Vi har tidligere kritisert at Trygderetten i liten grad foretar en selvstendig prøving av NAV sine vedtak. NAV sine vurderinger og vedtak er i stor utstrekning basert på legeuttalelser. Legeuttalelser har, som andre bevis, ulik tyngde og kvalitet, og legenes uttalelser er ikke alltid uhildede. Vår erfaring er at NAV sin praksis i mange saker er uforsvarlig, og ikke oppfyller forventninger om rettssikkerhet som må oppstilles.
Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa.
Normalt ber NAV om erklæring fra nærmeste sykehus som besitter den nødvendige kompetansen. Men i noen saker bruker NAV også såkalte samarbeidende spesialister. Det kan reises spørsmål om hvor nøytrale slike spesialistvurderingene er når NAV har knyttet til seg spesialisten, og spesialisten har omfattende oppdragsmengde og bi-inntekter fra NAV.
NAV ser i en del saker bort fra spesialisterklæringer som NAV selv har innhentet, fordi NAV sin rådgivende lege har et annet syn enn spesialistlegen. Når det inngis klage eller anke, anfører NAV regelmessig at den rådgivende lege har særskilt erfaring med vurdering av trygdemedisinske spørsmål, og at uttalelser fra NAV sin rådgivende lege derfor må tillegges særskilt vekt. Problemet med dette er dels at rådgivende lege ofte ikke har korrekt spesialisering fra det aktuelle fagområde. Dette så vi eksempel for en tid tilbake da NAV brukte gynekolog for vurdering av nakkeskade. Et gjentagende problem er også at NAV sin rådgivende lege ofte ikke har undersøkt eller intervjuet skadelidte; uttalelsen er utelukkende tuftet på skriftlige dokumenter i saken. Skadelidte vil heller ikke oppleve en vurdering fra lege ansatt i NAV som nøytral og uhildet.
Yrkesskadeforsikringsselskapet innhenter ofte spesialistutredning for å ta stilling til krav i forsikringssaker. NAV har hjemmel i folketrygdloven § 21-4 for å innhente slik spesialisterklæring fra forsikringsselskapet, og det gjøres i mange saker. Dette er ikke urimelig. Det er kostnadsbesparende og det belaster helsevesenet mindre om man unngår dobbelt utredning av samme problemstilling. Her har vi imidlertid også sett en negativ utvikling. Tidligere vurderte trygdeforvaltningen erklæringer innhentet av forsikringsselskaper med et selvstendig og kritisk blikk, og det var ikke sjelden NAV selv innhentet ny erklæring og med et annet resultat. Nå legges erklæringer innhentet fra forsikringsselskap nærmest automatisk til grunn for NAV sine vurderinger og vedtak.
Dette er ikke uproblematisk, da forsikringsselskapet ofte ensidig selekterer og velger hvilken lege som skal skrive erklæringen. Selv om spesialistleger normalt har høy faglig integritet, kan også disse la seg påvirke av oppdragsmengde og betydelige bi-inntekter fra forsikringsselskapet. En høyt ansett og høyt kvalifisert sykehuslege, mye benyttet av forsikringsselskapene, har uttalt at han ikke likte å skrive spesialisterklæringer, men tok likevel oppdrag i nakkeslengsaker "som ledd i samfunnsmessig renovasjon". Selv om dette ble sagt i privat sammenheng, og muligens humoristisk ment, var spesialisten kjent for at skadelidte kom svært dårlig ut av erklæringene han skrev.
Praksisen der NAV bruker spesialistvurderinger innhentet av forsikringsselskap er ikke ny. Men i de senere år har NAV gått ett skritt lenger: NAV baserer også sine vurderinger og vedtak på uttalelser fra forsikringsselskapenes rådgivende leger. Dette er leger som står på lønningslista til forsikringsselskapet, og som mer har status som part i saken enn uavhengige og nøytrale leger. Deres rolle er egentlig å være selskapets kontrollege, som kan uttale seg om en spesialistvurdering holder mål. Spesialistvurderinger i egentlig forstand har rådgivende leger normalt ikke forutsetninger for å avgi. Legene har ikke undersøkt eller sett skadelidte, og de har ofte ikke den faglige spesialisering som saken krever.
Vi kan nevne et par eksempler der mangel på nøytralitet kommer fram: I en sak glemte saksbehandler i forsikringsselskapet å ta vekk en post it-lapp fra dokumentene som ble oversendt til skadelidtes advokat. Lappen var klebet på en spesialisterklæring som gikk i skadelidtes favør, og hadde en påtegning underskrevet av rådgivende lege: "Denne må vi torpedere!"
I et annet tilfelle gikk spesialisterklæringen i skadelidtes favør, og rådgivende lege spurte i sitt notat om man skulle akseptere kravet da man ikke hadde gode nok argumenter imot eller ta sjansen på prosess.
NAV sin bruk av rådgivende legeuttalelser fra forsikringsselskap er kritikkverdig. NAV synes ikke å ta inn over seg at det er åpenbare forskjeller mellom ordinære spesialistvurderinger innhentet av forsikringsselskapet og skadelidte i felleskap, og uttalelser fra selskapets rådgivende leger. NAV må også legge større vekt på de spesialisterklæringer som NAV selv har innhentet, og ikke avvise disse med henvisning til uttalelse fra egen rådgivende lege. Hvis NAV sin rådgivende lege mener at en spesialistvurdering er feil eller utilstrekkelig, bør NAV i det minste innhente en "second opinion" fra annen uavhengig spesialist. At NAV bruker spesialisterklæringer fra utenforstående som forsikringsselskapet har innhentet er i seg selv ikke kritikkverdig, men vi savner tidligere tiders sunne skepsis fra trygdeforvaltningen til erklæringer innhentet fra forsikringsselskapene.
Rettssikkerhet i offentlig forvaltning har også en økonomisk kostnad, og det er tvilsomt om mindre ressurser øker kvaliteten på saksbehandlingen. I den sammenheng bør det nevnes at Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i perioden 2015 til 2020 har gitt NAV budsjettkutt som tilsvarer over 500 årsverk.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
