Forvaltningsloven fra 1967 er moden for revisjon. Det er et mål at ny forvaltningslov skal skrives på et språk som gjør loven enklere å sette seg inn i og enklere å bruk for så vel forvaltningen som for publikum. For advokater er det viktig å merke seg forslaget om å oppheve retten til å få dekket saksomkostninger dersom en klage fører frem. Dette kan få store negative konsekvenser også for LOs medlemmer.
Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med forslag til ny forvaltningslov. Forvaltningsloven har bestemmelser om saksbehandlingen i offentlig forvaltning og regulerer rettigheter som borgerne har i slike saker. Dette er altså en lov som har svært stor betydning for mange.
I 2015 ble det oppnevnt et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av gjeldende forvaltningslov og tilgrensende ulovfestet forvaltningsrett. Dagens lov er fra 1967, og er derfor moden for en revisjon. Resultat av utvalgsarbeidet ble en 803 sider lang utredning – NOU 2019:5. Utvalget ble ledet av professor Inge Lorange Backer, tidligere ekspedisjonssjef i Lovavdelingen.
Utvalget har lagt vekt på å lage en lov som ivaretar rettsikkerheten og tilliten til forvaltningen, og samtidig legger til rette for en god og effektiv saksbehandling. Utvalget uttaler at en velfungerende forvaltning er et sentralt bidrag i et demokratisk styresett. Målet har vært å gi loven en oppbygging og et språk som skal gjøre den nye loven så enkel som mulig å sette seg inn i, og enkel å bruke for både forvaltningen og også for publikum. Forslaget innebærer på mange områder en videreføring av reglene i dagens lov, og lovfesting av regler som tidligere har vært ulovfestet, men utvalget foreslår også endringer. Lovforslaget gir dermed en mer fullstendig regulering av forvaltningens virksomhet enn dagens lov.
Loven skal gjelde for alle forvaltningsorganer i staten, fylkeskommunene og kommunene. Videre skal private eller offentlige virksomheter som er organisert utenfor forvaltningsapparatet være omfattet av loven når de utøver offentlig myndighet.
Av det som er nytt i forslaget nevnes at utvalget foreslår en utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger innad i forvaltningen, også mellom forvaltningsorganer i staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette skal da skje innenfor de rammer personvernforordningen setter. Når det gjelder regler om inhabilitet foreslår utvalget at enkelte tilfeller som i dag som oftest fører til inhabilitet etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, skal lede til inhabilitet uten videre. Blant annet for de som har vesentlig økonomisk interesse i utfallet av en sak.
Reglene om klagebehandling videreføres i stor grad, men forslaget fremhever viktigheten av at klageinstansen har en organisatorisk plassering som gir den tilstrekkelig distanse til underinstansen. Dette skal sikre at klagebehandlingen er uavhengig, slik at det blir en reell to-instansbehandling av en sak.
Digitalisering er også et tema og det foreslås en helautomatisert saksbehandling der det egner seg.
Kravet til begrunnelse for enkeltvedtak er skjerpet i lovforslaget.
Det er videre fremmet forslag om å oppheve retten til å få dekket sakskostnader i forvaltningssaker dersom en klage fører frem. Endringen kan få store negative konsekvenser for LOs medlemmer og andre parter som ikke selv har ressurser til å opplyse og argumentere egen sak uten juridisk bistand.
LO er høringsinstans. Saken er sendt LOs forbund og høringsfristen er 2. desember 2019.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post