Når og hvem har krav på overtid?

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Må overtid være pålagt?

Overtidsbetalingen skal være minst 40 % tillegg av vanlig lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (11). Ved krav på overtid hender det at arbeidsgiver påstår at overtiden ikke var pålagt, og at man derfor ikke har krav på å få overtidsbetalt. Det er ikke helt riktig fordi man kan ha krav på overtid selv om arbeidet utover alminnelig arbeidstid ikke er eksplisitt pålagt. I Rt-1998-1357 uttalte Høyesterett at det er tilstrekkelig at overtidsarbeidet utføres i forståelse med arbeidsgiver, og dersom det foreligger en særskilt praksis eller sedvane er det heller ikke nødvendig at arbeidet er avtalt.

Det er videre sikker rett at en ansatt har krav på overtidsbetaling selv om overtiden er ulovlig. Er man omfattet av en tariffavtale/overenskomst bør man også sjekke om man har særskilte og bedre bestemmelser enn arbeidsmiljøloven for regulering av hva som vil være overtid.  

Hvordan vurdere om noen har en ledende eller særlig selvstendig stilling

De som har en ledende eller en særlig selvstendig stilling er unntatt de fleste av bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljølovens kapittel 10, også overtidsbestemmelsene, jf. aml. §§ 10-12 (1) og 10-12 (2). Men hvordan vurderer man om noen har en ledende eller en særlig selvstendig stilling?

Det klare utgangspunktet er at det er de reelle forholdene som er avgjørende for om man er omfattet av unntaket, ikke verken tittelen eller den formelle arbeidskontrakten. Som eksempler på stillinger som er ledende nevner forarbeidene avdelingssjefer, kontorsjefer, overingeniører og andre som har et større ansvar, og som selv må vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats, jf. Ot.prp. nr. 41 (1975–1976) s. 59.  

Hva skal videre til for at en stilling er å anse som særlig selvstendig slik at arbeidstakeren ikke har krav på overtidsbetaling?  Det som i alle fall er sikkert er at det ikke er tilstrekkelig at den ansatte kan kontrollere egen arbeidstid eller har fleksibel arbeidstid, jf. at dette er presisert i forarbeidene til loven, jf. Innst. O. nr. 18 (2005-2006) kap 6.5.2. Det fremgår også at unntakene om bla overtid gjelder for arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. For at en stilling skal anses som særlig selvstendig må den innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet og uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. 

Hva legger domstolene vekt på i sin vurdering av særlig selvstendig stilling

Når domstolene skal vurdere om en stilling er særlig selvstendig og arbeidstaker ikke har krav på overtid foretas det en vurdering av arbeidsforholdet i sin helhet. Man tar utgangspunkt i arbeidskontrakten og arbeidstakers reelle ansvar og selvstendighet i arbeidet. Har arbeidstaker stor frihet og selvstendighet i arbeidet taler dette for at det er tale om en særlig selvstendig stilling.

Dersom man må stemple inn/registrere arbeidstid er imidlertid dette er sterkt moment imot at unntaket kommer til anvendelse. Hvilken kontroll arbeidsgiver utfører over arbeidet vil også viktig ved vurderingen. Har for eksempel en arbeidstaker ansvar for innkjøp av utstyr og må få arbeidsgiver godkjenning for alle detaljinnkjøp tilsier dette at stillingen ikke er særlig selvstendig. En høy lønn kan også være et moment som taler for at det er en særlig selvstendig stilling, men dette vil likevel være et underordnet moment i totalvurderingen.