Kommune vektla hull i CV i sak hvor en sykepleier ikke fikk tilbud om stilling i hjemmesykepleien. Kommunen ble felt i Diskrimineringsnemnda for diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Nemnda fant det bevist at årsaken til at klageren ikke ble ansatt var tidligere sykefravær. Kommunen ble dømt til å betale sykepleieren en oppreisningserstatning på kr 30 000
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa
I den konkrete saken DN-2021-747 søkte sykepleieren på stilling i hjemmesykepleien i kommunen. De to andre aktuelle kandidatene trakk seg like før jobbintervjuet og klageren var den eneste som møtte til intervju. I intervjuprosessen spurte arbeidsgiver om klager ville forklare hvorfor det var hull i CV. Klager fortalte åpent om en tidligere fraværsperiode i tidsrommet 2016 - 2019, men poengterte at det ikke hadde vært noen problemer å arbeide sammenhengende de siste to årene.
Etter å ha innhentet referanser besluttet kommunen å ikke innstille sykepleieren til stillingen. I den telefoniske begrunnelsen for avslaget ble det opplyst at kommunen hadde komme til at den riktige kompetanse forelå, men deres kontakt med referansene hadde skapt en bekymring for at klager ikke ville klare å stå i en 100% stilling. Overfor nemnda påstod kommunen at jobbavslaget bunnet i at klageren hadde manglende personlige egenskaper, og at de ikke direkte hadde vist til helserelaterte årsaker som årsak til at stillingen ikke ble gitt.
Kommunen klarte ikke å vise til andre årsaker som kunne grunngi tvil over arbeidsevnen utover det sykefravær som var registrert i tidligere stilling. Dette tidligere fraværet var dokumentert og gjaldt egen sykdom, omsorg for egne barn og annen lovlig tilrettelegging. Nemnda kom etter en vurdering til at det ikke forelå andre forhold i saken enn tidligere sykefravær som kunne gi kommunen grunn til å anta at klager ikke ville klare å stå i stillingen.
Etter en konkret vurdering av bevisene i saken konkluderte nemnda med at det forelå absolutt bevistvil. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 37 at der det er «grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted går tvilen ut over innklagede. Med henvisning til likestillings- og diskrimineringsloven § 6 fant nemnda derfor at kommunen hadde handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse da den ikke tilbød klager stillingen. For dette ble klager tilkjent kr 30 000 i oppreisning. I utmålingsvurderingen uttalte nemnda seg om diskrimineringens karakter:
«Ut fra et samfunnsperspektiv bør det anses positivt når arbeidssøkere har klart å komme tilbake til arbeidslivet etter sykdom som har gitt hull i CVen. Nemnda har imidlertid ved fastsettelsen av beløpet også sett hen til at A er utdannet sykepleier og med det har et bredt arbeidsmarked, slik at det legges til grunn at skadens art og omfang ikke vil være langvarig.»
LO-advokatene har ikke vært involvert i denne konkrete saken, men deler likevel avgjørelsen slik at tillitsvalgte blir bevisste på at lignende hendelser, i samråd med medlemmet, med fordel kan klages inn til Diskrimineringsnemnda med et krav om oppreisning. De fleste vil av flere årsaker vegre seg for å ta en sak om diskriminering i forbindelse med en ansettelsesprosess til domstolene. Å klage til Diskrimineringsnemnda er imidlertid gratis, og hele prosessen er digital med hovedsakelig skriftlig behandling. Nemnda har etter diskrimineringsombudsloven § 12 også hjemmel for å utmåle erstatning og/eller oppreisning.
Vil du lære mer? Vi har også tidligere skrevet om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, les her
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post