring til ugunst kan ikke sees løsrevet fra den konkrete saken og omgjøringsgrunnlaget. Ved omgjøringsvedtak der det har gått lang tid viser NAV til dommene fra Borgarting lagmannsrett, henholdsvis LB-2004-99692 og LB-2005-660, der omgjøring etter henholdsvis fem og et halvt år og fem år ble akseptert selv om det ikke var noe å bebreide medlemmene. Det var i disse sakene tale om omgjøring av vedtak om uføretrygd, og i begge sakene var medlemmene behandlet av en psykolog som ikke var autorisert som psykolog. Begge medlemmene hadde blitt bedre etter senere psykiatrisk behandling, noe som underbygget at hensiktsmessig behandling før uføretrygd ikke var oppfylt. Det er selvfølgelig uheldig at uføretrygd innvilges dersom det er en mulighet for en endring av arbeidsevnen etter behandling.
Når det gjelder vedtak om yrkesskade har NAV de siste årene stilt strenge krav til dokumenterte akuttsymptomer og såkalte brosymptomer for å godkjenne yrkesskader ved for eksempel nakke og ryggplager. I en sak vi i LO juridiske har til behandling har NAV nå omgjort godkjennelse av en yrkesskade åtte år etter vedtaket ble fattet, blant annet som følge av manglende akuttsymptomer i 4 uker. Ved en omgjøring til ugunst så lang tid etter det opprinnelige vedtaket er det viktig at man har for øye at det er rettstilstanden og praksis som var gjeldende på vedtakstidspunktet som må legges til grunn, og ikke den godkjennelsespraksis som er gjeldende på tidspunktet for omgjøringen. Det bør også vises varsomhet med å legge for stor vekt på én spesialists vurdering av årsakssammenheng for omgjøring av et yrkesskadevedtak til ugunst, fordi det ikke er sjelden at spesialistene konkluderer ulikt når det gjelder årsakspørsmålet i én og samme sak.
Det bør imidlertid fortsatt kun være alvorlige feil som berettiger at NAV omgjør til ugunst uten klage. Dersom medlemmet ikke kan bebreides for feilen må tiden som har gått og innrettelseshensyn fortsatt ha betydelig vekt ved vurderingen.
(Uttalelser/dommer som mangler kobling krever innlogging på Lovdata.Pro)
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
