Kapitaliseringsrenten_avgjørende_for_erstatningsoppgjøret

Hva er kapitaliserings- og diskonteringsrente 

Når det utmåles engangserstatning for framtidig inntektstap, framtidige utgifter og medisinsk men, må de framtidige tapene omregnes til nåverdi. Skadelidte forutsettes å oppnå forrentning av engangserstatningen. Erstatningen ville derfor bli for høy om man nøyde seg med å summere de årlige framtidige tapene. For å finne frem til korrekt erstatning må det altså gjøres fradrag for forventet avkastning. Omregning til nåverdi av årlige framtidige beløp kalles kapitalisering. Omregning av et framtidig engangsbeløp kalles (ned)diskontering. Jo høyere rente man bruker ved kapitalisering og diskontering – jo lavere blir erstatningen.  

Endringer i kapitaliseringsrenten kan i en konkret sak bety over 100 000 i lavere erstatning. Eksempelvis ble erstatning for fremtidig inntektstap for en skadelidt på 50 år med et årlig nettotap på kr 100 000, ca 90 000 høyere etter at Høyesterett satte kapitaliseringsrenten ned fra 5 % til 4 %.  

Den nominelle renten er ikke gitt, for den vil avhenge av hvordan erstatningen forutsettes plassert, herunder hvilken risiko man vil kreve at skadelidte tar ved plasseringen. Om det for eksempel kreves at skadelidte investerer i aksjer eller obligasjoner, blir renten høyere enn ved bankinnskudd. Siden inflasjonen spiser av erstatningen må realrente benyttes ved kapitaliseringen, som litt forenklet sagt er den nominelle renten fratrukket inflasjonsraten. 

Er fastsetting av renten i forskrift bra? 

I utgangspunktet ja. Kapitaliseringsrenten bør fastsettes av fagøkonomer og ikke av jurister. Og når det som i dag er Høyesterett som fastsetter renten, kan det gå mange år mellom hver gang det kommer opp en egnet sak, selv når endringsbehov er til stede. Man har heller ingen garanti for at den aktuelle saken for Høyesterett er representativ for andre saker. Saker med krav om endring av renten kommer typisk opp for domstolene når det er unge skadelidte, lang kapitaliseringsperiode og store tap. I slike saker kan det være nærliggende å stille krav til at skadelidte oppnår forrentning i aksjer, obligasjoner eller annet mer rentebærende enn bankinnskudd. Men i normaltilfellene, med kortere kapitaliseringsperiode og lavere erstatningsbeløp, kan det være urimelig å forvente at erstatningen/kapitalen plasseres på annen måte enn som bankinnskudd.  

Er forslaget om endring i skadeserstatningsloven utelukkende positivt? 

Forslaget om forskriftshjemmel i skadeserstatningsloven er eter vårt syn for snevert. Behovet for fleksibel revisjon av kapitaliseringsrenten er det samme i andre personskaderegelverk, som for eksempel yrkesskaderegelverket som berører mange av LOs medlemmer. Ved utmåling av ménerstatning etter folketrygdloven § 13-17 kapitaliserer man med 6 % (real)rente, svarende til nominell rente på omkring 8,5 %, som ingen skadelidt klarer å oppnå. Dette er en levning fra mange tiår tilbake med et helt annet rentenivå enn i dag.  

Også standardsatsene i forskrift om standardisert erstatning ved yrkesskade av 21. desember 1990 bygger på en foreldet bruk av 6 % kapitaliseringsrente. Det er ingen grunn til at yrkesskadde arbeidstakere, i motsetning til andre erstatningsberettigede, skal få avkortet erstatningen med helt urealistiske renteforutsetninger. Det bør derfor også åpnes for administrativ fastsetting av renten også i yrkesskadesaker, og andre saker som ikke følger skadeserstatningslovens regler. Lovteknisk er dette fullt mulig.  

Departementet har foreslått en "sikkerhetsventil" 

Departementets lovforslag innebærer at det kan brukes en annen kapitaliseringsrente når særlige hensyn tilsier det. Forslaget er etter vårt syn klart uheldig. Hva som ligger i "særlige grunner" er uklart og lovforslaget vil være prosessdrivende og åpne for mange tvister og diskusjoner med forsikringsselskapene.  Prosedyre fra skadelidte på lavere rente enn standard er i de fleste tilfeller ikke realistisk. Den enkelte skadelidte vil normalt ikke ha økonomiske forutsetninger for å føre fagøkonomer som sakkyndige vitner på renteforutsetninger. Dette er det normalt bare forsikringsselskapene som har ressurser til og regjeringens forslag om en "sikkerhetsventil" vil virke ensidig i disfavør av skadelidte arbeidstakere. 

Kan et fagutvalg sikre nøytral fastsettingen av renten? 

Et fagutvalg eller forvaltningsorgan som skal fastsette renten vil måtte foreta skjønnsmessige vurderinger som ikke er rent fagøkonomiske. Hvilken vekt skal det for eksempel tillegges at skadelidte som har mistet sin inntektsevne ønsker trygg og sikker plassering av erstatningen, med den lavere rente som det fører med seg? Hvilken vekt skal det legges på at skadelidte normalt ikke har innsikt i eller, eller frykter plassering i aksjer? Eller at skadelidte ofte kan ha et behov for å ikke binde midlene opp i en lengre, eller bestemt periode? Ulike verdivalg som må gjøres fordrer uansett en balansert sammensetning av fagutvalget som skal treffe avgjørelsene. Det vil i det minste kreve representasjon fra LO og andre organisasjoner som ivaretar skadelidtes interesser. 

Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.