Kan_arbeidsgiver_kreve_tilbakebetalt_for_mye_utbetalt_lønn?

Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa. 

Ingen lovregulering 

Vilkårene for at arbeidsgiver kan kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn er, i motsetning til lønnstrekk, ikke regulert i arbeidsmiljøloven. Reglene om tilbakebetaling følger av ulovfestede regler som har blitt utviklet av domstolene. 

I praksis kan det være vanskelig å fastslå om arbeidsgiver har krav på tilbakebetaling eller ikke.  Spørsmålet beror på en vurdering, hvor særlig tre momenter står sentralt:  

1. Arbeidstakers behov for lønn til å dekke leveomkostninger 
2. Om arbeidstaker burde ha forstått at han mottok for mye lønn/feriepenger 
3. Hvor lang tid det har gått fra feilutbetalingen  

Lønn dekker leveomkostninger 

Lønnen skal dekke arbeidstakers leveomkostninger. Det betyr at lønnen normalt vil bli brukt opp. Et krav om tilbakebetaling av feilutbetalt lønn vil kunne føre til at arbeidstaker ikke har  penger til å dekke nødvendige leveomkostninger.  

Også aml. § 14-15 (3) om arbeidsgivers rett til å foreta lønnstrekk bygger på samme hensyn: Lønnstrekk kan ikke overstige det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold av seg og sin husstand.  

Begrensningen er særlig aktuell hvis det dreier seg om større beløp hvor krav på tilbakebetaling virkelig griper inn husholdningsbudsjettet. Domstolene må i et slik tilfelle ha anledning til å redusere tilbakebetalingskravet ned til et rimelig nivå. 

Redelighet og god tro 

Et sentralt moment i vurderingen om arbeidsgiver kan kreve tilbakebetaling er om arbeidstakeren forstod eller burde ha forstått at han fikk for mye utbetalt lønn.

Noen arbeidstakere er underlagt enkle og forutsigbare lønnsbestemmelser, eksempelvis en fast månedslønn uten kompliserte tillegg og fradrag. Det vil svekke arbeidstakerens sak om vedkommende én måned fikk utbetalt en lønn som åpenbart er betydelig høyere enn det arbeidstakeren normalt får utbetalt. I slike tilfeller er det vanskeligere å hevde at feilutbetalingen er mottatt i god tro enn ellers. 

Sivilombudsmannen har, bl.a. i uttalelse SOMB-1980-8, lagt til grunn at arbeidstakere i alminnelighet ikke har noen generell plikt til å kontrollere om den lønn de får utbetalt er riktig beregnet. Uttalelsen er først og fremst aktuell ved mindre åpenbare feilutbetalinger, eksempelvis fordi beløpet ikke er særlig stort, eller større feilutbetalinger hvis avlønningen er mer komplisert.  

Hvis avlønningen beror på mange kompliserte tillegg og fradrag, varierende arbeidstid mv, skal det mer til før arbeidstakeren burde ha forstått at lønnen var feil, (anses for å være i ond tro) enn ellers.  Det har også betydning i hvilken grad arbeidsgiveren har gitt forståelige lønnsslipper hvor avregningene fremgår. Etter aml. § 14-15 (5) er arbeidsgiveren forpliktet til å gi skriftlig lønnsoppgave samtidig eller straks etter utbetalingene. Dersom lønnsslippene uteblir, er ufullstendige eller vanskelig å forstå, vil det klart svekke krav om tilbakebetaling.  

Tidsmomentet 

Arbeidsgiver vil stå noe sterkere dersom tilbakebetalingskravet fremmes umiddelbart etter at feilutbetalingen fant sted. Motsatt vil det styrke arbeidstakerens sak om det har gått noe tid, etter at arbeidstakeren i god tro har innrettet seg. Er feilutbetalingen brukt opp til daglige innkjøp, vil det klart tale imot tilbakebetaling. Betydningen av tidsmomentet vil særlig avhenge av om arbeidstakeren har vært i god eller ond tro. Har arbeidstakeren har vært i ond tro vil tiden som har gått tillegges mindre betydning, og omvendt. 

Foreldelsesloven 

Foreldelseslovens regler utgjør en absolutt begrensing med hensyn til når feilutbetalinger kan kreves tilbakebetalt. Etter lovens hovedregel foreldes tilbakebetalingskrav tre år fra feilutbetalingen fant sted, også i tilfeller hvor arbeidstakeren har vært i ond tro. Det finnes unntaksregler, men krav om tilbakebetaling vil normalt gå tapt lenge før lovens foreldelsesfrister er utløpt.