Lønnstrekk krever forhåndsavtale, men er en standard klausul i arbeidsavtalen tilstrekkelig eller kreves det en egen avtale før lønnstrekket kan gjennomføres?
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
I henhold til aml. § 14-15 (2) c) kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn/feriepenger "når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale". Det er ikke uvanlig at arbeidsgivere inntar i arbeidstakernes arbeidskontrakter en generell bestemmelse om at arbeidsgiver ved feil utbetaling av lønn, eller etter andre vilkår, har rett til å foreta trekk i lønn ved senere lønnsutbetaling. Denne praksisen reiser spørsmål om slike bestemmelser i arbeidskontrakten er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Lovens ordlyd krever at det skal være inngått skriftlig avtale. AML § 14-15 (2) c) har som vilkår at den skriftlige avtalen må foreligge "på forhånd". Sterke hensyn taler for at lovens vilkår "på forhånd" må fortolkes slik at den skriftlige avtalen må inngås etter at det faktiske grunnlaget for lønnstrekket har oppstått og før lønnstrekket foretas. Det vil si at en generell bestemmelse i en arbeidskontrakt alene ikke vil oppfylle lovens vilkår fordi det må kreves at arbeidstakeren på tidspunktet for inngåelsen av den skriftlige avtalen kjenner til det faktum det inngås avtale om. Det vil si at loven må forstås slik at arbeidstaker ikke kan gi en blankofullmakt til arbeidsgiver i arbeidskontrakten til å foreta lønnstrekk for forhold arbeidsgiver mener gir grunnlag for lønnstrekk.
Lovens verneformål taler klart for en slik fortolkning av lovbestemmelsen. Sivilombudsmannen har i flere omganger gitt uttrykk for en slik lovforståelse. Daværende sivilombudsmann Arne Fliflet fant grunn til på eget initiativ å ta opp lovtolkningsspørsmålet i henhold til ombudsmannsloven § 5 og har redegjort for spørsmålet i Juristkontakt nr. 6/2001.
Sivilombudsmannens daværende uttalelse i den konkrete saken er SOMD 2001/22 (2001 s. 129) i Sivilombudsmannens årsmelding. I uttalelsen fremgår blant annet følgende: "Det sentrale vil etter mitt syn være at det foreligger et uomtvistelig samtykke før det foretas trekk i en arbeidstakers lønn. Dette innebærer at det må foreligge en avtale der det er klart at begge parter er innforstått med hva trekker gjelder. Som utgangspunkt vil jeg derfor anta at loven kun åpner for å gjøre trekk i lønn og feriepenger der avtale om dette er inngått i etterkant av feilutbetalingen. Avtalen om adgang til å trekke i lønnen blir dermed samtidig en erkjennelse av at det foreligger et krav og arbeidstakers samtykke i at kravet gjøres opp ved at det foretas trekk i lønnen. I de tilfeller der det foreligger skriftlige generelle forhåndsavtaler om adgang til å gjøre trekk i lønnen i forkant av feilutbetalingen, hvilket har vist seg er en relativt vanlig standard klausul innenfor det offentlige, mener jeg det er grunn til å anta at denne avtalen bare vil kunne danne grunnlag for trekk der det i tillegg foreligger en erkjennelse fra arbeidstakeren om at det foreligger et krav på arbeidsgivers hånd, jf også regelen i bokstav (e) om erstatningskrav. I tvistesituasjoner der det ikke er erkjent at det foreligger et krav på arbeidsgiverens hånd, vil en generell forhåndsavtale om trekk etter mitt syn ikke kunne gjøres gjeldende".
I juridisk teori har Holo/Fougner, i sin siste kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven (2018) side 791, hevdet at rettstilstanden er endret og det er vist til uttalelser i lovforarbeider, Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) s. 48-49. Her sier departementet at spørsmålet om eventuelle begrensninger i avtaleadgangen for lønnstrekk må utredes nærmere. Etter dette går ikke departementet inn i en diskusjon om avtaletidspunktet for lønnstrekk. Departementet imøtegår heller ikke sivilombudsmannens lovforståelse og foreslår ingen konkrete endringer av gjeldende rett. Rettstilstanden for så vidt gjelder tolking av AML § 14-15 (2) c) er altså ikke endret. Sivilombudsmannen har da også fastholdt sitt syn etter ovennevnte forarbeider i sivilombudsmannens uttalelse SOM-2017-256 der det blant annet heter: "Av forarbeidene......, fremgår at hensynet bak denne hovedregelen er å sikre at arbeidstaker mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forutsigbar. I tillegg er denne lovbestemte trekkbegrensningen ment å jevne ut styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i en konfliktsituasjon der det kan være tvist om arbeidstakers tilbakebetalingsplikt...... Like lite som en standardklausul i arbeidsavtalen som generelt slår fast at det skal være adgang til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger kan gi gyldig grunnlag for trekk i lønn, vil en slik standardklausul alene kunne anses som tilstrekkelig rettslig grunnlag for et tilbakesøkingskrav. Ombudsmannen er følgelig ikke enig i at x kommune hadde gyldig rettslig grunnlag for tilbakesøkingskravet i arbeidsavtalen til å..." Videre viser sivilombudsmannen i sistnevnte uttalelse til sivilombudsmannens ovennevnte uttalelse fra 2001.
Det foreligger ingen dommer som fullt ut avklarer lovtolkningsspørsmålet. Fra Høyesterett er likevel verdt å merke seg dommen inntatt i Rt. 1979, s. 665 som omhandler AML § 14-15 (2) e) der Høyesterett kom til at vilkårene i denne lovbestemmelsen ikke var oppfylt og at det ikke forelå grunnlag for lønnstrekk selv om det var inngått en skriftlig avtale om lønnstrekk etter at det anførte trekkgrunnlaget forelå. Dommen angir en streng fortolkning av lovens vilkår.
Dommen inntatt i Rt. 1984 s. 94 tydeliggjør at samtlige vilkår i § 14-15 (2) e) må være oppfylt for at arbeidsgiver skal ha adgang til lønnstrekk.
I en dom fra Larvik tingrett i 2008 fortolkes AML § 14-15 (2) slik at en bestemmelse i ansettelseskontrakten om at manko i kontantkassen kunne trekkes
i arbeidstakerens lønn ikke ga arbeidsgiver rett til å trekke den ansatte i lønn for manko som skyldtes tyveri av utenforstående.
I Ofoten tingretts dom av 08.09.2010 kom retten til at en skriftlig bestemmelse i arbeidskontrakten om adgang til lønnstrekk ved feilutbetalinger ikke ga arbeidsgiver rett til å foreta lønnstrekk for forhold arbeidstakeren ikke kjente til på tidspunktet for inngåelse av arbeidskontrakten.
I Vestfold tingretts dom av 02.07.19 kom retten til at en bestemmelse i arbeidskontrakten om at arbeidsgiver skulle ha adgang til å gjøre lønnstrekk ved feil lønnsutbetaling ikke oppfylte lovens krav til skriftlig avtale i den konkrete saken.
Den såvidt eneste dom der arbeidsgivers lønnstrekk er akseptert som berettiget på grunnlag av bestemmelse i arbeidskontrakten om adgang til lønnstrekk er en dom fra Oslo tingrett i 2010 med dissens fra en av meddommerne. Det var i saken foretatt feilutbetaling av mindre beløp som uomtvistet var feil og som ble oppdaget kort tid etter utbetalingen.
I påvente av dom fra Høyesterett har LO advokatene lagt til grunn den forståelse som følger av Sivilombudsmannens praksis. Dette er også i tråd med Gyldendals kommentarutgave til arbeidsmiljøloven (Johansen og Stueland) side 673 flg. Med andre ord er det ikke grunn for tillitsvalgte å akseptere lønnstrekk som kun er basert på generelle klausuler inntatt i arbeidsavtalen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
