Tenk deg at du jobber i en bedrift, la oss kalle den Snart-konkurs AS, som ikke har betalt deg den lønnen du skal ha: Du har ikke fått overtidsbetaling, og det mangler i tillegg lønn for en god del timer. Når du krever å få riktig lønn, sier lederen din at du skal få pengene, i alle fall ganske snart. Bør du være tålmodig og vente, eller bør du få hjelp av din tillitsvalgt til å kreve betaling straks? Svaret er at hvis arbeidsgiver senere går konkurs, så kan lønnskravet være tapt. Lønnsgarantien dekker kun lønnskrav som er forfalt 12 måneder før konkursbegjæring ble sendt til retten. Du bør derfor handle raskt. LO advokat Andreas Van Den Heuvel gir deg her en kort veiledning.
Lønnsgarantiloven skal, som det står på nettsidene til NAV, sikre at du som arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag som du har til gode, men som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs. Se også NAVs nettsider.
Men lønnsgarantiloven inneholder noen viktige frister, og de er langt kortere enn for eksempel foreldelsesfristene (normalt tre år).
Disse fristene kan føre til problemer. Det er nemlig sånn at lønnskravet ikke må ha forfall lenger tilbake enn 12 måneder før den dagen begjæring om konkurs kom inn til tingretten (fristdagen) – og denne fristen er absolutt.
Hvis fristdagen for eksempel er 12. september 2019, kan du i utgangspunktet få dekket lønn som hadde forfall i perioden fra 12. september 2018 frem til fristdagen (det er også noen begrensinger i hvor mye som kan kreves dekket).
Feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og året før, dekkes også. Det betyr at hvis du har opptjent feriepenger i 2018, men som du ikke har fått utbetalt, må det etableres en fristdag senest 31. desember 2019 hvis du skal få dekket disse feriepengene.
Så da tenker du: Da er det vel bare å sende konkursvarsel og deretter begjære arbeidsgiveren konkurs! Her må vi få en fristdag så fort som mulig! Det er riktig tenkt, men så enkelt er det likevel ikke.
Når lønn skal kreves inn, er det to alternative fremgangsmåter: Den ene er å sende en forliksklage (ev. en stevning), og den andre er å sende konkursvarsel og deretter konkursbegjæring.
Tingrettene/Oslo byfogdembete vil bare slå bedriften konkurs dersom lønnskravet som danner grunnlag for konkurskravet, er klar og uimotsigelig forfalt gjeld, jf. konkursloven §§ 62 og 63. Hvis lønnskravet bestrides av bedriften, skal tingretten derfor avslå begjæringen om konkurs. Det samme gjelder hvis bedriften er betalingsdyktig (solvent). Begrunnelsen for dette er bl.a. at konkurs ikke skal misbrukes for å presse skyldnere, for eksempel arbeidsgivere, til betaling av tvilsomme lønnskrav for å unngå konkurs.
For krav som bestrides må det derfor sendes forliksklage. Kravet kan for eksempel være bestridt fordi det er uenighet om hvor mange timer arbeidstakeren faktisk har jobbet, eller det kan være uenighet om arbeidstakeren har en «ledende stilling», slik at hun i så fall ikke har krav på overtidsbetaling.
Men som mange har erfart kan det gå lang tid fra forliksklage sendes til klagen blir behandlet i forliksrådet, og en eventuell avgjørelse i forliksrådet kan bringes inn for tingretten. I mellomtiden kan Snart-konkurs AS ha blitt slått konkurs. Da hjelper det for alle praktiske formål ikke med en dom fra forliksrådet.
Men hva da med lønnsgarantiordningen? Da kan vel lønnskravet bli dekket av NAV Lønnsgaranti? Det er ikke gitt, for da er vi tilbake til fristene i lønnsgarantiloven: Lønnskravet må ikke ha forfall lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen, og feriepengene må være opptjent i samme år som fristdagen og året før.
Da er det bare å håpe på at fristdagen ligger tett nok opp til forfallstidspunktet for lønnen det kreves dekning for og tett nok opptil opptjeningen av feriepengene. Moralen er uansett at det er lite å tjene på å vente. Den som har utestående lønnskrav bør kontakte forbundet så snart som mulig og få bistand med inndrivelsen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post