Loven stiller meget strenge, men ikke umulige krav
Oppsigelse av sykemeldte arbeidstakere er en gjenganger, og på LO-advokatenes Facebookside har vi flere ganger behandlet dette tema. I forrige uke kom en ny dom som illustrerer forholdet mellom arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for videre arbeid og saklig oppsigelse ved langvarig sykdom.
Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa.
Oslo tingrett avsa dom av 8. januar. Saksforholdet var i korthet at arbeidstaker fra august 2014 100 % langtidssykemeldt frem til 18. november 2015. Deretter sammenhengende sykemeldt mellom 50 og 100 % frem til han ble sagt opp fra stillingen i januar 2019. Bedriften hadde tilrettelagt for at han kunne være i stilling ved å opprette enkle arbeidsoppgaver siden 2015.
Innledningsvis sier retten at arbeidsgiver må gjøre «betydelige anstrengelser» for å hjelpe arbeidstakeren. Det skal tilrettelegges «så langt det er mulig». Hvor langt arbeidsgiver plikter å strekke seg beror på en konkret vurdering av virksomhetens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers forhold må veies opp mot hverandre. Dersom det ikke viser seg mulig å tilrettelegge skal arbeidsgiver vurdere omplassering/overføring til annet arbeid, men arbeidsgivers plikt går ikke så langt som at det kan stilles krav om at det skal opprettes en helt ny stilling for den aktuelle arbeidstaker.
I dommen legger retten til grunn at arbeidstager i løpet av de siste 4-5 år før oppsigelsen hadde gjennomsnittlig sykefraværet på mellom 60 og 70 %, og at sykefraværet i sin helhet var begrunnet i kneplager.
Retten finner bevist at arbeidsgiver har tilrettelagt så langt det har vært mulig i disse årene og at det i saken ikke er fremkommet opplysninger som tilsier at det finnes mulighet for annet passende arbeid i virksomheten. Retten legger til grunn at det er svært dårlige utsikter til at han kan komme tilbake til opprinnelige arbeid. Han hadde bl.a gjennomført en ny kneoperasjon og var 100 % sykemeldt etter operasjonen og frem til tidspunktet for hovedforhandling, 9 måneder etter oppsigelsen.
I hele tilretteleggingsperioden hadde han utført oppgaver andre arbeidstakere kunne ha utført i innenfor ordinær arbeidstid. Arbeidsgiver var en relativt stor bedrift med god økonomi, men dette kunne etter rettens syn ikke innebære at selskapet var forpliktet til å opprettholde en slik ordning i all overskuelig fremtid.
Selv om oppsigelsen ville ramme arbeidstaker svært hardt fant retten at dette ikke kunne være avgjørende når det ikke ble ansett å være realistiske utsikter til at han kunne komme tilbake i arbeid, og oppsigelsen ble kjent gyldig.
Dommen er ikke rettskraftig pt, og det er ikke kjent om saken vil bli anket.