I dag har 50% av arbeidstakere mulighet til å jobbe fra hjemmekontor og 53% av disse jobber ukentlig eller oftere hjemmefra hele dagen. 72% av arbeidstakere med noe hjemmekontor ønsker å jobbe hjemmefra minst en dag i uken, med en konsentrasjon rundt to dager i uken. Kilde: Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet 2022.
Med internettilgang, bærbare pc-er, nettbrett, smarttelefon og ekstra skjerm og tastatur m.v. installert hjemme, har samfunnsutviklingen gjort at hjemmekontor er fullt ut gjennomførbart og praktisk for svært mange arbeidstakere i Norge.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Solbergregjeringen sa i en pressemelding 7.4.2020 at ansatte på hjemmekontor fortsatt skal være sikret yrkesskadedekning i folketrygden, på samme måte som om de var på sin vanlige arbeidsplass. Ved en eventuell skade vurderes saken på samme måte som i alle andre yrkesskadesaker.
Yrkesskadedekning inntrer når arbeidstaker er «i arbeid på arbeidstedet i arbeidstiden» etter folketrygdloven §13-6 og den parallelle bestemmelsen i yrkesskadeforsikringsloven §10 med samme ordlyd og innhold.
Spørsmålet er om det virkelig er riktig at arbeidstaker skal være yrkesskadedekket på samme måte som om en arbeider på kontoret?
Dessverre er det langt mellom liv og lære. Etter loven, forarbeidene og Høyesteretts praksis skal det foretas en helhetlig vurdering med vekt på om en er «i arbeid», jfr Rt-2014-513 «Akedommen» avsnitt 28. Trygderetten har i praksis lagt opp til en streng linje der det oppstilles et krav om at man kun er yrkesskadedekket når hjemmekontor generelt er nødvendig og naturlig ut ifra arbeidets art. Fra 2013 ble praksisen innskjerpet ved å stille et tilleggsvilkår om en konkret «der-og-da» vurdering av nødvendighet den aktuelle skadedagen.
Dersom Trygderettens praksis skal legges til grunn, kreves det at arbeidstaker stiller seg selv spørsmålet om det er helt nødvendig og naturlig ut ifra stillingens art å være på hjemmekontor i dag? Eller bør jeg i stedet bør reise på kontorstedet og jobbe. Kan dette være riktig?
Trygderetten har pekt på at det er en lovgiveroppgave å endre loven for hjemmekontortilfellene, mens lovgiver legger opp til at grensene skal trekkes opp i rettspraksis. Det bør også gjøres da det er liten grunn for å endre på en lovgivning som forutsettes å være dynamisk, og fange opp samfunnsutviklingen. De såkalte bedriftsvilkårene og momentene/vilkårene om å være i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, kan føres tilbake til den første lov om yrkesskadeforsikring fra 1894. Samfunnsutviklingen som har funnet sted de siste 10-15 årene, der grensene for hva som skal forstås som «på arbeidsstedet», er ikke lenger er avgrenset i rom til fysisk arbeidssted. Den gamle sondringen mellom arbeid på ordinær arbeidsplass og/eller ambulerende arbeid (sjåfører, postbud, skogsarbeidere m.v.) passer ikke lengre når samfunns- og teknologisk utvikling har ført til mulighet for ,og i praksis til omfattende bruk av hjemmekontor i arbeidslivet.
Hålogaland lagmannsrett tvilte seg fram til manglende yrkesskadedekning i dom av 24.03.2023, og avgjorde under dissens at Trygderettens praksis måtte tillegges stor vekt. Saken gjaldt en fulltids organisasjonstillitsvalgt i Finnmark som startet dagen med rundt en times arbeid på hjemmekontor og skadet seg rundt kl. 09 om morgenen på vei til bilen for å reise til annet arbeidssted. Lagmannsretten kom til at vedkommende var «i arbeid» med kjerneoppgaver en times tid på hjemmekontor og skaden skjedde også «i arbeidstiden». Saken er anket til Høyesterett.
I påvente av rettsavklaring er spørsmålet – når er vi yrkesskadedekket på hjemmekontor?
Ordlyden «i arbeid» krever at arbeidstaker utfører arbeid i tråd med arbeidsoppgavene som følger arbeidstakers stilling. Det er ikke nok å ta en tilfeldig jobbtelefon eller sjekke epost, det må utføres arbeid og arbeidsoppgaver i nær tilknytning til jobben. Reiser arbeidstaker mellom arbeidssteder er han/hun ikke nødvendigvis i gang med konkrete arbeidsoppgaver, men er likevel yrkesskadedekket da arbeidet er påbegynt.
Blir en arbeidstaker utsatt for en ulykke «på arbeidsstedet», stilles det ikke noe krav om at ulykken har tilknytning til utføringen av arbeidsoppgavene, utgangspunktet er yrkesskadedekning. I forarbeidene er det uttalt at vilkåret også omfatter gjøremål som har nær tilknytning til det ordinære arbeidet. Høyesterett har godkjent akeulykke i forbindelse med et faglig seminar i regi av arbeidsgiver, jfr. Rt-2014-513 «Akedommen». Det ble lagt avgjørende vekt på at arbeidsgiver forventet deltakelse i akingen, selv om deltakelse ikke var obligatorisk. Formålet var å styrke teambygging blant seminardeltakerne, og skape positivt engasjement på seminarets faglige del.
Skader oppstått under handlinger som i hovedsak er utført i arbeidstakers egen interesse, faller utenfor yrkesskadedekningen.
Skader under ordinære lunsjpauser og toalettbesøk omfattes av dekningen.
Henting av privat post i postkasse faller utenfor dekningen, men blir arbeidstaker skadet på vei til å motta en pakke fra jobben sendt med budbil til arbeidstakers hjemmekontor, vil det omfattes av dekningen. Reiser arbeidstaker ut i lunsjpausen for å kjøpe lunsj i butikken, faller dette utenfor dekningen. En sak fra FinKN-2017-779 er illustrerende for grensedragningen; en arbeidstaker hadde hjemmekontor på hytta. Idet arbeidstaker skulle kaste arbeidsrelaterte papirer i en søppelkontainer i lunsjpausen, skled hun og skadet seg. Finansklagenemda kom til manglende yrkesskadedekning da ulykken ikke hadde inntruffet under utførelse av arbeid, og at det ikke forelå tilstrekkelig tilknytning mellom aktiviteten og arbeidstakers ordinære arbeidsoppgaver.
Helt siden første lovgivning om yrkesskadedekning fra 1894 har det vært et prinsipp om at reise fra hjem til første arbeidssted faller utenfor yrkesskadedekningen. Ved skade som oppstår på reise mellom arbeidssteder er hovedregelen motsatt – yrkesskadedekning. Dette er slått fast i for- og etterarbeider til lov og i flere dommer fra Høyesterett.
Samtidig må det kunne regnes som sikker rett at det er yrkesskadedekning fra hjemmekontor i enkelte tilfeller.
Lovens ordlyd og forarbeider sier ikke nærmere om hva som skal til for å være «på arbeidsstedet» i hjemmekontortilfellene. I forarbeidende skilles det mellom stasjonære og ambulerende virksomheter, hvor førstnevnte kategori omfatter arbeidstakere med fast arbeidssted.
Det oppstår spørsmål om «arbeidssted» omfatter hele boligen eller kun det rommet der arbeid på hjemmekontor utføres. I forarbeidene er arbeidsstedet for stasjonære virksomheter angitt å være den bygningen hvor arbeidet foregår. Det bør legges til grunn at hele boligen er «arbeidsstedet». Risikobetraktninger og sammenheng med jobbutførelsen er momenter i helhetsvurderingen, jfr eksempelvis TRR-2018-1793. Arbeidstaker falt på isen på vei mellom fast arbeidssted og parkeringsplass, og ble skadet. Yrkesskadedekning ble avvist da parkeringsplassen ikke lå innenfor bedriftens risikoområde, men parkeringsplassen var åpen for alminnelig ferdsel. Saken gjaldt heller ikke reise mellom arbeidssteder, men skade på vei hjem fra jobb.
Trygderetten har i kjennelser stilt opp et kriterie om at yrkesskadedekning på hjemmekontor er betinget av og nødvendig og naturlig ut i fra arbeidets art , og fra 2013 stilles opp et tilleggskriterie om en konkret «der-og-da»-vurdering på skadedagen. Det stilles spørsmål om denne praksisen er riktig. Den tar ikke opp i seg samfunnsutviklingen med stort omfang av hjemmekontorbruk i arbeidslivet og den teknologiske utviklingen fra en analog til en digital tidsalder. Internett, bærbare pc-er, nettbrett og smarttelefoner eksisterte ikke i 1973 da noen av de første Trygderettskjennelsene om hjemmekontor kom. Det stilles spørsmål ved om Trygderettens praksis knyttet til nødvendighetsvilkåret er foreldet. I tillegg spriker praksis, deler av den er fersk, den er ikke konsekvent og neppe langvarig.
Løsningen for yrkesskadedekning bør søkes i en helhetlig vurdering av de tre bedriftsvilkårene i sammenheng, med hovedvekt på vilkåret «i arbeid» og de momentene som Høyesterett har trukket opp. Det gjenstår å få en rettsavklaring av hva som skal regnes som «på arbeidsstedet» av Høyesterett. Inntil videre legges nok Trygderettens praksis til grunn både av staten og forsikringsselskapene.
Skjer skaden innenfor ordinær arbeidstid er vilkåret oppfylt. Fra 1.7.2022 legger hjemmekontorforskriften §1 opp til at arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gjelder. Det må likevel understrekes at hjemmekontorforskriften ikke har noen direkte betydning for spørsmålet om yrkesskadedekning, som avgjøres etter folketrygdloven og/eller yrkesskadeforsikringsloven.
Skader som oppstår før eller etter ordinær arbeidstid faller som hovedregel utenfor, med mindre det er forutsatt eller avtalt nærmere mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette er tilfellet i stillinger av ledende eller særlig uavhengig karakter, jfr aml §10-12 (1) og (2) ledd. Her kan det også oppstå avgrensningsspørsmål.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
