Hans-Christian Gabrielsen engasjerte seg ikke bare for de som hadde jobb. Han hadde også stort fokus på unge som var på vei inn i arbeidslivet, og han var svært opptatt av at det skulle være tilstrekkelig med lærlingplasser til de som ville utdanne seg til fagarbeidere. Hans-Christian begynte selv sin yrkeskarriere som lærling, 17 år gammel, i 1984 på Tofte Industrier, og han tok fagbrev som fagoperatør i treforedling i 1987. Han fortsatte å jobbe som prosessoperatør der til 1995, og han har selv fortalt at mye av hans verdigrunnlag ble formet i denne tiden. Med Covid-19 sto en rekke lærlinger i fare for å miste lærlingplassen og de hadde en viktig medspiller i Hans Christian. I kompaniskap med NHO stilte han krav om kjøp av læreplasser fra det offentlige, stimuleringstiltak til private bedrifter og andre tiltak for å sikre at flest mulige lærlingplasser ble opprettet og videreført gjennom krisen. I dette innlegget vil vi gi en oversikt over noen spørsmål knyttet til lærlingers arbeidsrettslige stilling.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Gabrielsen har som LO-leder tatt flere initiativ for å sikre lærlingplasser. Etter nedstengningen av landet 12. mars 2020 ble svært mange lærlinger permittert. LO og NHO tok da et felles initiativ mot regjeringen for å sikre at det er nok lærlingplasser.
Det offentlige bør selv ta ansvar ved å ha egne lærlingplasser. Det offentlige kan ikke pålegge private arbeidsgivere å ha lærlingplasser. Det offentlige kan imidlertid i avtaler med private aktører stille krav om at de har lærlinger.
Det er også gitt en egen forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Hvis det offentlige stiller krav om at virksomheten har lærlinger, må det offentlige også følge opp at kravet blir oppfylt. Rt-1997-574 handlet om at Bergen kommune i et anbud hadde satt krav om lærlingordning, men valgte likevel en virksomhet som ikke hadde det. Bergen kommune ble dømt til å betale erstatning til de som hadde levert inn anbud og hadde en lærlingordning.
Lærlingenes rettigheter og forpliktelser er regulert både i arbeidsmiljøloven og opplæringsloven.
Lærlinger er arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand, og regler som eksempelvis krav til arbeidsmiljøet og regler om arbeidstid gjelder også for lærlinger, se opplæringsloven § 4-2. Det skal inngås arbeidsavtale etter aml § 14-6, og lærekontrakt etter opplæringsloven § 4-5.
Arbeidsgiver må ved utføringen av arbeidet ta hensyn til at lærlingen ikke har den samme erfaring og kompetanse som en fagarbeider. En dom fra Frostating lagmannsrett avsagt 1. februar 2010, LF-2009-137181, er beskrivende for at arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å følge opp og veilede lærlingen.
Arbeidsgiver hadde pålagt en lærling å arbeide på et tak. Det var vinter, og taket var glatt. Det endte med at lærlingen falt ned fra taket og skadet seg. Lagmannsretten dømte arbeidsgiver til å betale kr 30 000 i oppreisningserstatning. Lagmannsretten uttalte blant annet:
«A utførte arbeidet etter ordre. Han var lærling og hadde følgelig ikke den erfaring og kompetanse en fagarbeider har. C har i sin politiforklaring uttalt at han oppfattet at A som generelt litt uvøren, eventuelt at han hadde litt dårlig motorikk. Han anså det likevel ikke som uforsvarlig å la A utføre dette arbeidet. Dersom A faktisk hadde dårlig motorikk eller var noe uvøren, er det lagmannsrettens syn at arbeidsgiver burde ha skjerpet årvåkenhet, både hva angår de oppgaver han ble satt til, men ikke minst hva angår nødvendige sikringstiltak.»
I Norge er det ingen regler om minstelønn. Hvis arbeidsgiver er bundet av tariffavtale, så skal også tariffavtalen følges for lærlinger. Lærlinglønnen settes ofte til en prosentsats av fagarbeiderlønn, altså hva en nyutdannet fagarbeider tjener. Det er vanlig at lærlinger i snitt skal ha 50 prosent av fagarbeiderlønn, fordelt over de to årene lærlingen er i bedriften.
Lærlingenes stillingsvern reguleres av opplæringsloven, og reglene avviker fra arbeidsmiljøloven.
Det skal inngås en lærekontrakt mellom lærlingen og lærebedrifter, jf opplæringsloven § 4-5. Kontrakten må godkjennes av fylkeskommunen for at kontrakten skal bli gyldig.
Lærlingen og lærebedriften kan ikke endre kontrakten uten samtykke fra fylkeskommunen. Hvis en av partene ønsker å heve kontrakten, må parten be fylkeskommunen om å treffe vedtak om heving.
Oppsigelse av lærekontrakt vil føre til brudd i lærlingens utdanning, og har alvorlige konsekvenser for lærlingen. Det er derfor krav om vesentlig mislighold hvis lærebedriften ønsker å heve lærekontrakten.
Første publiserte avgjørelse om oppsigelse av lærling er så tidlig som Rt-1948-293. Arbeidsgiver hevet kontrakten med en konditorlærling med påstand om at lærlingen hadde opptrådt usømmelig, og også hadde møtt for sent på jobb. Høyesterett viste til at bortvisning hadde "katastrofale" følger for lærlingen, og viste til at enkelte uheldige episoder ikke var tilstrekkelig:
«Det foreligger ikke her et alminnelig kontraktsforhold, men et forhold mellom en konditormester og en læregutt, regulert etter bestemmelsene i håndverksloven av 25. juli 1913. Lovens § 22 gir i visse tilfelle mesteren adgang til å bortvise lærlinger før læretidens utløp. Man må imidlertid ved tolkingen av denne bestemmelse ha for øye at en sådan bortvisning har meget vidtgående følger for den unge mann som på den vis så å si blir satt utenfor den levevei han har tenkt å slå inn på. Det er derfor også i lovens § 17 satt en prøvetid av 3 måneder, i løpet av hvilken så vel mester som lærling uten å angi grunn kan kreve kontrakten hevet. Når prøvetiden, som i nærværende tilfelle, er til ende, har lærlingen fått et krav på å fortsette i læren, med mindre han har forbrudt seg på den måte som i § 22 omhandlet.
Ved bedømmelsen av hvorvidt mesteren skal kunne bringe denne paragraf i anvendelse med den for lærlingen katastrofale følge, må det sees hen til om lærlingens forhold i sin helhet er av den art at det kan sies å foreligge et vesentlig brudd på de plikter som lærlingen har etter § 19. Enkelte mindre heldige episoder kan ikke være avgjørende. De ankepunkter som fra Ullnæss side er fremført mot Gundersen, er etter min mening ikke så alvorlige at § 22 kan bringes i anvendelse. Det kan ikke sees ført bevis for at Gundersen har vist noen særlig usømmelig opptreden, når det sees hen til den rådende tone mellom betjeningen i bakeriet.»
Resultatet i Rt-1948-293 ville ha blitt det samme også etter dagens regler.
For lærlingen er det også en ekstra beskyttelse i at arbeidsgiver ikke kan treffe beslutning om heving av kontrakten uten samtykke fra fylkeskommunen. Før fylkeskommunen avgjør saken, har lærlingen krav på å få forklart seg muntlig for den som skal treffe vedtaket.
Situasjonen kan også være motsatt, slik at det er lærlingen som mener at arbeidsgiver ikke følger opp sine forpliktelser og ønsker å heve kontrakten. Lærlingen kan heller ikke si opp lærlingplassen uten godkjenning fra fylkeskommunen.
Ingen regler uten unntak, slik også her. Lærlinger som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, skal ha prøvetid på 3 måneder, se opplæringsloven § 4-5 tredje ledd. I denne prøvetiden kan både arbeidsgiver og lærling si opp avtalen uten samtykke fra fylkeskommunen.
Hvis lærlingen blir langvarig syk under læretiden, har ikke lærlingen krav på at lærebedriften forlenger læretiden utover den avtale tiden. Lærlingen risikerer derfor å måtte finne seg en ny lærebedrift for å få fullført læretiden, jf Rt-2015-1136.
Etter fullført læretid har ikke lærlingen krav på fast ansettelse. Hvis arbeidsgiver ved avslutningen av lærekontrakten lyser ut ledige stillinger, må lærlingen søke uten fortrinnsrett. Aml § 14-2 om fortrinnsrett for midlertidig ansatte gjelder ikke for lærlinger.
Her som ellers kan det gjelde egne regler i tariffavtale eller lokale avtaler mv som gir lærlingen bedre rettigheter enn det som følger av loven.
Hvis lærlingen blir ansatt i samme bedrift etter læretiden, så skal normalt læretiden regnes med ved ansiennitetsvurderingen ved nedbemanning. Det ble lagt til grunn i dom fra Bergen tingrett i sak om oppsigelse av to trykkere. Tingretten la til grunn at hele læreperioden skulle tas med i beregningen av ansiennitet.
Partene i arbeidslivet er enige om at lærlinger normalt skal være unntatt fra permittering som følge av redusert ordretilgang, med mindre virksomhetens aktivitet stopper helt opp. Bakgrunnen er at lærlingen er under utdanning og vil rammes hardere av permittering enn de fleste andre. I praksis er derfor hovedregelen at "lærlingen ikke skal permitteres før siste fagarbeider", og eventuelt kun i situasjoner hvor bedriften er helt ute av stand til å oppfylle opplæringsplikten.
Lærlinger omfattes normalt kun av arbeidskonflikt hvis det uttrykkelig fremgår av plassoppsigelsen, se HA LO-NHO § 3-2. Tanken er også her at bedriften så vidt mulig skal fortsette opplæringen av lærlinger på vanlig måte også under konflikt. Andre hovedavtaler har tilsvarende bestemmelser.
Lærlingene kan ikke påta seg annet arbeid eller oppgaver som før streiken/konflikten ble utført av streikende arbeidstakere. Her syndes det nok en god del på enkelte områder og Fellesforbundet har praksis for at oppsigelser etter Riksavtalen, som bl.a. gjelder for kokker og servitører mv, uttrykkelig omfatter lærlinger.
I norsk rett er det ikke gitt noen samlet fremstilling av lærlingers rettslige stilling. Mange andre spørsmål kunne vært behandlet, men det må utstå til en senere anledning.
- Eller som Hans-Christian, med et smil, noen ganger uttrykte det når vi ikke kom helt i mål med å løse alle spørsmål i noen store saker - «litt må vi etterlate til de som kommer etter oss også».
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
