Som det ble skrevet tidligere, renner det inn med lønnskravsaker i LO juridiske avdeling på nyåret 2022. Hvordan kan du finne ut om du har et utestående lønnskrav hos arbeidsgiver og hvordan kan du følge det opp?
Grunnlaget for partenes ytelser er arbeidskontrakten og de regler som fremgår av obligatorisk lov og tariffavtalen. Svært mange av lønnskravsakene der arbeidsgiver ikke betaler det de har plikt til, oppstår i mindre, tariffubundne bedrifter. Jeg skal nedenfor gå gjennom de lønnskrav arbeidstaker kan ha på bakgrunn av arbeidsavtale. Innlegget ser bort fra krav på lønn etter tariffavtaler (det er et eget, omfattende tema). Hvis bedriften er bundet av tariffavtale bør du undersøke hvilke rettigheter den gir deg.
Det du skal ha av lønn og andre lønnslignende ytelser i arbeidsforholdet skal fremgå av arbeidskontrakten. Arbeidsmiljøloven (aml) §14-6 oppstiller minimumskrav til innholdet i arbeidsavtalen, herunder om hvilken lønn og andre lønnsytelser man skal ha.
I praksis, særlig i de lønnskravsakene vi får inn ved juridisk avdeling, viser det seg imidlertid at arbeidsgiver ofte ikke har skrevet noe særlig om lønn, pensjon, feriepenger osv. Avtalen må ofte i disse sakene fortolkes på bakgrunn av obligatorisk lovgivning.
Arbeidsavtalen skal ifølge aml § 14-6 i), inneholde den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling. I tillegg skal endringer i lønn og lønnsytelser tas inn i avtalen senest en måned etter at de trådte i kraft, med mindre de skyldes endringer i lov, forskrift eller tariffavtaler, se aml § 14-8.
I praksis ser vi ofte at endringer i lønnsytelser ikke fremgår av arbeidsavtalen. Arbeidstaker har likevel krav på lønn iht de lønnsoppjusteringer som er avtalt/praktisert. Det skal også fremgå av arbeidskontrakten når det er lønningsdag. Hvis lønningsdato ikke er avtalt, kan den ansatte kreve lønnen utbetalt i to terminer pr. måned, se aml § 14-15 (1).
Dersom det ikke står noe i kontrakten om overtid, kan den ansatte som hovedregel kreve 40 % overtidstillegg på arbeid utover den alminnelige arbeidstid (9 timer pr dag og 40 timer pr. uke), se aml § 10-6(11) og 10-4 (1).
I følge aml § 14-6 bokstav g) skal avtalen også opplyse om arbeidstakerens rett til ferie. Det er tilstrekkelig at bedriften viser til at den følger ferieloven, noe som innebærer rett til 4 uker pluss en dag ferie etter ferielovens § 5(1). Det betyr igjen at du har krav på 10,2 % feriepenger. Arbeidstakere over 60 har krav på en ekstra ferieuke og 12,5 % feriepenger se ferielovens § 10 (2) og (3).
Hvis det er avtalt lenger ferie, det vanlige er 5 uker, vil det normalt innebære at man trekkes 5 uker lønn og får utbetalt 12 % feriepenger.
Hvis kontrakten ikke sier noe om ferien, må man vurdere om bedriften har praksis eller det er andre holdepunkter for lenger ferie enn det som følger av ferieloven. Ellers kan det være naturlig å forstå kontrakten slik at man har krav på ferie og feriepenger etter loven.
Arbeidskontrakten skal også opplyse om pensjon, noe den dessverre ikke alltid gjør. Dersom arbeidsgiver ikke har pensjonsavtale, noe som er tilfelle for en del mindre, useriøse bedrifter, kan arbeidstaker kreve at arbeidsgiver betaler et tilskudd på minst 2 % av lønn til pensjonsordning for arbeidstakere, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte (som regel fra ansettelsesdato, tidligst fra 1.7.2006). Det følger av loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) §§ 3 og 4. Det er bare rent unntaksvis at arbeidsgiver ikke har plikt til å opprette slik pensjonsordning. Hvis man har sluttet i jobben kan man eventuelt kreve erstattet pensjonstapet med 2 % av lønn som ble utbetalt under ansettelsen.
Aml § 14-6 h) sier at kontrakten skal opplyse om arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister.
Vi ser i noen saker at arbeidsgiver forsøker å anvende kortere oppsigelsesfrister enn det som fremgår av avtalen. Det kan særlig være i de tilfellene der arbeidsgiver sier opp den ansatte pga nedbemanning og permittering. Kortere oppsigelsesfrist kan således medføre at arbeidsgiver betaler mindre lønn enn de har plikt til.
Hvis oppsigelsesfristen ikke fremgår av avtalen, vil man som regel legge lovens oppsigelsesfrister til grunn. Oppsigelsesfrister fremgår av aml § 15-3. Du kan kreve oppsigelsesfrist og lønn iht arbeidsavtalen, eller etter loven om fristen der er lenger.
Hvordan kreve utestående lønn fra arbeidsgiver?
Ta først kontakt med arbeidsgiver for å få vite hvorfor du ikke har fått lønna du mener du har krav på.
Hvis arbeidsgiver er uenig i kravet ditt, kan du vise til grunnlaget for kravet ditt som også vil være bevis ved eventuell rettslig forfølgning. Det rettslige grunnlaget for lønnskravet er i hovedsak arbeidsavtalen og de bestemmelsene jeg har vist til overfor. Som bevis for kravet kan du for eksempel vise til:
Dersom arbeidsgiver fortsatt ikke er enig i lønnskravet, kan du sende rekommandert brev til arbeidsgiver med ditt krav og be om oppgjør innen kort frist, for eksempel en uke. Skriv at du kommer til å forfølge saken videre hvis arbeidsgiver ikke betaler innen fristen. Dernest kan du sende forliksklage til Forliksrådet i den kommunen arbeidsgiver holder til i. Forliksrådet kan hjelpe deg med å sette opp forliksklage, og det blir deretter innkalt til forliksmøte. Saken kan løses ved forlik, dom eller blir henvist videre til rettsapparatet.
Du som er fagorganisert kan alternativt be forbundet ditt om hjelp til å forfølge lønnskravet.
Uansett er det viktig at du ikke venter for lenge før du går videre med saken. Du kan risikere å tape rettigheter hos den statlige lønnsgarantien ved å la tiden gå, eller at kravet foreldes (vanligvis etter 3 år).
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post