Kollektiv søksmålsrett nevnes ofte som en del av løsningen for å hindre ulovlig innleie – men hva er det egentlig?
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Regelen om kollektiv søksmålsrett innebærer at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som leier inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, skal kunne reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie.
Arbeids- og sosialdepartementet sendte 2. november forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett på høring. Blant annet i arbeidslivsspørsmål er LO en viktig høringsinstans, og vi sender ofte inn høringssvar på departementenes høringer.
Her kan du se en oversikt over høringene til Arbeids- og sosialdepartementet.
Kollektiv søksmålsrett ble innført i 2013, men ble opphevet allerede i 2015. Bakgrunnen for høringen er at regjeringen har varslet en gjennomgang av innleieregelverket med sikte på å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle.
Arbeids- og sosialdepartementet mener en regel om kollektiv søksmålsrett dels allerede følger av gjeldende rett (at de fire vilkårene nedenfor ofte uansett vil være oppfylt), dels at kollektiv søksmålsrett antakelig åpner for en noe videre adgang til å ta ut søksmål enn i dag.
For at en fagforening skal kunne være saksøker og få en sak avgjort av en domstol, må fire krav være oppfylt:
Fagforeningen må ha partsevne
Søksmålet må gjelde et rettskrav
søksmålet må gjelde forhold som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta (tilknytningskravet), og
kravet må ha aktualitet; det må foreligge et «reelt behov» for en rettslig avklaring.
Hvis disse vilkårene er oppfylt, kan en fagforening være saksøker og få en tvist løst i en domstol. Kravene er en såkalt absolutt prosessforutsetning, slik at vilkårene må prøves av retten av eget tiltak, og søksmålet må avvises hvis vilkårene ikke er oppfylt.
Fagforeningsbegrepet i arbeidstvistloven er vidt; det omfatter alt fra små husforeninger til for eksempel LO. Betingelsen om partsevne er blant annet knyttet til om sammenslutningen (fagforeningen) har egne midler, og sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder. Forslaget innebærer ikke endringer av dette kravet.
Dette kravet betyr at kravet som fremmes må være regulert av rettsregler. Kravet må også bygge på et konkret, faktisk forhold, og kan for eksempel ikke utelukkende knytte seg til hvordan en rettsregel er å forstå. Forslaget innebærer ikke endringer av dette kravet.
En regel om kollektiv søksmålsrett vil senke terskelen for å oppfylle dette kravet. Etter gjeldende rett vil en fagforening neppe ha adgang til å reise fastsettelsessøksmål på vegne av én eller flere innleide arbeidstaker med krav om at innleien er urettmessig i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-12. Regelen om kollektiv søksmålsrett fører til at tilknytningskravet uansett er oppfylt.
Kravet til aktualitet innebærer at en avgjørelse må ha konkret betydning for fagforeningen og/eller dens medlemmer. Forslaget innebærer ikke endringer av dette kravet, noe som betyr at aktualitetskravet må være oppfylt på domstidspunktet. I høringssvaret peker LO på at dette er en svakhet med forslaget. Det bør være tilstrekkelig at kravet til aktualitet foreligger på søksmålstidspunktet.
Begrunnelsen for at vi mener det må være tilstrekkelig at aktualitetskravet er oppfylt på søksmålstidspunktet, er at innleieforhold ofte er kortvarige og tiden mellom søksmål og domstidspunkt er ofte lang. På domstidspunktet vil ofte innleieforholdet være avsluttet, og kravet vil derfor ikke ha konkret betydning for fagforeningen som er saksøker.
Dette problemet er forsøkt avhjulpet i forslaget med en regel om at ved søksmål basert på den kollektive søksmålsrett, avbrytes søksmålsfristen for individuelle erstatningskrav for de navngitte enkeltpersoner saken gjelder. Regelen skal gjøre det enklere for medlemmer av fagforeningen å kreve erstatning. Gitt at navngitte personer saken gjelder krever erstatning, vil aktualitetskravet være oppfylt.
Dersom ikke navngitte personer krever erstatning fra innleier, er søksmålsbetingelsen i aktualitetskravet den samme som i dag – og regelen om kollektiv søksmålsrett vil i praksis ikke føre til noen endringer.
Departementet skrev følgende i forarbeidene fra da regelen ble innført i 2013: Departementet «antar at dersom det er ønskelig med en klar hjemmel for at fagforeninger skal kunne reise fastsettelsessøksmål om at konkrete innleiesituasjoner var lovstridige, bør det presiseres at kravet til aktualitet skal vurderes på søksmålstidspunktet».
Det foreslår imidlertid ikke departementet, verken forrige gang eller nå – til tross for LOs innspill om det. For å skape avklaring på dette punkt, foreslår LO at det tas inn i lovteksten en bestemmelse som uttrykkelig sier at det kollektive søksmål også kan reises etter at de omstridte innleie-avtaler er avviklet.