Ved inngangen til året inviterte advokater som har profilert seg på arbeidsgiversiden til frokostseminar. Alle som hadde tid - og 1850 kroner til overs - kunne møte opp og få svar på spørsmålet i denne overskrift.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
Ved utgangen av 2019 har Høyesterett ikke behandlet noen saker om dette tema, men lagmannsrettene har avsagt fire dommer. Den siste dommen kom for noen dager siden, Agder lagmannsrett, og ble prosedert av Børge Benum, advokat i Fagforbundet. Dommen er ennå ikke publisert i lovdata, men saksforholdet var i korte trekk at en omsorgsarbeider i Tønsberg ikke kunne fortsette i stillingen på grunn av store helseutfordringer. Han fikk oppsigelse fra stillingen, men lagmannsretten kom til at oppsigelsen var ugyldig.
Lagmannsretten mente, i likhet med tingretten, at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ikke var oppfylt, og at kommunens HR-avdeling hadde forholdt seg for passivt. Det er formelt NAV som står for utprøvingen av arbeidsevnen, men dette fritok ikke kommunen for tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven. Kommunen burde vært mer aktiv i forhold til å undersøke mulighetene for lettere fysisk arbeid og andre passende stillinger i kommunen.
Den andre dommen er fra Agder lagmannsrett, i februar 2019 (LA-2018-20761). Saken gjaldt kommunenes oppsigelse av arbeidstaker som ikke lengre kunne jobbe som renholder. Oppsigelsen ble kjent ugyldig. Kommunen hadde ikke i tilstrekkelig grad forsøkt å omplassere kvinnen til annet arbeid i kommunen.
Den tredje dommen er fra Frostating lagmannsrett, i september (LF-2018-185451). Saken gjaldt en hjelpepleier som på grunn av helsemessige forhold ikke kunne fortsette i stillingen. Kommunen mente at hun ikke var kvalifisert for andre ledige stillinger i kommunen, og hun ble sagt opp. Lagmannsretten kom til at oppsigelsen var ugyldig.
Den fjerde dommen er fra Borgarting lagmannsrett, i oktober (LB-2019-74520). Saken gjaldt en montørleder som ble sagt opp på grunn av manglende kvalifikasjoner og mulighet for tilpasning til annet arbeid etter sykdom. Lagmannsretten fant, i motsetning til tingretten, at oppsigelsen var ugyldig.
Et felles trekk ved dommene er at de viser sviktende eller utilstrekkelig saksbehandling fra arbeidsgivers side. I alle dommene konkluderer lagmannsretten med manglende kartlegging av arbeidstakers kvalifikasjoner eller egnethet for andre stillinger, og svikt i det faktiske grunnlaget for oppsigelsene.
Vi gir normalt ikke enkle svar på vanskelige spørsmål. Hvis utfallet i dommene har betydning kan vi likevel konstatere at i 2019 ble resultatet 4-0, til arbeidstakersiden, og vi drister oss til et svar:
- «Det har i hvert fall ikke blitt enklere å gå til oppsigelse på grunn av høyt eller hyppig sykefravær etter nye dommer!»
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post