kartlegging_privat_granskere

LO vil avdekke om flere har blitt ofre for gransking-trend, og LO har gitt økonomisk støtte til AFI ved OsloMet. Se også nyhetssak fra NRK. 

Gransker skal samle inn fakta

Hovedoppgaven til en gransker er som regel å samle inn fakta (skriftlige og muntlige bevis), men også å vurdere om det foreligger brudd på personalreglement, etiske normer, klanderverdig opptreden eller lovregler.
 

I noen sammenhenger er det nødvendig å be om bistand utenfor virksomheten, f.eks. hvis en kartlegging krever datateknisk kompetanse som virksomheten selv ikke er i besittelse av. Veldig ofte består granskingen derimot også av å gi konkrete vurderinger og anbefalinger av de forhold som er kartlagt gjennom granskningen. Advokater har trening og erfaring med å innhente bevis og vurdere etiske overtramp og regelbrudd, men jurister er ikke nødvendigvis best egnet til å foreta anbefalinger eller trekke de nødvendige konklusjoner. I siste omgang er det også virksomheten selv som har ansvaret for å vurdere dette. 

Skeptisk til granskning

Det er grunn til å være skeptisk til gransking som ensidig iverksettes av arbeidsgiver, eller overlates til utenforstående private granskere, og særlig granskingen krever skjønnsmessige vurderinger. Slike undersøkelser vil ofte munne ut i subjektive vurderinger som det er vanskelig og svært ressurskrevende for arbeidstaker og de tillitsvalgte å imøtegå i etterkant. Misforhold i maktbalansen gjør også at det i praksis kun er arbeidsgiversiden som kan beslutte og iverksette denne type undersøkelser i virksomheten.
 

Den norske modellen

Bruken av private granskere lar seg heller ikke lett forene med den norske arbeidslivsmodellen. Den norske modellen bygger på at partene, virksomheten og tillitsvalgte, i felleskap har ansvar for å kartlegge og vurdere forhold i bedriften. Det kan åpenbart svekke to-partssamarbeidet hvis arbeidsgiver ensidig iverksetter gransking av interne forhold. Et minstevilkår bør derfor være at  ansatte og tillitsvalgte involveres så tidlig som mulig, og at  de på ethvert tidspunkt kan komme med sine innspill og vurderinger.

Domstolene ofte kritisk til faktaundersøkelser

Det er mange eksempler på at domstolene har vært kritisk til faktaundersøkelser som er gjennomført av arbeidsgiver. I saker om nedbemanning er det f.eks. en rekke avgjørelser hvor domstolene har sett helt bort fra arbeidsgivers kartlegging. Domstolsbehandlingen viser at undersøkelsene ofte inneholder feil/unøyaktigheter og ikke er gjennomført på en slik måte at det gir tilstrekkelig grunnlag for etterprøving. De krav til grundighet og åpenhet som domstolene har oppstilt i slike saker bør gjelde tilsvarende for granskinger og andre undersøkelser som er rettet mot arbeidstakere i virksomheten. I noen sammenhenger stiller f.eks. også HA LO-NHO kapittel 9 krav om dette, slik at det kan være tariffbrudd å gjennomføre gransking uten å involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig.  

I liten grad lovregulering

Gransking i arbeidsforhold er i liten grad lovregulert og det kan reises   spørsmål om det ikke er fornuftig å lovregulere noen grunnleggende retningslinjer. Med lovregler vil det være en viss fare for at man også legitimerer denne type prosesser, noe som kan undergrave arbeidsgiver og tillitsvalgtes rolle og ansvar i slike saker. Det er derfor ikke gitt at lovregler på dette området vil føre til mindre bruk av gransking, snarere tvert imot.