Den såkalte Samnanger-saken har fått mye oppmerksomhet. I saken ba kommunestyret et eksternt advokatfirma om å utrede mulighetene for søksmål med krav om erstatning mot en tidligere barnevernleder i kommunen for påført skade i anledning håndteringen av en barnevernssak. Advokatfirmaets konklusjon er at et slikt søksmål vil være forbundet med høy risiko for at kommunen vil tape saken. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvilke regler som regulerer ansattes erstatningsansvar på jobb.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Alle kan gjøre feil. Høyt arbeidspress og manglende opplæring kan noen ganger være forklaringen på at feil gjøres på jobb. Andre ganger har den ansatte ingen andre å skylde på enn seg selv. Noen yrker og arbeidsoppgaver har små feilmarginer, mens andre har større.
Arbeidsgiver står erstatningsansvarlig for skade som følge av feil som de ansatte gjør på jobb. Ansvaret omfatter skade som den ansatte påfører arbeidsgiver eller andre, eksempelvis bedriftens kunder. Dette følger av det såkalte arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1.
Arbeidsgiveransvaret gir trygghet for de ansatte. Samtidig er arbeidsgivers ansvar ikke ubetinget. Det utledes av loven at arbeidsgivers ansvar ikke omfatter feil som ligger utenfor en rimelig sammenheng med tjenesten. En arbeidsgiver vil eksempelvis ikke stå ansvarlig for skade som følge av at den ansatte i arbeidstiden utfører oppgaver i privat regi som ligger helt utenfor de arbeidsoppgaver som hører til bedriften. I slike tilfeller vil den ansatte alene stå ansvarlig. Derimot er det eksempler i rettspraksis på at arbeidsgiver også har stått ansvarlig for forsettlige og straffbare handlinger som begås av den ansatte i tjenesten, eksempelvis tyveri begått av en hjemmehjelp på jobb. Det er handlingenes sammenheng med tjenesten som er avgjørende for arbeidsgivers ansvar, ikke grovheten av de feil som begås.
Selv om arbeidsgiver står erstatningsansvarlig etter hovedregelen kan arbeidsgiver i enkelte tilfeller kreve tilbakebetaling (regress) fra den ansatte. Denne adgangen er regulert i skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 1. Det følger av lovforarbeidene at personlig ansvar for den ansatte først og fremst er aktuelt der den ansatte har utvist grov uaktsomhet eller har voldt skaden forsettlig (med vilje). I tilfeller hvor den ansatte har begått straffbare handlinger i tjenesten, vil arbeidsgiver typisk kunne holde den ansatte personlig ansvarlig.
Men selv i de tilfeller den ansatte kan holdes personlig ansvarlig, er det ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve at den ansatte erstatter (tilbakebetaler) det fulle tapet som har oppstått. Dette beror på en rimelighetsbedømmelse hvor det både skal tas hensyn til graden av skyld, den ansattes stilling og den ansattes økonomiske bæreevne. Utfallet kan derfor bli at den ansatte bare holdes delvis ansvarlig.
Oppsummert er gjeldende rett slik at det er rom for å gjøre feil, også feil som er uaktsomme og som de ansatte kan klandres for, uten at dette leder til personlig ansvar. For grove og forsettlige feil må derimot de ansatte være forberedt på et personlig ansvar helt eller delvis.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post